Arvesølv i dåpsgave
Tradisjonen med å samle på sølvbestikk hadde opprinnelig en praktisk betydning. Sølv var en måte å sikre verdier for kommende generasjoner.
Å gi sølv i dåpsgave har lange tradisjoner. Uttrykket «å bli født med en sølvskje i munnen» skal stamme fra England, der en sølvskje var en vanlig faddergave til det nyfødte barnet. Skikken med å gi sølv i dåpsgave har også vært vanlig her i landet.
I tillegg til at det var en verdifull gave, var det flere gode grunner til å gi den nyfødte en sølvskje. Sølv har nemlig antiseptiske egenskaper og dersom et barn ble matet med sølvskje, ville det ha større sjanse for å klare seg gjennom sine første leveår uten sykdommer.
Per Bredo Østby er tredje generasjons mester i gullsmedfaget i Oslo. Han har bred historisk kunnskap om sølvbestikk og har skrevet fire bøker. I boka «Norsk bestikk» opplyser han at det alt fra tidligere tider var overraskende mange nordmenn som eide sølvskjeer.
I skuffer og skap skal det norske folk ha sølv for til sammen 50 milliarder kroner.
Mange av de norske bestikkmønstrene har vært samlet og nedarvet gjennom mer enn 100 år. I Danmark og Sverige, der folk hadde bedre økonomi, ble det laget langt større ting i sølv, som krus, lysestaker og serveringsfat.
Middel mot onde ånder
Sølvets historie kan spores over 5000 år tilbake i tid. De tidligst smidde sølvgjenstandene som er funnet stammer fra Hellas og Vest-Asia og kan dateres tilbake til 2000 år f.Kr.
Folk over hele verden har i flere generasjoner benyttet sølv til mynter og smykker. I middelalderen var det stor etterspørsel etter altersølv. Senere ble sølvet brukt til ornamentikke utsmykninger, broderier, speil, deler i musikkinstrumenter og korpusarbeider.
I de gamle alkymistiske tradisjonene blir sølvet knyttet til månen. I vestlig overtro har sølv tradisjonelt blitt sett på som et middel mot onde ånder og overnaturlige vesener.
Sølv finnes ofte i naturen i form av sølvsulfid. Det første sølvfunnet i Norge ble gjort på Kongsberg i 1623. I løpet av 335 år ble det til sammen utvunnet ca. 1350 tonn rent sølv ved Kongsberg sølvverk.
Sølvets historie i Norge
1314 – Kong Haakon IV påbød stempling av sølv som garanti for kvalitet og godt håndverk.
1623 – Første norske funn av sølv. Året etter ble Kongsberg sølvverk opprettet.
1832 – Jacob U.H. Tostrup åpner gullsmedforretningen J. Tostrup i Oslo.
1868 – Theodor Olsen Sølv-vareverksted blir etablert i Bergen.
1871 – Marius Hammer etablerer seg i Bergen og bygger i tiårene rundt 1900 opp det som etterhvert blir Norges største gullsmedverksted.
1883 – Th. Martinsen Sølvvarefabrikk blir grunnlagt i Tønsberg av Thorvald Marthinsen.
1899 – Magnus Aase starter sølvvareverksted i Bergen og blir etterhvert en av landets mest anerkjente sølvsmeder.
1921 – Brødrene Alf og Johan Lohne etablerer Brødrene Lohne Sølvvarebutikk i Bergen.
1958 – Driften ved sølvverket på Kongsberg opphører.
1969 – Lov om at sølvstempler skal registreres av patentstyret blir vedtatt.
2011 – Fra 1. januar blir det også tillatt med 800 og 999 deler sølv i de norske legeringene.
Legeringer
Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes – legeres – med andre metaller. Allerede i 1314 påbød Kong Haakon IV stempling av sølv som garanti for kvalitet og godt håndverk. Alt norsk sølvbestikk er 830/1000 sølv og 170/1000 kobber (830 S) fordi det gir en hardere legering, som er ripebestandig og hardt nok til bruksgjenstander som bestikk. 925 sterling silver er vanligst i smykker.
Sølvbestikk som er stemplet med 40, 60 eller 90 eller bokstavene GP er sølvplett, der et tynt lag sølv er festet til metallet ved hjelp av en galvanisk prosess.
I tillegg til sølvgehalten skal gjenstanden også stemples med et registrert ansvarsmerke. NM står for «Norsk mønster».
Fra 1500 til 1860-årene var gullsmedene organisert i laug. Laugene bidro til håndverksmessig kvalitet, og svennene tok med seg ny kunnskap over landegrensene.
Bergens Gullsmedlaug er det eldste i landet, stiftet i 1568. Det ble også organisert laug i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Frem til laugsvesenet ble opphevet på 1860-tallet kunne gullsmedproduksjon bare drives i disse fire byene.
Tradisjon og kongelige gaver
Norske gullsmeder markedsfører i dag nesten 50 forskjellige bestikkmønstre. Blant de mest populære er det blomsterdekorerte bestikket «Tradition» fra Th. Marthinsen Sølvvare-fabrikk i Tønsberg, lansert første gang i 1894. Fra samme fabrikk kommer «Drage», inspirert av 1800-tallets romantiske dragestil. Mønsteret på «Telesølv» bestikk henter sin inspirasjon fra norsk treskurd- og rosemaling.
Mange av bestikkmønstrene ble designet i forbindelse med kongelige merkedager. «Rose» sølvbestikk, som ofte kalles «Flat rose», ble gitt til Kong Haakon den VII i 1906 som gave fra det norske folk. Designet bygger på elementer helt tilbake fra 1800-tallet. Det lages av Brødrene Lohne og Theodor Olsens Sølvvareverksted i Bergen.
«Märtha»-bestikket ble designet i 1929 i anledning Kronprins Olavs bryllup med den dansk-norske prinsessen. Det klassiske rokokkomønsteret er dobbeltriflet og designet har hentet inspirasjon fra fransk 1750-tall. «Prins Harald»-bestikket ble laget da vår nåværende konge kom til verden i 1937. Designet er tar opp elementer uniformens med stramme linjer, hvor gradene på uniformen er gjengitt i striper på bestikkskaftet.
Norges Gullsmedforbund oppfordrer til å hente sølvbestikket frem fra skuffer og skap og ta det i bruk. De skriver på sine nettsider: Sølvbestikk blir aldri umoderne og står godt til dagens interiørtrender der gammelt og nytt blandes i skjønn forening!
