Åse er nabolagets matmor. Se hennes beste oppskrifter!

Jeg er ikke redd for å bli alene, i nærmiljøet har jeg venner som jeg kan gå til med nesten hva som helst. Det gir meg en enorm trygghet, forteller Åse Friis Endresen og øser opp hjemmelaget kyllingsuppe til de tre hun har invitert denne onsdagen.

Vertinnen er 1.59 på strømpelesten. Cirka 20 år eldre enn gjestene. Mest ungdommelig kledd. Brun som en sydenfarer. Kvikk i kropp og replikk.

– Vi har en kjempetone, og vi tør å være uenige, så det blir meningsfulle diskusjoner. Ikke GPP – generell pisspreik.
Åse er glad for at Tore, mannen hennes, fant dette huset. De flyttet til nabolaget i Lillesand for 16 år siden. Hun arbeidet som lærer, mens han nettopp var blitt uføretrygdet fra stillingen som rektor.

Kyllingsuppe

600 gram kyllingfilet – 8 dl vann med kyllingfond – 1 pakke Tine Kremgo urter – 2 pakker Tine Kremgo krydder – 3 dl fløte – 3 fedd hvitløk – 1 purre – 2 paprika – 3 gulrøtter – 1 boks kokosmelk – Salt/pepper – Frisk, rød chili, bacon og koriander som garnityr

Stek kyllingen og kok den opp med vann, fond og fløte pluss ostene. Ha i grønnsakene. Ha i kokosmelk til slutt, da den kan skille seg, hvis den koker for lenge.

– Det ligger i en husklynge med flere hager som grenser mot hverandre. Sammen med to naboer har vi valgt å ha åpning i gjerdet, så vi kan gå rett inn i hverandres hager.

GALGENHUMOR
38 år tidligere ble Tore syk av lymfekreft. Etter mange år dukket så kreft opp i tykktarmen, deretter i levra, og i magen. Med noen års mellomrom. Senere fikk han hjerteflimmer og trengte ny hjerteklaff, men operasjon var ikke mulig, fordi hjertet var skadet av strålebehandling.

Åse kaller mannen sin en stayer. De to ble eksperter på galgenhumor.
– Vet du, vi lot oss aldri knekke. Og jeg er veldig optimistisk. Vi hadde det ålreit på Rikshospitalet, vi, da han opererte bort halve leveren. Og tenk at han overlevde. Det var jo helt sprøtt hva han tålte.

Mot slutten av livet ble Tore hyppig innlagt på grunn av problemene med hjertet. Han var fullstendig avhengig av Åse, som var sammen med ham på sykehuset hver dag. I tillegg beholdt hun et sosialt liv og fant noe å glede seg til. Vennene husket på henne, de inviterte for eksempel på middag om kveldene.
– Jeg husker godt 22. juli 2011. Jeg hørte nyhetene om terroren på vei hjem fra sykehuset. Så ringte noen venner og sa: «Kom opp til oss!»

Åse var selv frisk og ønsket så inderlig å fortsette livet sammen med ektemannen: «Kan du ikke leve til gullbryllupet, Tore? Det hadde vært så fint», sa hun. «Jeg orker ikke», svarte Tore. De to hadde vært gift i 46 år.
– Husker jeg grudde meg til han skulle dø, og jeg var redd. De første årene vi var gift, led jeg under panikkangst. Det var grusomt. Ville den komme tilbake? Men da Tore virkelig var død, skjønte jeg at jeg klarte å leve videre.
Det er snart ti år siden. De to døtrene, som Åse og Tore har adoptert fra Korea, var flinke til å hjelpe henne med å planlegge begravelsen.

Å VÆRE AKTIV
Etter kort tid ble Åse helt oppslukt av å lage et album med minner fra den dagen. Hun limte inn fotografier, tegninger fra barnebarn og prestens tale. Tore var god til å holde taler, og han hadde arkivert dem. Åse fant fram talene han hadde holdt til de personene som talte i begravelsen og minnestunden. Så limte hun disse inn sammen i albumet.
– Instinktivt valgte jeg å være opptatt av noe fysisk. Konsentrasjonen om albumet ble som terapi for meg, en prosess der jeg begynte å bearbeide sorgen. Det var en veldig fin måte å komme gjennom den første tiden på.

Før en måned var gått, begynte Åse å invitere gjester til middag. Hun var vant til å ha ansvaret for å lage mat og varte opp. Men aldri noen gang har hun hatt så mange på besøk som i den sorgperioden.
– Jeg brukte dette også som terapi. Det gjorde meg godt å være aktiv og ikke sitte alene. De fleste vennene våre var yrkesaktive. Jeg vet hvor vidunderlig det er å komme hjem fra jobb til ferdig middag. Så jeg inviterte til hverdagsmiddager, som kjøttkaker, supper og komper.

Brød

(8 runde/6 i form)
Første dag: 270 g rugflak – 105 g havregryn/helkorn – 105 g solsikkefrø – 75 g sesamfrø – 75 g linfrø

Kok opp 5 dl vann, hell over frøene og sett under plastdekke over natta.

Andre dag: 1,5 l vann – 25 g gjær – 50 g havsalt – 225 g grov hvete – 225 g grov rug, finmalt – cirka 1,6 kg hvetemel

Heves på et lunt sted, bakes ut til runde brød, eller i form (da kan deigen godt være ganske løs), settes til etterheving i 20 minutter og stekes i 200 grader cirka en time. Jeg steker alle brødene samtidig i varmluftsovn.

EN STOR GLEDE
Åse savner fortsatt han hun var aller mest glad i og bodde sammen med. Fortroligheten. Samtalene. De to var i 1971 med i en liten gruppe som startet Lillesand Sosialistisk Folkeparti. Da det norske folk året etter takket nei til medlemskap i EEC, nå EU, feiret Åse ved å begynne å bake brød. Og siden har hun nesten ikke kjøpt et eneste ett.

Desto flere har hun gitt bort. Og det tok helt av etter at Åse ble enke.
– Å komme med et brød til folk som ikke baker selv, det er så koselig at du aner det ikke, sier hun.
– Jeg har en veldig stor og barnlig glede av å gi bort mat. Rett og slett. Ofte bruker jeg en pakke ferdig oppskåret brød fra fryseren som vertinnegave.
– Jeg lager verdens beste appelsinmarmelade også, det vil jeg bare si. Så hvis du er glad i det, skal du få et glass av meg når du går. Men hvis du ikke liker det, blir det perler for svin.

For ett par år siden sladret naboer til Lillesands-Posten om givergleden til Åse, noe som endte med en juleglede fra avisen. Åse har omsorg for de hun måtte oppfatte at trenger noe ekstra, enten det skyldes alder eller at de har falt på isen.
– Jeg mener alvorlig at når folk har litt problemer, er syke eller sånn, så kan du like godt komme med en ferdig middag, eller noe annet godt hjemmelaget, som å ta med en bukett. Ja, for det viser jo den samme omsorgen.
En annen av Åses oppfinnelser er å ringe folk som er yrkesaktive og spørre om de har lyst på middag etter jobb. Så plasserer hun en gryte med for eksempel kjøttkaker på trappen deres.

HJELPER HVERANDRE. Knut Tveit er nabolagets gartner. Han følger med, hjelper og gir råd: – Åse er vår fargerike energibombe. Alltid blid, glad i en diskusjon og ekstremt raus.

SAMHOLD
I løpet av våren dukker alltid Knut, nabo og gartner, opp i Åses hage. Uanmeldt. Han beskjærer trær og roser. Knut mener at Åse har så mange brød i banken hos ham, at han kan gjøre hva som helst i hennes hage. Som da de i vår fjernet en hekk og Åse dermed fikk plass til flere brosteiner.
«Du, jeg kan godt legge dem for deg», sa Knut.
– Og så lå han der på alle fire. Det er jo ganske spesielt, sier Åse.

Hun vet at andre naboer har løst konkrete utfordringer i hagene sine ved å samarbeide. Sånn skal det være!
Åse deler to abonnement på aviser med to naboer. Mot hagen til den ene har de hengt opp en postkasse, som det er praktisk å legge avisen i. Denne naboen kan Åse spørre om å lappe dekket på sykkelen hennes, når behovet måtte oppstå.

Hun går minst 15.000 skritt hver dag, telleren ligger i en liten veske, som stadig henger og dingler fra Åses skulder. Og hun er på treningssenter tre eller fire ganger i uken, dans er aller best. Dette begynte hun med da hun ble pensjonist. Før det anså hun treningssentre for å være jåleri. Bilen bruker hun nesten aldri. Så den har Åse tilbudt naboene som reservebil.

På søppelfyllingen har hun aldri vært, for en nabo stikker alltid innom før han likevel skal dit. Snø har hun heller ikke skuffet, de har spleiset på snøfreser, og den tar et nabopar hånd om.
– Dette er et veldig raust nabolag. Jeg synes det skaper en sånn lett stemning, jeg. Raushet gjør livet veldig mye enklere. Altså, kjiphet er det absolutt verste jeg vet. Det er motsetningen. Nøyeregnethet. Åhhh.

Karamellpudding

150 g farin – 6 dl fløtemelk – 60 g farin – ½ vaniljestang eller 1 ts. vaniljesukker – 4 egg

Brun farin til karamell, slå dette opp i en ildfast form eller kakeform, drei formen så karamellen dekker formen innvendig. La den stå til den er stiv og kald. Kok fløtemelk, farin og vaniljestang i 10 minutter. Slå eggene sammen, visp ikke meget, det vil gjøre puddingen pipet. Avkjøl melken, bland eggene i denne, sil blandingen opp i den glaserte form. Alt må være kaldt, ellers vil glasuren trekke inn i puddingen. Stek i vannbad cirka 1 ¼ time. Vannet skal være på kokepunktet, men aldri fosskoke, da blir puddingen pipet. Når puddingen er stivnet, er den ferdig. Står i formen til neste dag, hvelves. Formen kokes ut med litt vann. Karamellsausen slås over.

RESTER BLIR GAVE
På terrassen har Åses faste dessert dukket opp. Fra Gyldendals kokebok «Hva skal vi ha til middag?» Det var den første Åse kjøpte, for over 50 år siden.
– Karamellpudding er den enkleste det går an å lage. Rett og slett. Bare følg oppskriften slavisk, du.

Et par som bor på sykehjemmet, elsker Åses karamellpudding, så hun pleier stikke innom dem dagen etter med resten.
– Åse er et lim for sosialt samvær og gode matopplevelser. Hun trekker nabolaget sammen. Hun er også kunnskapsrik, noe som gjør henne interessant å være sammen med sier de glade middagsgjestene Ruth, Leif og Trine over den smakfulle kylling-suppen.