Fem gode råd om arv og testament
Snakk med dine nærmeste om arv og testament, er oppfordringen fra advokaten. Og spesielt dersom du planlegger å gi testamentariske gaver utenfor familien.
Mange kvier seg for å snakke om arv og testament med sine nærmeste. Det gjør også at få vurderer testamentariske gaver som en del av arven de etterlater seg. Advokat Jacob Winderen Lindegaard ønsker å opplyse folk om at testamentariske gaver ikke bare er en fin gest, men viktige bidrag til samfunnet. Han oppfordrer alle til å snakke om testament og arv med sine nære.
– Vi bor i verdens beste land, og et av verdens rikeste også. Vi har en av verdens beste velferdsordninger, og dermed er sikkerhetsnettverket og velstanden vår stor. Det skulle egentlig bare mangle at vi klarer å etterlate noe både til de som er vårt hjerte nært, og samtidig noe til våre hjertesaker.
Det sier advokat Jacob Winderen Lindegaard i Brækhus Advokatfirma, som har spisskompetanse innen arv og skifte. Han sitter også i arveutvalget til holdningskampanjen Det gode testament, der flere organisasjoner har gått sammen om bevisstgjøring av arv og testamentariske gaver til ideelle organisasjoner.
Advokat Lindegaards viktigste budskap er å sørge for å være tydelig om man velger å opprette et testament, noe han mener flere bør gjøre.
– I Norge skriver rundt 10 prosent av oss testament. Vi henger langt etter andre vestlige land. For eksempel har godt over 40 % av den voksne befolkningen i Storbritannia skrevet testament.
Advokaten tror fraværet av norsk filantropi og giverglede til våre hjertesaker henger tett sammen med hvorvidt vi tar oss tid til å tenke over hva vårt ettermæle skal bli.
– I Storbritannia skriver 16 prosent av befolkningen testamenter som inneholder testamentariske gaver. Her i landet er tallet 0,4 prosent. Vi ligger så langt etter, men det henger også sammen med at altfor få nordmenn skriver et testament i utgangspunktet, påpeker Lindegaard.
Snakk med familien
Arveoppgjør kan ødelegge for mange familier. Sjansen for at vi selv eller noen vi kjenner kommer i konflikt med familien på grunn av et arveoppgjør er statistisk sett stor.
– Si fra til arvingene på forhånd om hva du planlegger, hva du vil etterlate til dem, og hva du vil gi tilbake til samfunnet gjennom dine hjertesaker.
Mange pårørende får vite at det finnes et testament først etter bisettelsen, og i noen tilfeller har folk allerede begynt å bruke pengene i hodet sitt. Det er urettferdig mot alle involverte, påpeker advokaten.
– Å få beskjed om at det er testamentert bort penger kan være veldig vanskelig for noen. Det er helt menneskelig, og handler ikke om at arvinger automatisk er griske. Vi lever i et samfunn hvor arv mellom familiegenerasjoner er noe vi tar for gitt. Vi sosialiseres til å tro at vi har rett på arv. Når det ikke skjer, er det fort gjort å tro at man har levd i vantro om en god relasjon til den avdøde, påpeker Lindegaard.
Han understreket at samtalen om arv, testament og fordeling derfor blir helt avgjørende og viktig, ikke minst for de menneskene vi er glade i, som skal være igjen etter at vi selv blir borte.
Det er spesielt fem ting Lindegaard trekker frem som viktige når man skal tenke rundt arv, testament og testamentariske gaver.
1. Hva er det vanskelige?
Dørstokkmila – å begynne å skrive. Mange tror, feilaktig, at det er vanskelig å skrive testament og at kostnaden ved å gå til advokat er høy. Det er jo riktig at det å kjøpe tjenester koster, men det er rimelig forsikring for å sikre at verdiene dine blir fordelt på riktig måte, og i henhold til ditt testament og «siste vilje».
2. Hva er formålet med testamentet?
Ta gjerne med en formålsbestemmelse i testamentet ditt. Det kan forklare den testamentariske viljen, og forhindre krangling og tvister i etterkant.
3. Tør å snakk om det – mor er mer enn bare mor, hun er også et menneske med kjærlighet for andre
At man har tanker for andre, kanskje dyr eller medmennesker med sykdommer eller i vanskelige situasjoner, skal man være stolt av. Det skal ikke skjules. Det skal være fint og givende å snakke om egne hjertesaker med familien.
4. Unngå konflikt ved åpenhet og inkluder alle i samtalen
Konflikter oppstår ofte ved usikkerhet. For livsarvinger handler kanskje usikkerheten om at de blir gjort «arveløse», eller om arven begrenses eller ikke. Har en arving mottatt et arveforskudd tidligere – og dette skal tas hensyn til – så bør det også være avklart. Det er en betingelse at mottakeren vet om et slikt vilkår for arveforskuddet nå etter ny arvelov, men etter gammel lov kunne giveren av arveforskuddet alene bestemme at verdien skulle trekkes fra på skiftet av dødsboet. Det var ikke krav om skriftlighet eller etterprøvbarhet etter gammel lov, og slike overraskelser har i mange skiftesaker medført krangling mellom arvingene.
5. Ikke legg opp til løsninger som ikke er gjennomførbare
Det vil bare skape konflikt. For eksempel verdsettelsen – som den overtakende arving vil mene må være lav, og de som kjøpes ut mener skal være høy. Det er altfor mange eksempler på at ønsket om at en arving skal overta familiehytta skaper konflikt og splid, fordi vedkommende ikke kan betale ut sine medarvinger. Er man usikker så kan det bestemmes at eiendom og annet skal selges. Da kan arvingene bevare de gode minnene fra stedet, uten en arvekrangel. Vær i så fall klar i begrunnelsen for et salgspåbud i testamentet ditt.
