Boikott av besteforeldre

Karin:  I organisasjonen Voksne for Barn hender det at vi får henvendelser fra besteforeldre i boikottsituasjoner, som er bekymret og fortvilet – og som ønsker mer tilstedeværelse i barnebarnas liv. De forteller om den sorgen det er, både for dem selv og for barnebarna, å ikke kunne være sammen.

Fra forskning og praksisfeltet vet vi mye om hva som kan være viktig å gjøre eller tenke på for å ivareta barn som opplever samlivsbrudd, eller som lever i to familier som resultat av samlivsbrudd tidlig i deres liv. Men vi tror også at det er bra å spørre barn og unge selv. Det er ikke bestandig at vi voksne vet alt om hva unge opplever som mest utfordrende eller hva som er det største behovet. Det er heller ikke alltid sånn at vi kommer med de beste løsningene eller tilbudene om hjelp.

For bedre å forstå hva barn og unge trenger av hjelp og støtte og hvordan den hjelpen kan gis, har vi spurt barn og unge som har opplevd samlivsbrudd noen viktige spørsmål: «Hva er de største utfordringene når mamma og pappa skiller lag?» og «Hva kan gjøre situasjonen enklere og være til hjelp?» Én av de tingene de pekte på var hvor viktig det er å ha trygge voksne, i tillegg til foreldrene rundt seg. Og besteforeldre er selvfølgelig de som kan være akkurat det. 

Anniken: Som familieterapeut hender det at jeg kommer borti tilfeller der besteforeldre blir nektet kontakt med barnebarn. Et råd jeg gir til besteforeldre som boikottes, er at de ikke må la seg feie av banen. Om ting har skåret seg må man for all del også unngå å blande seg inn slik at de trapper opp konflikten, men at de gir uttrykk for at de ønsker å ha kontakt med barnebarna og gjerne barna. Besteforeldre har som oftest en gunstig og positiv innvirkning på barnebarn, både følelsesmessig og på mange andre områder. Det handler om røtter og slektsbånd – om kjøtt og blod, om moralske og etiske perspektiver. Kontakt mellom barnebarn og besteforeldre er dessuten viktig for barns identitetsdannelse og utvikling. Blant annet gjør det at barnebarna danner seg tanker om tilhørighet og slekters gang. 

Konkrete råd å komme med er: Aksepter de følelsene som kommer, som for eksempel savn, sorg og sinne. Det er smart å bearbeide disse følelsene, enten på egenhånd eller med fagfolk. Det er også viktig å respektere foreldrenes beslutning uansett om man forstår eller er enig i beslutningen, men vær klar og tydelig på at du ønsker å ha kontakt. Forsøk å unngå å gå i en «offer-holdning» hvor man trekker seg unna totalt. 

I tillegg er det viktig at man forsøker å ha en ikke-konfronterende tilnærming, og en åpen kommunikasjon med både barna og barnebarna. Vær tydelig på at du er villig til å komme i dialog for å finne løsninger. Barnas beste bør være fokus og de voksne må unngå å sette barna i en lojalitetskonflikt. Det er viktig å ikke snakke negativt om barnas foreldre, eller forsøke «å ta side» med en av dem.   

I tilfeller der det har skåret seg helt mellom foreldre og besteforeldre, er det aller vesentligste å komme til en løsning. At man kan snakke sammen, vise forståelse og komme til en enighet som gjør at barnebarna kan ha en relasjon til besteforeldrene, selvsagt under forutsetning at de er gode omsorgspersoner. 

Å bli avvist fra å ha kontakt med barnebarn fører til savn og emosjonell smerte – og i tillegg er det skambelagt. Ny hjerneforskning viser for eksempel at avvisning og å bli såret slår like mye ut i hjernen som fysisk smerte.     

Både som familieterapeut og gjennom Bonusfamilieforeningen er det ikke sjelden jeg møter situasjoner der det er et høyt konfliktnivå mellom foreldre, eller med voksne barn, noe som har svært negativ effekt overfor barn og unge. Spesielt er det sårbart når konflikten smitter over på besteforeldre, som normalt nettopp kan være en «trygg havn» for barnebarna. Et råd til besteforeldre som havner i slike situasjoner er å strekke ut en hånd til den av foreldrene som saboterer. Og at man for all del ikke gir opp!

I et lengre historisk perspektiv er besteforeldrenes isolasjon fra barnebarna et nytt fenomen, og representerer både biologisk og psykologiske villfarelse. Det er en uheldig forestilling at eldre mennesker ikke skal ta ansvar og involvere seg i barnebarn, og at besteforeldrenes kontakt med barnebarn helt og holdent skal overlates til foreldrene. (Kilde: Arthur Kornhaber – internasjonalt anerkjent barnepsykiater)

Karin: Samlivsbrudd er vanskelig i barns liv, og de trenger støtte av voksne omsorgspersoner som kan anerkjenne sorgen. For noen år siden samlet vi barn og unge til en undersøkelse både om hva de opplevde som de største utfordringene, men også om hva som kan være til hjelp i en vanskelig situasjon. De snakket mye om hvordan besteforeldre kan være den trygge havnen som kan forhindre at problemene vokser. 

Anniken: Konflikter og samlivsbrudd som går utover kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, er svært følelsesmessig betent. Barnebarna frarøves en tilhørighet og stabilitet som de nettopp trenger, og besteforeldrene kan føle seg maktesløse ved å bli skjøvet ut i kulden. I fastlåste situasjoner bør derfor besteforeldre få til en dialog med den forelderen som saboterer – og gi signaler om at de ikke tar parti i konflikten – men være tydelig på at de ønsker kontakt med sine barnebarn.   

I situasjoner hvor det har skåret seg, må man som besteforelder heller ikke godta å bli avvist. Men man må sette alt inn på å få til en konstruktiv dialog. 

Karin: Alle barn og unge har behov for gode, stabile forhold til voksne omsorgspersoner. I vår organisasjon har vi nettopp dette som mål, og at vi plasserer konflikten der den hører hjemme. Uansett hvor vanskelig og låst konflikten måtte være, bør man forsøke å sette alt inn på å finne løsninger som er til det beste for barnebarna. Hvilke andre råd kan du komme med til besteforeldre som boikottes i samvær med sine barnebarn? 

Når en av foreldrene ikke har rett til samvær med barnet, vil besteforeldre til den forelderen som er nektet samvær ha rett til å fremme en subsidiær påstand om at det fastsettes samvær mellom barnebarnet og besteforeldrene. Når barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, kan besteforeldre fremme krav om samværsrett. I slike tilfeller er det altså ikke et krav om at foreldrene er døde eller at en av foreldrene er nektet samvær. Også i slike saker vil det avgjørende være om samvær med besteforeldre vil være til barnets beste. (Kilde: Lov om barn og foreldre 1981/1997, og Lov om barneverntjenester 1992) 

Anniken: De gjør best i å holde sine egne frustrasjoner for seg selv og ha barnebarnas ve og vel i fokus. I så måte må de være helter! Enkelte ganger kan også besteforeldre være med på å dempe konfliktnivået, for eksempel mellom foreldrene som opererer fra hver sin skyttergrav. Ved ikke å ta parti kan de gjøre det lettere for barnebarn som står midt i kryssilden. Men dessverre er det slik at enkelte bruker barna som våpen. De kan manipulere og benytte alle mulige triks for å ramme den andre parten. Da må man ikke glemme at barn alltid er lojale mot begge sine foreldre. Uansett hvor urimelige de måtte være. Erfaringsmessig vil konflikter dempe seg med tiden, så sant det ikke dreier seg om mennesker med personlighetsforstyrrelser eller psykopatiske trekk. Uansett råder jeg besteforeldre til å være tålmodige og kloke. For ingenting er skrevet i stein – og konflikter vil normalt avta med tiden. Derfor er det så viktig at besteforeldre bevarer en nøytral holdning – og at de kan vise at de er der for sine barnebarn.      

Et råd til bekymrede besteforeldre er også å snakke om barnebarna. Av og til kan det også være behov for å søke råd fra mer nøytrale parter eller hos en fagperson, for eksempel en familieterapeut.

Karin: Grunnleggende er et godt forhold og god kontakt med barnebarn iboende i oss. Men dessverre kan man oppleve fastlåste situasjoner eller andre problemer, for eksempel sykdom eller rus i familien. I slike tilfeller er likevel det aller viktigste at barnet blir sett av én eller flere voksne – uavhengig av hvem disse personene måtte være. Fokus må være på barnas beste.  

Dagens lovverk har ingen mekanismer som hindrer en forelder i å sabotere barnets kontakt med den andre forelderen, selv når kontakten er til barnets beste. Dette har ført til utallige saker der barn mister en trygg omsorgsforelder uten reell grunn. (Kilde: Foreningen 2 Foreldre – f2f.no)

Anniken: Et godt råd i så måte er at besteforeldre tenker på hva de kan gjøre som støttespillere i foreldrenes og barnas liv, uansett hvor betent konflikten måtte være. Om barnebarna er store, kan de kanskje også ta kontakt på andre måter. De fleste generasjoner har nå mobiler, e-post og profiler på sosiale medier. Kanalene for kontakt er mange. Det beste er om man kan klare å bevare «lukkede øyne, ører og munn» – klappe igjen og ikke blande seg. Vise at man «bryr seg om – og ikke inn». 

Enkelte ganger er det likevel lettere sagt enn gjort, spesielt om konfliktnivået hos barnebarnas foreldre eller de voksne går ut på å skade hverandre mest mulig. I slike tilfeller kreves gjerne ekstra innsats. Da kan man forsøke mekling hos familieverninstanser eller familieterapeuter.

Karin: I Voksne for Barn jobber vi med å gi foreldre og alle voksne som har en rolle overfor barn, kunnskap og støtte. Vi har blant annet kurs og materiell som retter seg til foreldre og andre viktige voksne som finnes i barnas liv, som kan være nyttig i forbindelse med et samlivsbrudd for å klare å ta barnets perspektiv og se barnets behov. 

Anniken: I Bonusfamilieforeningen er vi opptatt av det samme. Også som familieterapeut vektlegger jeg hensynet til barnas beste.  

Gjennom de siste 20 årene har jeg møtt mange par, familier og ikke minst barn og besteforeldre som har vært fortvilet over utfordringer livet byr på. Jeg har også erfaring med mennesker som er utsatt for psykopater og personlighetsforstyrrede, og blir man offer for slike personer kan det gå utover psykisk og mental helse. Det er derfor all grunn til å rette søkelyset på skadepotensialet som kan forvoldes, og nettopp betydningen av trygge relasjoner og tilknytninger – støtte og omsorg i slike situasjoner. Som besteforeldre kan man representere alt det sistnevnte. Derfor må man for all del ikke la seg avvise!

En rapport fra FHI – ”Foreldre i konflikt og familier i endring” – viser at 60 % av barna mellom 7 og 16 år ønsker å bo like mye hos begge foreldre … Den nye barneloven som ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2025, inneholder moderate endringer som vil redusere risikoen for at det skal oppstå konfliktdrivende dragkamper om barna mellom to omsorgsdyktige foreldre etter samlivsbrudd. (Kilde: Foreningen 2 Foreldre)