REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

portrait,of,a,happy,elderly,couple,hugging,and,relaxing,together

– Bør vi opprette testament?

De har nettopp giftet seg, har barn og barnebarn fra tidligere ekteskap og har fått råd om å skrive testament på grunn av arveretten som ektefeller automatisk får etter hverandre. Er dette riktig? VI OVER 60-advokaten svarer.

Tekst: Advokat Kjell Morten Méd Foto: NTB

SPØRSMÅL: Vi har nettopp giftet oss. Vi har begge vært gift tidligere og har begge barn og barnebarn fra tidligere ekteskap. Da vi levde hver for oss, klarte vi oss greit økonomisk, og vi vil få en romslig økonomi når vi nå kan selge hver vår bolig og kjøpe en ny sammen. Min ene datter (som er jurist) sier at vi må tenke på den arveretten vi som ektefeller nå automatisk får etter hverandre, og at vi bør opprette testament. Er dette riktig?

SVAR: Ja, det er et godt råd. Når dere gifter dere, får dere automatisk, direkte i arveloven, en betydelig arverett etter hverandre. Hvis dere ikke oppretter et testament som bestemmer noe annet har den lengstlevende ektefellen en arverett på ¼ av alt det førstavdøde etterlater seg. Ektefellearven skal også beregnes av førstavdødes særeie og verdier førstavdøde hadde da ekteskapet ble inngått. Dødsrekkefølgen vil altså avgjøre hvilket av barnekullene som «tjener og taper» på at dere nå har giftet dere.

Barna til den som dør først, vil bare sitte igjen med 75 prosent etter førstavdøde, mens barna til den som dør sist, vil sitte igjen med alt vedkommende etterlater seg. Altså alt vedkommende selv hadde av verdier pluss de 25 prosent vedkommende arvet da den første ektefellen døde.

Det er mange som mener dette ikke er noen god ordning, og loven åpner naturlig nok for at lovens standardløsning kan overstyres i et testament. Det er ganske vanlig at ektefeller i denne situasjonen begrenser førstavdødes arverett. Dette må gjøres i testaments form, og den ektefellen som får sin arverett redusert skal informeres om testamentet. 

En ektefelle kan i sitt testament ikke gjøre den andre ektefellen helt arveløs. Minstearven (som i deres tilfelle er på fire grunnbeløp, altså i dag ca. 400.000 kroner) kan ikke fratas ved testament. Men ektefellene kan selv velge å frafalle sitt krav på minstearv. 

Når dere gifter dere, får dere felleseie hvis dere ikke avtaler noe annet. Det ligger en sikkerhetsventil i reglene om skjevdeling, men for mange vil den beste løsningen være å opprette ektepakt med særeie. 

Har dere tenkt på hvor lengstlevende skal bo når den første av dere faller fra? Dere selger nå hver deres bolig og den nye boligen dere kjøper sammen er kanskje dyrere enn de dere flytter fra? Klarer lengstlevende å overta boligen alene, eller må lengstlevende flytte? Uskifte krever samtykke fra førstavdødes særkullsbarn.