Eldre er yngre enn noensinne

Den første gruppen som ble undersøkt var 70-åringer født i 1901, og den siste gruppen som har fått helsen sin gjennomgått er de som er født på 50-tallet. Legen og professoren i psykiatri, Ingmar Skoog, leder studiene og har viet hele sin forskerkarriere til dem.

– Vi ser på alt fra biologiske til sosiale endringer, og det vi har kommet fram til, er at aldringen har endret seg radikalt de siste femti årene, sier Ingmar Skoog, som også er leder for Senter for aldring og helse, AgeCap, ved Göteborgs Universitet, og sitter i den svenske regjeringens forskningsråd for eldre.

Dobbelt så gode
I Ingmar Skoogs bok «70 är det nya 50” forteller han at dagens 70-åringer har en fysisk og intellektuell kapasitet lik den 50-åringer hadde for bare noen få generasjoner siden.

– På noen områder er 70-åringene dobbelt så gode i dag sammenlignet med for 40–50 år siden. På andre områder er de 30–40 prosent bedre. Det er en enorm forskjell. Vi har blant annet bedt de eldre om å gå så fort de kan og klatre opp på stoler, og den fysiske evnen har blitt utrolig mye bedre de siste 15–20 årene.

Bedre innenfor mange områder
Det som har overrasket Ingmar Skoog mest er nettopp at resultatene har blitt så mye bedre – og innenfor så mange forskjellige områder.

– Det er ikke små endringer som tilfeldigvis blir statistisk signifikante, men det er kjempestore endringer, sier han.

I boken tar han opp alt fra celleforandringer – hva som faktisk skjer i kroppen når vi eldes – til samfunnsendringer. Medisinske fremskritt har vært mange på 1900-tallet. Årgangen født i 1901 kunne ikke behandle infeksjoner med antibiotika før de var i 40-årene. Behandling av høyt blodtrykk ble ikke aktuelt før på 1960-tallet.

Lover og regler har endret seg, samt levekår og kostholdsråd. Andelen røykere har gått ned de siste tiårene, og sjansen for å overleve kreft er langt høyere. Det er altså mange årsaker til at vi har det bedre lenger i dag, men Ingmar Skoog tror at arbeidsforholdene har spilt en stor rolle for hvordan vi har hatt det gjennom tiårene.

– I dag blir vi ikke like utslitt når vi blir gamle. Sveriges storbyer hadde de dårligste levekårene i Europa tidlig på forrige århundre. Årgangen født i 1901 gikk inn i et hardt arbeidsliv da de var 14–15 år gamle. Først når de var i 20-årene fikk de åtte timers arbeidsdag, men med seks dagers arbeidsuke. Da de var 40 fikk de to uker ferie. Først i 70-årene ble lørdagene ledige, men de fikk knapt oppleve det. For hver generasjon har vi fått mer og mer fritid, og det har sikkert påvirket velværet vårt at vi har kunnet hente oss mer inn.

Vi bryr oss mer om helsen
Vi har også fått bedre arbeidsplasser, der vi i mindre grad utsettes for farlige kjemikalier, tunge løft og høye lyder som forårsaker hørselsskader. Vi mosjonerer mer i dag, spiser sunnere og bor bedre. Dagens 70-åringer bryr seg også mer om helsen sin enn eldre generasjoner gjorde, og er flinke til å følge rådene om kosthold og mosjon, forteller Ingmar Skoog.

– I dag ønsker man å holde tritt og gjøre det rette for helsen sin. Dagens 70-åringer er mindre deprimerte, har mer sex og drikker mer alkohol enn tidligere generasjoner, sier Ingmar Skoog og fortsetter:

– Dagens 20–25-åringer er derimot mer deprimerte, har mindre sex og drikker mindre alkohol. Jeg pleier å spøke og si at 20 er det nye 70, og 70 er det nye 20. At eldre i dag drikker mer alkohol er det eneste resultatet i studiene som kunne være litt bekymringsfullt.

Samtidig ser det ut til at eldre tåler alkohol bedre, noe som går imot alle regler. Det er ikke knyttet til like mye dødelighet for eksempel.

– Men for mye alkohol kan være skadelig, så på den måten kan alkoholinntaket være bekymringsfullt. At kvinner drikker mer alkohol skyldes hovedsakelig at kvinner i begynnelsen av århundret knapt drakk noe.

Trene både muskler og hukommelse
Hva er så nøklene til et lengre, friskere liv? I tillegg til 150–300 minutter med lett fysisk aktivitet per uke, god søvn og et allsidig kosthold med vekt på middelhavsdietten, understreker forskeren viktigheten av å trene både muskler og hukommelse.

– En av de tingene som går mest tilbake når vi eldes er musklene, og selv om det blir vanskeligere å trene opp musklene jo eldre vi blir, er det aldri for sent. Å holde hjernen i gang ved å trene på hukommelse, språk, lytte til musikk, gå på teater, lese bøker, løse kryssord eller legge puslespill er også viktig.

At vi er aktive lenger i dag skyldes ifølge Ingmar Skoog i stor grad at vi har sunnere blodårer, takket være medisinske behandlinger og bedre kosthold.

– Men det er viktig å sjekke om man har høyt blodtrykk, diabetes, høye kolesterolnivåer eller hjerteflimmer, som ikke alltid gir symptomer.

Til slutt, men ikke minst, understreker forskeren viktigheten av sosiale kontakter og meningsfulle aktiviteter.

– Det er viktig å ha venner. Vi er flokkdyr, og det er det som har gjort at vi har overlevd. Og så må man beholde nysgjerrigheten sin! Jeg merker ofte når jeg ser på personer som er 95–100 år, at de er veldig nysgjerrige, fortsetter han.

Største endring er hos kvinner
Selv personlighetstrekkene til 70-åringene har endret seg. Ingmar Skoog beskriver det som at vi er mindre nevrotiske i dag, at vi ser mer positivt på ting, ikke blir like lett irriterte, og kan håndtere stress bedre. Den største endringen har skjedd hos kvinnene. Faktisk er forbedringen innenfor alle områdene til H70-studiene størst hos nettopp kvinnene.

– Synet på kvinner har endret seg de siste femti årene. Kvinnerollen før var antakeligvis veldig skadelig, og den økte nok risikoen for depresjon og andre sykdommer. Kvinner har kommet mer ut i arbeidslivet siden 1970-tallet og har egen økonomi. Det var stressende å være kvinne i første halvdel av 1900-tallet, og det tror jeg har påvirket. Det er ikke helt likestilt i dag, men det er mye mer likestilt enn det var for femti år siden. Forbedringen er større hos kvinner i alt fra blodtrykk og hjerte- og karsykdommer til hvor mye sex man har, sier Ingmar Skoog.

Vi må jobbe lenger
At 70 er det nye 50, hva kan det bety? Skal vi jobbe til vi er 85?

– Akkurat nå er hver femte svenske over 65 år. I løpet av de neste 30 årene vil vi nok øke til omtrent hver fjerde, og ved neste århundreskifte vil hver tredje person være over 65 år. Så det betyr at vi må jobbe lenger for at samfunnet skal fungere. Hvis personer innenfor mangelyrker, som leger, sykepleiere og lærere, kan jobbe lenger, er det veldig bra for samfunnet. De vil ha lang erfaring og samtidig god intellektuell og fysisk kapasitet. Kanskje vil vi få et bedre samfunn hvis vi har veldig aktive 75–80-åringer.

Ingmar Skoog merker også at holdningen blant eldre har endret seg. Før var man glad hvis man hadde en god pensjon. I dag ser man frem til at den store ferien skal begynne. Forskning viser at årene mellom 65 og 75 er en lykkelig tid for mange.

– Og det vi ser i forskningen er at den øvre grensen for dette, det vi kaller den tredje alderen, går høyere og høyere opp i alderen. De friske årene i livet øker, og de syke ser ut til å minske. Det er veldig positivt, avslutter Skoog.