Du blir ikke lykkeligere av lykkepiller

Antidepressiva er en fellesbetegnelse på medikamenter som brukes mot depresjon. I 2017 ble det skrevet ut slike medisiner til nesten 130.000 personer over 60 år. Kvinner får oftere resept på antidepressiva enn menn.
Noen år tidligere konkluderte en gjennomgang av sju studier med i alt 803 deltakere, alle over 60 år, at det er usikkert om langtidsbehandling med antidepressiva er fordelaktig ved depresjon hos eldre. Det kan se ut som om medisinene har en effekt det første året, men at de over tid mister virkningen.

– For antidepressiva, som for alle former for medikamenter vi leger skriver ut, er det viktig å vurdere både hvem som vil ha nytte av å bruke medisinen og hvor lenge den skal brukes. Ukritisk og langvarig bruk av antidepressiva kan ha negativ virkning, bekrefter forskningsleder Sverre Bergh. Han jobber ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, Sykehuset Innlandet.

Ved første gangs depresjon er det vanlig å fortsette behandlingen seks til ni måneder etter at symptomene er borte.
– Ved en vedvarende alvorlig depresjon vil det gjerne være snakk om mer langvarig behandling. Det viktigste er at legen er nøye og bevisst i sin evaluering før og under behandlingen. Ser vi ikke effekt av medisineringen, må dosen trappes ned. Med antidepressiva er det også viktig å øke dosen forsiktig. For store doser eller brå medisinkutt er uheldig, forklarer Bergh.

Overvurdert?
Antidepressive medikamenter blir ofte kalt «lykkepiller», noe som er misvisende. Medisinene gjør deg nemlig hverken oppstemt eller lykkelig. Hensikten er at de skal normalisere stemningsleiet, altså at du skal føle deg mindre nedstemt.

I mer enn tretti år har man vært klar over at legemidler kan ha en positiv effekt ved alvorlige depresjoner. Problemet med behandlingen med de tidlige medikamentene, såkalte trisykliske antidepressiver, var at bivirkningene var svært plagsomme.

I de nyere gruppene antidepressiva såkalte SSRI og SNRI-preparater, har man forsøkt å spisse effekten slik at de virker på serotonin- og/eller noradrenalin-nivået i hjernen uten å påvirke alle de andre stoffene som også er viktige for normal hjernefunksjon.

Ny forskning kan imidlertid tyde på at effekten av disse preparatene kanskje har vært overvurdert. Det finnes etter hvert mange forskningsrapporter som konkluderer med at effekten er beskjeden. Enkelte mener at antidepressiva ikke er bedre enn narre-medisin (placebo).

Fakta om antidepressiva
- SSRI, SNRI og lignende medikamenter brukes mot depresjon. Antatt virkemåte er å øke mengden av eller følsomheten for nevrotransmitterne serotonin og/eller noradrenalin i hjernen.
- SSRI er forkortelse for selektiv, serotonin reopptaks inhibitor (=hemmer). SNRI står for selektiv noradrenalin reopptakshemmer.

Ny anbefaling i 2011
Ny kunnskap om at høye doser SSRI-medisiner kunne forårsake hjertearytmier, førte til at Statens legemiddelverk i 2011 anbefalte leger å utskrive lavere doser til eldre.

En sammenligning av hvor mange over 60 år som fikk utskrevet antidepressiva og hvor mange som var innlagt for hoftebrudd mellom 2005 og 2010, viste at nærmere fem prosent av hoftebruddene kunne settes i sammenheng med bruk av legemidler mot depresjon.

– Hoftebrudd blant eldre som bruker SSRI-medikamenter, er enda mer utbredt enn vi hadde trodd. Medikamentene kan ha god effekt, men også uheldige bivirkninger.
Det uttalte lege og forsker Marit Stordal Bakken ved Universitetet i Bergen og Kavli forskningssenter for aldring og demens ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, til forskning.no.

Forskningsleder Sverre Bergh mener individuell dosering er vesentlig.
– Langsomhet er et nøkkelord i behandling av mennesker som har levd en stund. En gammel kropp har en langsom utskilling av medisiner. Derfor er det viktig å ikke bruke for høye doser. Samtidig vil riktig dosering variere fra person til person, og det kan ta tid å finne den rette balansen.

IKKE LYKKEPILLER. Antidepressiva må ikke brukes ukritisk og over for lang periode.

Plagsomme bivirkninger
– Hvem bør være forsiktig med å bruke antidepressiva?
– Antidepressiva har en del bivirkninger som munntørrhet og kvalme, så ved milde depresjoner vil samtaleterapi og miljøterapi være å foretrekke. Bruker du mange ulike medisiner, vil SSRI-preparater kunne forsterke effekten av disse – for eksempel blodfortynnende medisiner. For å oppnå best mulig resultat kreves det derfor et tett samspill med den legen som behandler deg. En depresjonsdiagnose bygger jo på symptomer som pasienten har. Eldre har ofte litt annen type depresjon enn yngre, som for eksempel skyldes en skade i blodkar i hjernen, såkalt vaskulær depresjon. Depresjon kan også være knyttet til demens.

Bergh uttrykker bekymring for ukritisk bruk av antidepressiva til de eldste.
– Jo eldre personen er, desto mer øker bruken av antidepressiva. Det kan tyde på at den eldste gruppen blir medisinert i stedet for å få andre behandlingstilbud. For eksempel at en åtti-åring med en moderat depresjon får piller i stedet for tilbud om samtaleterapi.

I sykehjem er bruken av antidepressiva også økt de siste ti årene.
– Det kan være positivt dersom disse medisinene erstatter antipsykotika. Ofte kan det være vanskelig å vurdere depresjonsgrad hos en person som er dement – ettersom demens kan både utløse og forårsake depresjon. Igjen er en grundig vurdering av lege viktig, understreker Sverre Bergh.

Informer legen
Depresjon og angst er ikke uvanlig i eldre år. Noen ganger er dette koblet mot andre lidelser som hjerte-kar sykdommer, kreft og stoffskiftesykdommer. Derfor er det viktig at legen blir informert om tidligere sykdommer og medisinbruk.

Kilder: nhi.no, psyknytt.no, forskning.no