REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

717437125

Det du trenger å vite om bruk av medisiner

Hva er forskjellen på reseptbelagte og reseptfrie legemidler? Har antall medisiner noe å si? Og kan du bruke medisiner som har gått ut på dato? Dette og mer kan du bli klokere på her.

Tekst: Rune Erlandsen Foto: NTB

De aller fleste legemidler trenger du en resept av legen for å kunne hente ut på apoteket. På denne måten blir en lege involvert i legemiddelbruken, og dette er gunstig for å forsikre både pasienten og legen om at den medikamentelle behandlingen så godt det lar seg gjøre, skjer på en kontrollert og tryggest mulig måte. Noen generelle grunner til at gitte legemidler er reseptbelagte, kan inkludere at de gjerne er potente, at de har en betydelig risiko for å forårsake bivirkninger, at de er avhengighetsskapende, har potensial for misbruk, eller at bruken generelt bør kontrolleres (som for antibiotika grunnet antibiotikaresistens).

Reseptfrie

Det som kjennetegner de fleste av de reseptfrie medikamenteneer at de i større grad kan administreres trygt og effektivt, uten at en lege er involvert i denne prosessen. Generelt skal det ofte mer til for å utvikle alvorlige bivirkninger eller forgiftninger, samt interaksjoner ved bruk av disse legemidlene. Det er viktig å påpeke at riktig oppbevaring og riktig bruk er viktig ved bruk av reseptfrie legemidler.

Legemidler på ulike måter

At man tar et legemiddel på riktig måte er svært viktig for at det skal ha de tenkte effektene og i minst mulig grad gi uønskede bivirkninger. Årsaken til at et gitt legemiddel bør administreres på en bestemt måte ved en gitt problemstilling, vil være avhengig av hvilken del av kroppen man ønsker å behandle, hvordan virkestoffet og selve preparatet er bygget opp rent kjemisk (piller, kapsler, smeltetabletter, miksturer, og så videre), og hvordan det prosesseres videre og virker i kroppen.

For eksempel er det logisk at man smører et lokalisert utslett direkte med det aktuelle legemiddelet, slik at konsentrasjonen av virkemiddelet blir høyest akkurat der, rundt utslettet, framfor å ta virkestoffet i tablettform og utsette hele kroppen for større konsentrasjoner av stoffet. På samme måte er det fornuftig at man tar syrehemmende medikamenter gjennom munnen, dersom man sliter med halsbrann som følge av refluks av surt innhold fra magesekken.

Et gitt antall ganger om dagen

Grunnen til at man må ta et gitt legemiddel flere ganger om dagen er for å ha en mest mulig stabil effektiv konsentrasjon av stoffet. Når man tar et legemiddel, vil konsentrasjonen av virkestoffet i kroppen variere med tiden etter inntaket. Virkestoffet vil først absorberes av kroppen, distribueres rundt via blodet, og til slutt elimineres stoffet av nyrene eller leveren. Når man tar et legemiddel ønsker man å ha en konsentrasjon av virkestoffet som ligger i et område som gir en best mulig effekt av legemiddelet.

Hvor raskt et stoff elimineres fra kroppen varierer veldig fra legemiddel til legemiddel. Tiden det tar til halve dosen er eliminert fra kroppen kalles halveringstiden, og jo raskere eliminasjonen fra kroppen skjer (kortere halveringstid), jo hyppigere må nye doser tas for å holde konsentrasjonen på det ønskede nivået. 

Hva er interaksjoner?

Med en legemiddelinteraksjon menes det at effekten av et legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. En legemiddelinteraksjon kan skje ved at et tenkt legemiddel A påvirker hvordan kroppen interagerer med et tenkt legemiddel B, for eksempel ved at legemiddel A påvirker absorpsjonen, distribusjonen eller eliminasjonen av legemiddel B, og dermed endrer konsentrasjonen i kroppen av legemiddel B. Dette kan for eksempel gjøre at legemiddel B blir mer potent, eller mister sin effekt, dersom man samtidig bruker legemiddel A.

Et utilsiktet tap av effekt eller en økt konsentrasjon av et stoff kan i verste fall være svært farlig, og derfor er det essensielt at legen undersøker om to legemidler interagerer med hverandre før en pasient får benytte seg av disse samtidig. Like viktig er det at pasienten korrekt opplyser legen om hvilke medikamenter som benyttes daglig.

Bivirkninger

Alle legemidler kan potensielt gi bivirkninger. En bivirkning er en uønsket effekt av et legemiddel. Bivirkninger kan innebære alt fra milde og forbigående ubehag, som kvalme eller utslett, til mer alvorlige eller i verste fall dødelige bivirkninger. Alle legemidler kan gi bivirkninger, og noen i større grad enn andre, men ikke alle mennesker opplever bivirkninger ved bruk av et gitt legemiddel.

Informasjon om potensielle bivirkninger av ulike legemidler kan man enkelt få ved å lese legemiddelets produktinformasjon, som også inneholder omfattende øvrig informasjon om legemiddelet og korrekt bruk av dette. 

Du kan også spørre legen din, eller bruke Norsk legemiddelhåndbok eller Felles-katalogen. Bivirkninger vil angis etter hvor ofte de forekommer, fra svært vanlige (oppstår hos over 10 prosent), til svært sjeldne. Hvis du opplever bivirkninger kan du melde fra om dette til lege eller apotek, eller til Legemiddelverket.

Gått ut på dato

Man skal ikke bruke legemidler som har gått ut på dato, eller som har blitt oppbevart feil. Over tid vil virkestoffene i preparatene brytes ned, potensielt til en rekke ulike stoffer. For noen legemidler vil disse nedbrytingsstoffene kunne ha en annen effekt enn virkestoffet, eller de kan være direkte farlige, og man
risikerer også at legemiddelet ikke virker som det skal.

nyhetsbrev egenannonse4323