Eldre rammes av inkasso

Holdningen til gjeld er i endring. Fra 2008 til 2012 økte antallet inkassosaker for de over 65 år med nærmere 80 prosent.

Ekspertene snakker om «den nye pensjonisten» som stiller helt andre krav til livet enn tidligere generasjoner. Er det grunnen til at antallet inkassosaker for eldre har hatt en slik voldsom økning?

Tekst: Jenny Micko, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2014

Fra 2008 til 2012 økte antallet inkassosaker for de over 65 år med nærmere 80 prosent, et tall som ser ut til å gå opp ytterligere i 2013. Daglig leder i det uavhengige råd­givnings­selskapet Pengedoktoren, Agnes Bergo, tror at årsaken til det økende antallet inkassosaker blant eldre er sammensatt.

– Delvis skyldes det at man fra 2011 har fått muligheten til å ta ut pensjon tidlig. Mange velger å gjøre dette. Men når pensjonen tas ut tidlig, kanskje allerede fra fylte 62 år, blir utbetalingen lavere resten av livet. En lav pensjon som følge av tidlig uttak, er altså en del av forklaringen på problemet. Men den viktigste grunnen til økningen i inkassosaker skyldes at eldre ikke lenger er gjeldfrie når de går av med pensjon.

Bergo har drevet med økonomisk rådgivning i 25 år, og mener at det i løpet av de 25 årene har skjedd en merkbar forandring i mentaliteten til befolkningen, kanskje særlig blant de eldre.

Nye holdninger
– Forandringen er knyttet til holdningen til gjeld. Mens nesten-pensjonister for 25 år siden så det nærmest som en æressak ikke å ha gjeld når de sluttet å jobbe, møter jeg i dag pensjonister med både en til to, kanskje tre og i verste fall fire millioner i gjeld. Det kreves svært høy inntekt for å betjene en slik gjeldsbyrde. Og inntekten går alltid ned når man blir pensjonist. Jeg tror at en vesentlig grunn til at eldre hyppigere havner i inkasso-registrene, er knyttet til høy gjeld. Den aller beste og mest lønnsomme formen for pensjons­forsikring er å være gjeldfri den dagen man slutter å jobbe. Det er ikke entydig riktig, som mange tror, at «det lønner seg skattemessig» med gjeld.

INKASSO
Inkasso er et begrep for inndrivning av gjeld og fordringer som ikke er betalt innen forfall, og etter at du har mottatt purringer fra den opprinnelige fordringshaveren. Etter at en regning har gått til inkasso tilkommer gebyrer og renter på det opprinnelige beløpet du skylder. Før inkasso kan settes i gang, skal du etter kravets forfall ha fått skriftlig varsel fra inkassobyrået eller direkte fra kreditor. Du skal også ha fått en betalingsfrist på minst fjorten dager som du ikke har klart å overholde, før inkassotiltaket kan settes i verk. Når et krav er gått til inkasso, og fristen på fjorten dager har løpt ut, får du tilsendt en skriftlig betalingsoppfordring. Også denne har en frist på minst fjorten dager for å betale eller å komme med innsigelser mot kravet. Dette er siste frist for å komme med innsigelser mot kravet før rettslig inndrivning vil bli igangsatt.
Kilder: Finansportalen, Wikipedia, Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren

– Det finnes ytterligere en årsak; i dag unner vi oss ting og opplevelser «fordi vi fortjener det». Tidligere var det mer vanlig å spare til man hadde nok penger til det man ønsket seg, og så betalte man kontant, sier Bergo.

Historisk perspektiv
Professor i økonomisk historie Ola H. Grytten, mener også at noe grunnleggende har forandret seg når det gjelder eldre og økonomi.

– Pensjonistene har tradisjonelt vært en økonomisk sterk, ryddig og gjeldfri gruppe, men det er en mentalitet som er i ferd med å forsvinne. Det er en betenkelig trend som kan komme til å påvirke ikke bare individet, men også samfunnet. Både med hensyn til stabilitet i økonomien og i forhold til enkelte i den yngre generasjonen som ikke får den arven de har regnet med. Pensjonister har tidligere vært et stabiliserende element i økonomien. Det kan se ut til at det er i ferd med å snu seg.

Vær forsiktig med å ta opp gjeld. Unngå forbrukslån og kredittkortgjeld. I noen tilfeller kan det være greit å ta opp gjeld på boligen, men pass deg for flexilån. Med flexilån får du vanligvis låne opp til 80 prosent av boligens verdi. Hvis boligprisene faller kan du i verste fall måtte selge huset.

Hva er årsakene til at eldre tar opp mer i lån, og at flere går ut i pensjon med gjeld? Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea mener at dagens pensjonister på mange måter er annerledes enn før.

Større krav til livet
– Dagens pensjonister har et høyere forbruk, ­høyere standard og stiller større krav til innholdet i hverdagen enn foregående generasjoner. Det er dette vi prøver å fortelle til de som ennå har noen år igjen til pensjon, slik at de kan gjøre nødvendige justeringer i egen økonomi i dag og leve godt i fremtiden. Jeg vil anbefale å ta en grundig gjennomgang av egen økonomi. En god start er å gå igjennom kontoutskrifter for de siste månedene, og se om det er noe man kan luke ut. Noe som man egentlig ikke har så stor glede av. Utnytter du medlemskap og abonnementer i den grad at det kan forsvare prisen? Jeg vil også oppfordre til å bruke Strømpris’ sider på internett til å få oversikt over hvor du kan få en bedre avtale. Det kan være tusener å spare på å skifte leverandør av strøm, telefon og forsikring.

Mindre sparsommelige
– Spareiveren og respekten for gjeld, som man kan si kjennetegner «de som opplevde krigen», er redusert i generasjonen som nå kommer etter dem. På samme måte som at flere møter pensjonist­tilværelsen uten å ha betalt ned boliglånet, er det flere som har tatt i bruk kredittkortet og tidvis har et forbruk som overstiger inntektene. Jeg synes godt at man kan bruke noen av de verdiene som ligger saltet ned i boligen. Ingen skal ha dårlig samvittighet for ikke å overlevere en gjeldfri bolig til neste generasjon. Med den boligprisveksten vi har hatt blir det mer enn nok for mange arvinger. Men man skal som sagt sørge for at gjelden er på et riktig nivå i forhold til egen pensjon.

Kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet Tale Jordbakke, beskriver også «den nye pensjonisten» som har andre prioriteringer enn før.

– Dagens pensjonister er friskere, mer reiselystne og mindre sparsommelige enn deres foreldre var. Før møtte man pensjonisttilværelsen med oppsparte midler, og var dermed bedre rustet for å klare seg på en lavere inntekt. Det å gå inn i pensjonisttilværelsen med mye gjeld eller oppta nye lån som pensjonist kan være utfordrende, særlig når det i fremtiden er mer usikkert hva man kan forvente av egen pensjon. Dette er en utvikling som vi i Pensjonistforbundet ser på som bekymringsverdig, og vi oppfordrer myndighetene til å følge med på den og ta den på alvor.

Ta kontakt
– Hva bør en så gjøre hvis regningene hoper seg opp i postkassen. Agnes Bergo i Pengedoktoren forklarer at ærlighet varer lengst.

– Første bud er å handle lenge før regningen havner hos inkassobyråene. Får du problemer med å betale en regning, må du handle. Ta kontakt med kreditoren, det vil si den du skylder penger, og si det som det er: Jeg har litt problemer denne måneden, men kan vi lage en nedbetalingsplan? Hvis du i alle år har gjort opp for deg og vært en god kunde, vil du møte bare velvilje. Det vil bli laget en plan som passer deg. Ofte kan regningen bli splittet opp og betalt over flere måneder. Men du må selvsagt finne deg i å betale rente. Jo lengre du venter med å ta kontakt med kreditorene dine, desto mindre blir velviljen. Hvis du bare sitter der og lar være å betale, vokser problemene. Kreditorene gir seg aldri! De skal ha pengene sine, uansett hvor dårlig råd du har. Så poenget er å ta kontakt med en gang det butter. Da er muligheten for en hyggelig løsning størst.

Når skaden er skjedd
– Hva gjør man når skaden først har skjedd og kravet er gått til inkasso?

– Da må du se om det er noe du kan gjøre for å skaffe pengene. Har du formuesobjekter du kan selge – for eksempel en hytte eller en sølvtøy­samling? Kan du leie ut et rom i boligen? Kan du be barna om et lån med oppgjør i fremtidig arv? Her gjelder det å se på mulighetene før problemene vokser deg over hodet.

– Er det annerledes for pensjonister å ha økonomiske problemer, enn for de som er yngre?

– Ja, det er svært annerledes. De unge kan se frem mot en forventet og sannsynlig inntekts­økning. Pensjonen er det den er, og blir ikke høyere. Tvert imot – i dag har stadig flere arbeidstakere i privat sektor en såkalt innskuddsbasert tjenestepensjon. Den blir vanligvis utbetalt over ti år, og oftest fra man er 67 år til man er 77 år. Noen velger å ta den ut enda tidligere. Det betyr at man er en forholdsvis ung pensjonist når tjenestepensjonen tar slutt. Da er det gjerne bare folketrygden som er igjen, og den er ikke høy.

– Er det flere som søker hjelp hos Pengedoktoren nå enn tidligere?

– Pengedoktoren driver med pensjonsrådgivning og privatøkonomisk rådgivning. Selskapet merket stor pågang etter pensjonsreformen i 2011, da det ble mulig å ta ut pensjon allerede fra fylte 62 år. Daglig mottar selskapet henvendelser fra privat­personer som ønsker å få beregnet hvor høy pensjonen blir hvis de tar den ut tidlig i forhold til hvis de venter og arbeider lenger. Jeg er glad for at så mange søker rådgivning om dette, og ikke bare tar ut pengene. Mange velger å vente med å ta ut pensjonen når de ser regnestykket, avslutter Bergo.

Kilde: Lindorff