De giftet seg for pengenes skyld – og det levde begge godt med!
De var samboere uten felles barn og kunne dermed ikke sitte i uskiftet bo. Men det er det en enkel løsning på.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake endte et klientmøte på mitt kontor med et frieri. Hun sa ja, og nå er de (så vidt jeg vet) lykkelig gift.
Bakgrunnen var som følger:
Paret som kom på mitt kontor hadde vært ugifte samboere noen år. De var i slutten av 60-årene, hadde barn på hver sin kant og ingen sammen. De bodde sammen i hans leilighet. Hun hadde beholdt sin egen leilighet og leide den ut i det de så på som en «prøveperiode». Nå hadde de bestemt seg for at hun skulle selge sin leilighet og kjøpe seg inn i hans. De hadde ikke tidligere opprettet samboeravtale eller testament. Nå ville de ha orden i papirene.
De ville også opprette fremtidsfullmakter. De ønsket hverandre som fremtidsfullmektig. Vi snakket om at det kan være fornuftig å ha en (eller to) alternative fullmektiger. Det kan jo skje noe med den du har utpekt som gjør at vedkommende ikke kan påta seg oppgaven. Etter å ha tenkt seg om konkluderte de med at han utpekte henne som sin «førstefullmektig», deretter sin sønn som «andrefullmektig» hvis samboeren ikke kunne påta seg oppgaven, og deretter sin datter som «tredjefullmektig» hvis heller ikke sønnen kunne påta seg oppgaven. Hun gjorde tilsvarende.
Jeg informerte litt om dokumentavgiftsreglene. Hvis hun kjøpte en halvpart av hans leilighet, ville det påløpe dokumentavgift ved overskjøting av eierparten fra ham til henne. Det er ikke påbudt å tinglyse en slik overdragelse, men ryddig og trygt. Leiligheten var verd ca. seks millioner kroner. Hun skulle kjøpe halvparten for tre millioner. Dokumentavgiften ville da bli 75.000 kroner. Det er ikke dokumentavgift mellom ektefeller. Hvis de giftet seg først – og så overskjøtet eierparten ville de spare disse pengene.
De ønsket også sikre hverandre økonomisk når den første av de to falt fra. Vi gjennomgikk reglene om arverett for samboere. Samboere uten felles barn har ingen lovfestet arverett. Hvis de skulle arve hverandre måtte de opprette testament.
Før vårt møte hadde de snakket sammen om uskiftet bo – og kommet til at uskifte var en god løsning. De hadde snakket med hver sine særkullsbarn, som alle var innstilt på å samtykke til uskiftet bo.
De ble overrasket – og skuffet over arveloven – da jeg fortalte dem at uskifte ikke er mulig for samboere uten felles barn. Det hjelper ikke med særkullsbarnas samtykke. Tiden for å få felles barn var løpt fra dem og hvis de ønsket uskifte måtte de gifte seg. Hvis ikke måtte vi finne andre løsninger som gjorde det mulig for lengstlevende å beholde boligen.
De hadde nok tidligere snakket om ekteskap som alternativ til samboerskap, men i og for seg slått det fra seg. Nå kom det nye argumenter på bordet, og selv om de var av rent økonomisk art, slo han til og fridde der og da! Hun sa ja – og at de heller fikk leve med at de hadde giftet seg for pengenes skyld!
