Fem myter om demens

Demens er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer i hjernen, som påvirker atferd og evnen til å huske, tenke, kontrollere følelser og utføre praktiske daglige aktiviteter.

Det er en vanlig oppfattelse at Alzheimers sykdom og demens er det samme. Det er ikke riktig. Alzheimers sykdom er imidlertid den vanligste årsaken til demens, og utgjør omkring 60 prosent av alle tilfeller med demens.

Det finnes mange andre årsaker til demens, blant annet vaskulær demens, frontotemporal demens, parkinsons sykdom med demens, huntingtons sykdom med demens, og Lewy-body demens.

Man kan blant annet også utvikle demens på bakgrunn av alkoholoverforbruk, hodetraumer, hjernetumorer eller infeksjoner.

Demens medfører kognitiv svikt med svekket hukommelse. Men det er ikke bare hukommelsen som blir påvirket.

Andre hjernefunksjoner, som planlegging, tenkning og abstraksjon, svikter som regel også, og fører til at personen med demens klarer seg mindre godt i hverdagen. For eksempel kan man ha vanskelig for å kommunisere og finne de riktige ordene, virke forvirret eller ha vanskelig for å planlegge og organisere, eller utføre oppgaver i hverdagen.

Det er også vanlig at den følelsesmessige kontrollen svikter, og personer med demens kan ofte bli mer irritable, følelsesmessige ustabile eller apatiske. Upassende oppførsel, paranoide ideer eller endringer i personligheten er ikke uvanlig.

Risikoen for å få en demenssykdom stiger med alderen, men også yngre mennesker kan få demens. Selv om demens hovedsakelig er knyttet til høy alder, er det ikke en del av den naturlige aldringen. Demens skyldes sykdom, ikke alder.

Det er vanlig at man med alderen av og til kan glemme hvor man har parkert bilen eller lagt nøklene. Demens gir mer alvorlige symptomer, og påvirker vår evne til å klare oss selv. Det kan være at man glemmer hvordan man betaler regninger, eller hvordan man lager en middagsrett man tidligere har kunnet trylle fram fra hukommelsen.

De fleste sykdommene som gir symptomer på demens kan ikke helbredes. I flere av tilfellene er det likevel behandlingsmuligheter som kan lindre symptomene og føre til bedring i en eller annen grad. Det er derfor viktig å avklare hvilken sykdom som har utløst demensen, slik at man kan legge en god plan for behandlingen.

Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utviklingen av demens. Likevel antar man at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging.

Lommelegen har tidligere snakket med Andreas Engvik, legespesialist i geriatri, forsker med doktorgrad i hukommelsestrening og forfatter av boka «Demensbrems». Han legger vekt på at hjernehelse handler om gode hukommelsesvaner og levevaner gjennom hele livet.

Han anbefaler et hjernesunt kosthold, begrenset alkoholinntak, gode søvnvaner, og fysisk aktivitet. I tillegg anbefaler han å dumpe røyken, og passe på syn og hørsel. Alle disse faktorene medvirker til å holde hjernen sunn.