Er muntlige avtaler like bindende som skriftlige?
ADVOKATEN: Avtalen om uskifte ble bare gjort muntlig, og da avtalen skulle gjennomføres nektet den ene parten at avtalen eksisterte. Hadde den muntlige avtalen noe verdi da?
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake hadde jeg besøk på kontoret av en ganske bitter og skuffet dame på 70 år – vi kan kalle henne Kari.
Hun fortalte følgende historie:
Hennes første ektefelle døde tidlig – som noen og femtiåring. De hadde da levet sammen i over 20 år – men fikk aldri barn. Begge hadde søsken og nevøer / nieser, men de prioriterte hverandre og hadde opprettet et gjensidig testament hvor de gjorde hverandre til enearvinger.
Da den første mannen døde arvet Kari alt og satt ganske godt i det økonomisk, blant annet med en fin leilighet, ingen gjeld og ellers romslig økonomi.
Da Kari var i slutten av femtiårene traff hun en ny mann – Per. Hun flyttet inn i hans leilighet og leide ut sin egen. Etter noen år som samboere giftet de seg.
Per hadde en datter fra sitt forrige ekteskap. Kari fikk raskt god og nær kontakt med Pers særkullsdatter og hennes barn. Da særkullsdatteren ble skilt falt det naturlig at hun flyttet inn i Karis gamle leilighet. Etter en stund ble leiligheten overført – uten vederlag – fra Kari til Pers særkullsdatter. Begrunnelsen var blant annet at det var enklere i forhold til skattereglene. For Kari var leiligheten en sekundærbolig og ga Kari høy formuesskatt. Hvis leiligheten på et senere tidspunkt skulle selges ut av familien ville det lønne seg mtp gevinstbeskatningen at særkullsdatteren oppfylte kravene om eiertid og botid.
De ordnet alt med overskjøting osv. på egen hånd, og de sørget samtidig for at Kari fikk skjøte på halvparten av Pers leilighet. Kari, Per og særkullsdatteren var enige om at hvis Per døde først skulle Kari få sitte med leiligheten i uskiftet bo.
Per døde først, og Kari ble enke for andre gang! Men oppgjøret etter Per gikk ikke som planlagt. Den tidligere så snille og nære stedatteren ville ikke undertegne på skjemaet om uskiftet bo, hun mente at hun aldri hadde lovet noe sånt, og krevde arven etter sin far. Uten samtykke fra særkullsdatteren ble det intet uskifte på Kari. Heldigvis hadde de litt sparepenger og med noe lån klarte Kari å løse ut den bortskjemte og utakknemlige særkullsdatteren.
Men særkullsdatteren var for grådig – og tenke ikke langt nok. Karis plan var å testamentere alt hun eide til stedatter og ste-barnebarn. Men stedatterens oppførsel gjorde at Kari endret sitt testament og lot alle sine verdier (herunder det Kari arvet etter Per) gå til sin slekt. Det var altså ikke noe sjakktrekk fra stedatterens side å tenke kortsiktig – og motsette seg uskifte.
I Kong Christian Den Femtis Norske Lov av 15. april 1687, Femte bok, i. Cap, 1, artikkel (!!) står det: «En hver er pliktig at etterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver». Loven gjelder fortsatt! Muntlige avtaler er altså i teorien like bindende som skriftlige, men i praksis har det liten verdi når den muntlige avtalen ikke kan bevises.
Per og Kari skulle ha fått på plass et skriftlig og ugjenkallelig forhåndssamtykke til uskifte fra Pers datter før de overførte Karis leilighet til henne.
