Det ukjente Tenerife
Kan det være noe nytt å si om Tenerife? Alle har hørt om ferieøya som har sommer hele tiden og seks millioner turister årlig. En øy med overbefolkede strender og billig alkohol.
Tekst: og foto: Nina Kraft
Første gang publisert i VI OVER 60 november 2011
Det er også sant hvis du holder deg til kjempestrendene Playa de las Américas og Los Cristianos sør på øya. Men du skal ikke langt før du finner knøttsmå, helspanske landsbyer som sjelden har fremmedfolk på besøk.
Vennlig verdighet
Selv om navnet Arico Nuevo gir inntrykk av detmotsatte, er husene her fra 1700- og 1800-hundretallet. Lokalbefolkningen ser ikke stort yngre ut.
De små hvitkalkede husene har palmehager og atriumer som vender bort fra gaten og stengte skodder. Butikker er ikke å se. En hvithåret dame med lyseblå frotté morgenkåpe skotter ut gjennom et vindu. Hun åpner gjerne tillitsfullt døren og lar deg kikke inn i en stue med krusifikser, plastblomster og papegøyebur. Plutselig er du milevis unna paraplydrinker og hektisk uteliv. Innbyggerne er opptatt av familie, tradisjon og religion. Døgnrytmen er bedagelig og behagelig.
– Lokalbefolkningen har ofte aldri vært i Spania, eller «La Peninsula» som de kaller det. Noen har aldri vært på en annen kanariøy, sier den norske kunstneren Bente Tønnessen. Selv har hun besøkt øya over 20 ganger og finner stadig ny inspirasjon i landskapet.
Magiske farger
– Fargene i naturen på Tenerife er helt forskjellig fra hjemme. Grå- og sortfargene har mye rødbrunt og fiolett i seg. Jeg har utsmykket et helt rom på Refsnes gods med oljemalerier og akvareller bare fra Masca, forteller Tønnesen. Masca er en minilandsby som klynger seg til en fjellside på vestsiden av øya. Veien dit er minst like dramatisk som Trollstigen i Romsdal. Tåkeskyer seiler forbi i full fart, det ser ut som om de høye fjelltoppene stiger ut av store, hvite dyner.
Helt oppe på fjellet minner strenge farger og merkelige fjellformasjoner om spansk kunst. Her og der kan du skimte noe som minner om Goyas svarte epoke, andre steder er de mettede rødbrune fargene som tatt ut av de nonfigurative bildene til Antoni Tápies.
Tenerife har flere klimasoner. Du sitter i bilen og ser temperaturmåleren på dashbordet stige eller synke med flere grader i minuttet. Vulkanen Teide er 3.718 meter høy, og du kan se den snøkledde toppen fra nesten hvor du befinner deg på øya. På høyfjellet er temperaturen ofte nede i seks eller sju grader. Ved kysten kan det samme dag være mellom 18 og 22 grader.
En surrealistisk øy
Den franske sjefssurrealisten André Breton kalte i 1935 Tenerife en surrealistisk øy. Ved Teide ser det ut som et månelandskap. I bakkene rett nedenfor dyrkes tomater, poteter, sitrusfrukter, vin og urter på ørsmå jordlapper. Her er det fortsatt vanlig å dyrke sin egen mat. Bananplantasjene lenger nede mot kysten minner om at Tenerife engang var kjent for produksjon av søte, små bananer som dronning Victoria var begeistret for.
Små steinhus i hvitt, oker, rust og kobolt ligger som legoklosser i heier og åssider. De fattigste husene i den lille husklyngen La Vega rett innenfor den mellomstore industribyen Icod de los Viños har callaliljer plantet utenfor. Du finner også vill blomkarse, lavendel, ville tomatfargede, lysoransje valmuer og slyngplanter med svære, blå blomster. Mellom plantene flyr sommerfuglene som Tenerife er kjent for, og biene summer. Tenerife produserer 15 typer honning. Slanger og veps finnes ikke.
Den vakreste byen
Tenerife har flere mellomstore byer. La Laguna har et historisk sentrum fredet av Unesco. Husene er i spansk kolonistil og er fra 1500- til 1700-tallet. Vakrest er kanskje lille Garachico. Byen ble nesten utslettet, men gjenoppbygd, etter Teides utbrudd i 1706. Kirkeplassen der er et godt sted å sitte og se på livet i solnedgangen. Men sørg forå komme i tide, solen synker raskt i havet så nær ekvator.
I påsken er det prosesjoner i alle byer og landsbyer. Prosesjonen i Garachico er blant dem som vekker mest oppsikt. Med stort alvor og til mollstemt musikk skrider hele befolkningen gjennom gatene bærende på statuer av helgener og Jomfru Maria.
Folkefesten i Icod de Los Viños er nesten uten turister. Hver minilandsby eller husklynge i åsen ovenfor byen deltar; de fra Santa Barbara bærer på enorme, fargerike frukter og grønnsaker. De mannlige innbyggerne fra La Guancha bærer flere meter lange greiner og er kledd i skinnfiller for å hedre guanchene, Tenerifes urbefolkning.
Til slutten av det 15. århundre, da de spanske erobrerne kom, var Tenerife i steinalderen. Guanchene hadde ikke oppfunnet hjulet og kunne ikke navigere på havet. Ingen vet hvordan de i sin tid kom til øya. Vidløftige teorier er blitt lansert. Noen mener at Tenerife er restene av det mytiske sunkne kontinentet Atlantis. Andre at guanchene er etterkommere av berbere eller langveisfarende nordboere. Mumiene de har etterlatt seg viser at urbefolkningene ofte var høye og lyse.
Thor Heyerdahl mente at guanchene kom med sivbåter fra Latin-Amerika og påpekte at de bygde pyramider som i Peru og Polynesia. Museet i Güimar er et must for de som er frelst på Heyerdahl.
Ikke bare idyll
Selvsagt er ikke alt på Tenerife en eneste stor Kardemommeby. For drøyt 40 år siden kunne bare halve befolkningen lese og skrive. Analfabetisme finnes fremdeles. Etter finanskrisen er mange nervøs for turistnæringen, som står for 60 prosent av inntektene til landet. Arbeidsledigheten blant unge er stor, eiendomsmarkedet har sunket somen stein og byggebransjen gått i stå. Likevel er gjestfriheten stor. Juan Jesus, som dels er gartner og altmuligmann i et hus eid av utlendinger og dels arbeidsledig, byr gjerne på gratis hjemmelaget rosévin fra eget jordstykke og paella med selvfangede skalldyr.
– Det er bare sånt man gjør, synes Juan Jesus.
Kanskje er han typisk for Tenerifes befolkning. En meningsmåling for få år siden viste at 81 prosent av befolkningen på Tenerife oppfatter seg som lykkelige.
Sol og karneval
Angeles Rodriguez Gonzales (46), som soler seg på stranden, er en av dem. Nå gleder hun seg til karneval i Los Gigantes dagen etter.
– Karnevalene på Tenerife er like bra som i Rio! Franco forbød karneval på La Peninsula i 40 år, men ikke her, sier hun.
Hvert lokale karneval ender med at en stor figur brennes som tegn på at fastetiden starter. På Los Gigantes brennes en sardin som symboliserer kroppen og det sanselige. Men selv om karnevalstradisjonen er religiøs, er ikke Angeles særlig troende. – Nei, nå er vi på Tenerife blitt moderne! Med skolegang og framskritt forsvinner religionen, sier hun.