Den stille uken med den beste maten

Nå er ikke det å faste før påske den tradisjonen det engang var, men selve påskemåltidet holder stand. For oss nordmenn er påsken i tillegg en høytid spekket med høyt verdsatte og særnorske tradisjoner. Vi ynder å sette ordet påske foran en hel rekke ord, som frokost, kylling og egg, så vel som trafikk og krim. Som nordmenn synes vi at fjellvettreglene hører med, selv når vi har fått nok av snøen og slett ikke skal på langrennstur med kvikklunsj og appelsin i sekken.

Bypåske
I byen er det en annen påskero som råder. Bypåsken står høyt i kurs nettopp fordi «de andre» er på fjellet og vi er prisgitt bilfrie gater. Kanskje nyter vi de første spirende vårtegnene. Ingen med brunost i blodet kan likevel fornekte at det er vaskeekte norsk påskelykke å finne i den flunkende fjellheimen når påskesolen nytes i hytteveggen, og støvet børstes av Ludoesken. Men uavhengig av hvor vi tilbringer ferien får hverdagsstress vike for langstrakte påskemorgener og lykkegult samvær rundt matbordet.

Påske og egg
Egg er uløselig knyttet til påskemåltidet, og det er flere teorier på årsaken til det. En er at vi fråtset i eggeretter etter en lang, eggefri vinter. I gamle dager tok nemlig hønene fri i vintermørket. Verpelysten kom tilbake med sola og hønene startet å verpe rundt påsketider. En annen teori er at egg ikke kunne spises i den katolske fasten og dermed ble en ekstra kjærkommen del av påskemåltidet. Vi nordmenn har spist fugleegg siden tidenes morgen, men det antas at vi startet med eggproduksjon i førkristen tid, en tid hvor vi også dekorerte egg som et symbol på fruktbarhet.

Uansett grunn er påsken synonymt med en eggefest uten like, hvor man boltret seg i egg og eggeretter i utallige varianter. Selv i dag spiser nordmenn rundt dobbelt så mye egg i påsken som ellers i året, mange av disse går med når storslåtte påskefrokoster settes til livs.

Gule frukter
Appelsin og påskesol er uløselig knyttet sammen. Det de fleste derimot ikke er klar over, er at det på 1700-tallet slett ikke var så uvanlig å dyrke appelsiner her i landet.

I 1793 skriver Christopher Hammer om dyrking av appelsiner i oppvarmede drivhus, orangerier, på norske storgårder. Men det var først i 1956 vi fikk fri import av appelsiner og frukten ble tilgjengelig for folk flest.
Appelsinen kommer opprinnelig fra områder i det sør-sørvestlige Kina. På tysk heter appelsin «apfelsine» som oversatt betyr «kinesisk eple». På midten av 1500-tallet kom den som prydvekst til Europa og de første store appelsinplantasjene ble anlagt i Spania på 1790-tallet. Tidligere fikk vi bare appelsiner i sesongen – fra juletider og til litt over påske. Sortene som kom rundt påsketider, var gjerne de søteste og beste. Det er kanskje derfor høydepunktet for appelsinspisingen forbindes med påsken.

Appelsiner, som de øvrige fruktene i sitrusfamilien, blir høstet modne og bør oppbevares kjølig. De er en viktig C-vitaminkilde. En appelsin dekker nesten hele dagsbehovet. Appelsin inneholder også vitamin B12 (folat) i tillegg til kalium og magnesium som er viktig for hjerte-kar funksjonen.
Vi nordmenn setter i snitt til livs godt og vel sju kilo appelsiner hver i løpet av et år.

Her er noen flotte påskeoppskrifter til frokost og lunsj!

Appelsinskiver med kaneldryss

Til 4 personer
4 appelsiner
3 dl vann
3 dl sukker
Kanel
Mørk sirup, f.eks. daddelsirup
Kok ned like deler sukker og vann til en tykk rennende konsistens. Skjær skallet av appelsinene, skjær appelsinkjøttet i skiver, ha over sukkerlake og sett det kjølig i cirka en time. Dryss over kanel og server appelsinskivene med sirup.

Ostepuffer

Vannbakkels blir ekstra gode fylt med smaksrik gulost, gjerne ostetyper som gruyère eller comté.

Til cirka 20 ostepuffer.

2 ½ dl vann
125 g smør
1 ts salt
3 ¾ dl hvetemel
4 store egg, romtempererte
2 ½ dl vellagret gulost, i terninger
1 dl vellagret gulost, revet

Ha vann, smør og salt i en kjele og varm opp under omrøring, til smøret har smeltet. Ta kjelen av varmen og avkjøl noen minutter. Rør inn melet og bland godt. Sett kjelen tilbake på varmen og rør med en treskje til blandingen løsner fra kanten på kjelen. Sett til side og avkjøl deigen noe. Rør inn eggene, ett om gangen, og bland godt. Deigen skal være glatt og blank. Vend inn osteterningene, men pass på at du ikke arbeider deigen for mye. Fyll en sprøytepose og form små topper eller bruk to spiseskjeer til å forme deigklatter på en bakeplate kledd med bakepapir. Bakkelsene kan også stekes i smurte muffinsformer. Glatt emnene med en kniv, slik at alle ostebitene kommer på innsiden av deigen. Strø over revet ost og stek vannbakkelsene i ovnen på 190 °C til de er luftige og gylne, i 15–20 minutter. Det er viktig å holde ovnsdøren lukket under stekingen, da kald luft kan føre til at vannbakkelsene klapper sammen.

Solegg med godt følge

Med forskjellige godsaker til å dyppe i de bløte plommene er det lurt å beregne minst to egg per person.
Til 4 personer
8 egg
150 g lakserogn
4 poteter
3–4 skiver lyst brød
olje og smør til steking/fritering
Fingersalt og nykvernet pepper
Vask potetene, skjær dem i skiver, og skjær skivene i staver. Varm olje i en stekepanne og stek potetstavene på sterk varme, til de er gylne. La dem dryppe av på kjøkkenpapir og krydre med salt og pepper. Skjær brødet i skiver, fjern skorpene og skjær skivene i tynne pinner. Varm like deler smør og olje i en stekepanne og stek brødpinnene på middels varme, til de er gylne. Romtemperer eggene og stikk hull i den butte enden. Ha godt med vann i en kjele, legg i eggene og la dem småkoke i 2–3 minutter fra vannet begynner å koke. Foretrekker du å koke opp vannet først, skal eggene koke i 6 minutter. Skrem eggene i iskaldt vann i noen minutter straks de er ferdig kokt. Server med lakserogn, og poteter og brød til å dyppe i eggeplommene.
Tips: Prøv lettkokte aspargestopper, finhakkede karse, kapers eller revet ost til eggene.

Sitronmarmelade

Til cirka 7 dl

5 sitroner
8 dl vann
5 dl sukker

Vask frukten godt under rennende varmt vann. Riv tynne strimler av sitrusskallet, ha over kokende vann og la skallet ligge i bløt i cirka 1 time. Press ut saften av sitronene, sett saften til side og skjær sitronene i terninger. Behold steiner og det hvite da dette inneholder pektin som gjør at marmeladen stivner. Ha sitron og vann i en kjele, kok opp og la koke til væskemengden er halvert. Sil av og press ut væsken fra sitronmassen og ha væsken tilbake i kjelen. Tilsett sitronskallet og saften, og kok blandingen i 20 minutter, rør inn sukker og kok videre til marmeladen tykner. Fyll marmeladen på rene, varme glass med lokk. Server marmeladen på påskeharer eller andre gode bakevarer.

Påskeharer

Til cirka 12 harer

100 g smør
3 ½ dl melk
50 g gjær
1 dl sukker
¼ ts salt
ca 500 g hvetemel

Bland det tørre og smuldre i smøret. Lunk melken, rør ut gjæren i litt av melken og ha i det tørre. Hvis du bruker tørrgjær har du gjæren i før du smuldrer i smøret. Elt deigen godt og sett til heving et lunt sted, til den er dobbelt så stor. Del deigen i 24 emner og lag dråpeformede biter. Snitt bitene i den spisse enden og klem sammen to og to biter, slik at du får kropp og hode, mens de spisse endene blir ben og ører. Legg harene på en bakeplate kledd med bakepapir og la dem etterheve i 45 minutter.
Pensle påskeharene med vispet egg og stek dem midt i ovnen på 225 °C i 10–12
minutter, til de er pent gylne. Avkjøles på rist.

Tips: Du kan bruke din egen bolleoppskrift, eller en oppskrift på rundstykker.

Frokostfromasj med sitron og yoghurt

Til 4 personer
1 pakke sitrongelé
1 ½ dl kokende vann
Saft og revet skall av 1 sitron
3 dl yoghurt naturell
2 dl kremfløte
Løs opp geleen i kokende vann og bland i sitronsaft og revet sitronskall. Spar litt av sitronskallet til pynt. Avkjøl blandingen og bland den med yoghurten. Pisk fløten til krem og vend den forsiktig inn i yoghurtblandingen. Ha fromasjen i serveringsformer, strø over revet sitronskall og sett dem kjølig til fromasjen har stivnet, cirka 2 timer.

Bakte fiken med parmaskinke og mozzarella

Til 4 personer

4 store fiken
4-8 skiver parmaskinke
1 pakke mozzarella av bøffelmelk
200 g blandet salat
Eddik
God olivenolje
Salt og pepper

Skjær mozzarella i fire biter. Skjær et kryss i fikenene og fyll dem med mozzarellabiter og surr parmaskinke rundt hver fiken. Bak dem i ovnen på 175 °C, til osten er gyllen. Ha eddik og olje over salaten, krydre med salt og pepper og server salaten til fikenene.

Limoncella

Denne italienske sitronlikøren er herlig påskegul og et friskt følge til påskebrunsjens kaffetår. Det er ingen sak å lage den selv, men den trenger å stå noen uker før du kan nyte den. Så dette er kanskje mest et påsketips til neste år.

Til 1 stor flaske eller karaffel

Skall av 15 vaskede sitroner, kun det gule.
1 flaske nøytralt brennevin, helst 60 %
6 dl sukkerlake av like deler sukker og vann

Ha sitronskall i et norgesglass og hell over brennevinet. La blandingen stå mørkt og kjølig i minimum en måned før du siler av spriten. Bland i sukkerlaken litt av gangen, og smak underveis. Likøren bør ikke være for søt.

Tips: Har du ikke tid eller lyst til å lage den selv kan du kjøpe limoncello på Vinmonopolet. Har du en over på en karaffel eller fin flaske, gjerne med noen strimler sitronskall, blir den ekstra dekorativ på påskebordet.