Mormor er mest populær. Farfar minst.

Forskerne Oddbjørn Evenshaug, Dag Hallen og Finn Hjardemaal gjennomførte en studie hvor de undersøkte kjønnsforskjeller i forholdet besteforeldre-foreldre-barnebarn. 

I alt 1475 personer fra 18-79 år besvarte spørreskjemaet. Alle som deltok i undersøkelsen svarte på spørsmål som gjaldt hvor mye kontakt de hadde hatt med besteforeldrene sine gjennom oppveksten, og hvor mye de følte seg knyttet til besteforeldrene.

FORETREKKER MORMOR: Det er mormor de aller fleste barnebarn har best kontakt med. Foto: Scanpix.

Tilsvarende ble alle foreldrene i utvalget bedt om å svare på spørsmål om omfanget av deres egne barns kontakt med sine besteforeldre gjennom oppveksten, og omfanget av besteforeldrenes støtte gjennom barnas oppvekst.

De som var besteforeldre i utvalget ble bedt om å svare på spørsmål om omfanget av sin kontakt med barnebarna, og omfanget av sin støtte til foreldrene under barnebarnas oppvekst.

Gjennom studien fant forskerne forskjeller i favør av bestemødrene, og det var særlig mormor som skilte seg ut. Farfar var den som gjennomgående kom dårligst ut.

Derfor er mormor på topp

Ifølge Katharina Herlofson, sosiolog og forsker ved NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudie, er det flere logiske grunner til at mormor er den som flest barnebarn har best kontakt med.

FORSKER: Katharina Herlofson, sosiolog og forsker ved NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier. Foto: NOVA.

– Mormor er som regel den som fremstår som viktigst av de fire besteforeldrene. Dette forklares vanligvis med at mor-datter relasjonen er så tett og nær, og siden småbarnsmødre tradisjonelt sett har tilbrakt mer tid sammen med barna enn det småbarnsfedre har, har mormor gjerne fått en mer sentral plass i barnebarnas liv fra starten av sammenliknet med farmor, forklarer Herlofson.

I tillegg til det nære forholdet mellom døtre og mødre, og kvinners rolle som ofte i større grad tar ansvar for å holde familien og slekten sammen, sammenliknet med menn, så har demografi også betydning, ifølge Herlofson.

– Kvinner får barn tidligere enn menn, og ser vi på forholdet mellom besteforeldre og barnebarn, slår fødealder i to generasjoner ut. Dette gjør at mormor i gjennomsnitt er den yngste av de fire besteforeldrene, mens farfar er den eldste, sier forskeren.

Herlofson gjennomførte en studie av besteforeldre og barnebarn sammen med Gunhild Hagestad.

Her fant de at blant 11-12 åringer hadde nærmere 90 prosent av barna mormor, mens to tredeler hadde farfar.

-Kvinner lever lenger enn menn. Dette gjør at sjansene for at barnebarn opplever å gå igjennom hele oppveksten med mormor i live er vesentlig større enn å ha farfar, sier hun og legger til:

-Om mormor er yngst, kan det også bety at hun er den friskeste og sprekeste, og at det er en årsak til at hun jevnt over er den mest engasjerte i besteforeldrerollen.

Brudd slår sterkt ut for farfar

En annen grunn til at farfar er den barnebarna i gjennomsnitt har minst kontakt med, dreier seg om samlivsbrudd.

-Barnebarn har mindre kontakt med skilte besteforeldre enn med gifte, og samlivsbrudd slår særlig sterkt ut for bestefedre. Siden det jevnt over er noe mindre kontakt med besteforeldre på farssiden enn med besteforeldre på morssiden, kan farfar fremstå som mer sårbar enn morfar her, forklarer Herlofson.

Forskningen viser også at samlivsbrudd i mellomgenerasjonen, altså foreldrene til barna, i større grad går ut over besteforeldre på farssiden, og farfar spesielt, ifølge forskeren.

Farfars rolle i endring?

Den norske undersøkelsen av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) viser at blant kvinner og menn i trettiårene som fortsatt hadde minst en av sine besteforeldre i live, så hadde over 60 prosent fortsatt mormor, mens bare 15 prosent hadde farfar. Det er altså større sannsynlighet for at farfar går bort i løpet av barnebarns ungdomstid eller tidlig voksen fase, forteller Herlofson. Men uansett hvor mange år barnebarn og besteforeldre får sammen, så viser internasjonale studier at relasjonen mellom besteforeldre og barnebarn endrer seg når barnebarna blir større, blant annet ved at kontakten blir mindre hyppig.

– Barnebarn har mindre tid på grunn av skole, fritidsaktiviteter, venner og så videre. De trenger heller ikke lenger pass, slik at kontakten som fant sted ved at besteforeldre passet dem, faller bort, forklarer Herlofson.

Men dersom besteforeldre på morssiden, og da særlig mormor, i vesentlig større grad passet barna, trøstet og støttet dem da de var små, mener forskeren at det nok er å forvente at kontakten med henne prioriteres når tiden er knapp.

-Men jeg er ganske sikker på at farfars rolle vil endre seg i årene fremover, og den har sannsynligvis endret seg fra da vi gjennomførte Besteforeldrestudien og Evenshaug og co. gjorde sin studie, sier Herlofson og forklarer:

-Dette henger sammen med endringer i farsrollen som jeg tenker gjør at småbarnsfedre i stadig større grad involverer egne foreldre i barnebarnas liv, og kanskje særlig far.

Merk

Katharina Herlofson presiserer:

– Disse studiene viser gjennomsnittstall. Når funnene viser at det er mer kontakt på morssiden enn på farssiden, så betyr ikke det at det er sånn i alle familier.

– Det er selvsagt også en god del barnebarn som har mer kontakt med farmor og farfar enn de har mer mormor og morfar, men alt i alt, når vi ser på alle besteforeldre-barnebarn relasjoner under ett, så tegner det seg et bilde av et tettere forhold til besteforeldre på morssiden, og da særlig til mormor.