Dråper i underbuksen
Etterdrypp er et vanlig, men sjenerende fenomen blant mange menn. Nå deler overlegen en helt medisinfri teknikk som fjerner problemet.
At det kommer noen dråper i underbuksa etter et toalettbesøk, kalles gjerne etterdrypp.
Lekkasjen rammer først og fremst eldre menn, men også yngre menn kan oppleve den fuktige etterdønningen.
Men fortvil ikke. Det finnes en enkel metode som gjør at du kan bli kvitt de sjenerende flekkene uten å måtte ty til verken medisiner eller kirurgi, skal vi tro overlege og førsteamanuensis ved Karolinska Institutet, Lars Henningsohn.
Han forklarer at etterdrypp er det vanligste symptomet fra de nedre urinveiene og at dette er noe som rammer rundt 50 prosent av alle menn.
– Litt under halvparten av dem som rammes, opplever symptomene som plagsomme – og da finnes det hjelp.
Tre kategorier
Plager fra de nedre urinveiene kalles LUTS (lower urinary tract symptoms), og deles inn i tre kategorier:
- Symptomer under selve vannlatingen (for eksempel svak urinstråle).
- Symptomer i direkte tilknytning til vannlating (for eksempel etterdrypp).
- Symptomer under urinlagring (for eksempel sterk trang til å tisse).
– Hos menn skyldes etterdrypp det lange og relativt svake urinrøret. Når man er ferdig med å tisse, blir det ofte igjen en liten mengde urin i urinrøret. Denne urinen kommer ikke ut fordi det mangler sterk muskulatur rundt urinrøret, sier Henningsohn.
Når man så reiser seg opp fra toalettet, begynner den gjenværende urinen å renne ut gjennom urinrørsåpningen – enten på gulvet, i undertøyet eller buksen, forklarer overlegen.
– Noen ganger kan det bli en ganske stor, våt flekk, og det er selvsagt lite hyggelig.
Urinrørsmassasje
Løsningen på problemet? Urinrørsmassasje, også kalt uretramassasje. Overlegen forklarer:
– For å bli kvitt urinen som blir igjen i urinrøret, bør man massere urinrøret fra området under pungen/foran endetarmsåpningen og fremover mot urinrørsåpningen, til det ikke kommer mer urin.
Voilà! Symptomene er borte – og man har hjulpet seg selv uten medisiner eller operasjon.
Dette bør du imidlertid ikke gjøre:
– Å riste eller dingle penis frem og tilbake for å bli kvitt urinen i urinrøret fungerer som regel dårlig, og fører ofte bare til at urin havner andre steder enn i toalettet – noe som sjelden blir satt pris på av den som skal gjøre rent.
Vanlige typer inkontinens
De vanligste typene urinlekkasje er urge-inkontinens og etterdrypp.
Urininkontinens betyr ufrivillig urinlekkasje. Tilstanden forekommer i flere ulike former avhengig av årsak:
– Stressinkontinens: Små mengder urin kommer ved latter, hosting, nysing, løfting eller plutselig bevegelse
– Urgeinkontinens: Behovet for vannlating oppstår brått og uten foranledning
– Overflowinkontinens: Blæren er overfylt (tømmes ikke skikkelig) og dette fører til små og hyppige urinavganger, og lekkasje utenom vannlating
– Refleksinkontinens: Urin begynner automatisk å dryppe når blæren blir full
– Plagene skyldes i de aller fleste tilfeller godartet forstørret prostatakjertel, men kan også skyldes ryggmargsskade, nevrologisk sykdom som multippel sklerose, infeksjon eller kreft (blærekreft eller prostatakreft). Ikke nøl med å oppsøke lege ved irriterende plager.
Kilde: NHI
– Hva er ditt beste råd til menn som sliter med etterdrypp?
– Man bør ikke stresse når man er på toalettet for å tisse. Opplever man at man tisser best stående, bør man stå og tisse (omtrent halvparten av alle menn tømmer blæren best stående). Tisser man sittende, bør man la vannlatingen ta den tiden det tar, helt til man er ferdig.
– Når menn avslutter en vannlating og lukkemuskelen kniper igjen, vil det normalt alltid være noen dråper igjen i urinrøret nedenfor lukkemuskelen, forklarer overlege og urolog Erik Haug ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Bergen.
Han sier at litt etterdrypp er vanlig hos alle menn, men at større mengder lekkasje eller problemer med vannlating bør utredes av lege.
– Hyppig eller dårlig vannlating som påvirker livskvaliteten, skal følges opp med et symptomskjema og en vannlatingsliste hvor man måler mengde og antall ganger i døgnet man tisser. Dette er grunnleggende utredning for både kvinner og menn.
Små dråper anses som helt normalt og ufarlig, presiserer Haug.
Selv om det er dårlig dokumentert om menn bør stå eller sitte når de tisser, mener overlegen det vil være best for husefreden om mannen setter seg ned.
– Nei, du blir ikke mindre mann av å sitte og tisse, legger han til.
For deg som foretrekker å stå oppreist forklarer han hva som kan gjøre strålen mer treffsikker.
– En del menn er ikke klar over at urinåpningen er spalteformet nettopp fordi det skal være lettere å styre strålen. Derfor skal menn trekke forhuden litt tilbake når de tisser, noe som gir en presis stråle lik når man klemmer på hageslangen. Gjør du ikke det, vil du oppleve mer turbulens i urinen og en upresis dusjstråle.
Dette er normal vannlating
- De fleste voksne har cirka fire-sju vannlatinger i døgnet, forutsatt at man drikker rundt 1500-2000 milliliter hver dag.
- Normalt vil blæren gi beskjed til hjernen om normal tissetrang når det er cirka tre desiliter i blæren. Dersom man ikke går på toalettet da vil man etter hvert få stadig sterkere vannlatingstrang.
- Det anbefales at man tisser på volum mellom to og en halv desiliter og fire desiliter.
- Under vannlating skal blæren trekke seg sammen og tømme seg mens lukkemusklene i urinrøret skal slappe av og holde seg åpne helt til blæren har tømt seg.
Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom
