Å kjenne på krigsangst

For en hel generasjon er krig i Europa en fremmed og skremmende tanke. 

– De unge har ikke opplevd å leve med en krigstrussel. For dem er det derfor vanskeligere å ta inn over seg at dette er en ytre usikkerhet de kan bli nødt til å leve med. Da kan vi som tilhører besteforeldregenerasjonen hjelpe dem til å akseptere at livet går videre, til tross for kriger og kriser, sier forsker Unni Marie Heltne. Hun er seniorrådgiver ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

Også for mange godt voksne kan nyhetsstrømmen om situasjonen i Ukraina vekke vonde og ubehagelige følelser.

– Særlig i starten av krigen var det mange som ble redde. Det er ikke så rart, når man leser overskrifter som varsler om en forestående atomkatastrofe eller at tredje verdenskrig er nær forestående. Alle som var unge i sekstiårene husker Cubakrisen, som kanskje er det nærmeste vi har vært en atomkrig, sier Heltne.

Unntakstilstand og militær administrasjon i Polen på begynnelsen av 1980-tallet og Tsjernobyl-katastrofen noen år senere, er eksempler på kriser tettere opp til vår egen tid.

– Den kalde krigen mellom USA og Sovjet var et bakteppe vi som var unge på den tiden vente oss til. Berlin var delt med en mur, og østblokklandene var stengt.  Innimellom spisset situasjonen mellom vest og øst seg til, men stort sett var de internasjonale konfliktene og mulighetene for krig ikke noe vi tenkte på til daglig, sier Heltne.

Motstridende nyhetsmeldinger

Forskeren tror de stadige nyhetsoppdateringene fra krigen i Ukraina både kan virke forvirrende og skape unødig redsel. 

– Det kan oppleves utfordrende å sile ut informasjon som til dels kan ha motstridende overskrifter. Hvordan vi reagerer på nyhetene avhenger både av tidligere erfaringer og personlighet, understreker Heltne. 

For dem som har kjent krigen på kroppen, kan lyder og synsinntrykk trigge sterke reaksjoner. Noen av de eldste har selv gjennomlevd en verdenskrig, enkelte har tjenestegjort som soldater i aktiv tjeneste i andre land, andre har kommet til Norge som flyktninger fra krigssoner i ulike deler av verden. 

– Krigshandlingene i Ukraina bringer trusselen nærmere oss. Det gjør at mange flere kjenner på angst og uro. Hvis du har lett for å bekymre deg og gruble over det som er vanskelig, kan det gjøre deg ekstra sårbar i utrygge tider. Prøv heller å distansere deg litt fra all den skremmende informasjonen, råder Heltne. 

– Noe så enkelt som å gå en tur kan hjelpe. Få inn andre inntrykk som kan styre tankene i en mer positiv retning. Vær sammen med andre, ingen har godt av å sitte alene, uansett alder.

Bekymringstopper

Dersom krigen i Ukraina skulle bli langvarig, tror Heltne at vi vil forholde oss til den endrede situasjonen på samme måte som da verdensfreden var mer ustabil for 40 år siden. 

– Det vil bli en del av en hverdag som vi må lære oss å leve med. Innimellom kan vi oppleve «bekymringstopper», for eksempel dersom situasjonen skulle tilspisse seg, men på samme måte som med koronapandemien vil vi tilpasse oss. Å engste seg for fremtiden på bekostning av den tiden du har her og nå, er sjelden noen god strategi uansett. Da blir du sittende i konstant alarmberedskap, og du kan gå glipp av verdifulle og givende øyeblikk. 

Begrens bekymringstiden 

Psykolog Sunniva K. Itland, klinikksjef hos MKT-Oslo gir i et blogginnlegg på klinikkens nettsider råd om hvordan du kan hindre bekymringer og angst knyttet til krig tar overhånd. 

– Det kan være lurt å avgrense tiden du bruker til å følge med på nyheter. Kanskje er en time om dagen nok? På den måten holder du seg oppdatert, samtidig som du ikke lar krigsnyhetene overskygge din egen hverdag.

Å unngå nyhetsmedia helt, mener hun kan virke mot sin hensikt. 

– Det er forståelig at å ville skjerme seg for det som er ubehagelig, men det kan skape enda mer angst å uro å ikke vite hva som skjer. Da tar ofte fantasien over, og det vi ser for oss er gjerne enda verre enn det som skjer i virkeligheten. Å la være å lese og se nyheter tar dessuten mye energi.

– Hva vil du si til dem som bekymrer seg slik at det går ut over livskvaliteten?

– Det kan være nyttig i minne deg selv om at du ikke hjelper noen ved å slite deg ut ved å tenke på alt som det vonde som kan skje. Det skaper bare mer angst og nedstemthet hos deg selv. 

Psykologens anbefaling er at på samme måte som du styrer tilgangen på nyheter, kan du sette grenser for hvor mye tid du skal bruke på å bekymre deg.

– Du kan for eksempel sette av en fast halvtime hver dag der du kan slippe til bekymringene. Resten av dagen lar du bekymringene komme og gå uten at du engasjerer deg i dem. Rett i stedet fokus mot hverdagen, andre tanker, eller det du holder på med der og da, foreslår Itland. 

– Ofte vil det da være slik at når bekymringstiden først kommer, føles ikke alle bekymringene lenger like relevante, og mange velger derfor å ikke bruke denne halvtimen hver dag fordi de ikke trenger det. 

Hold på hverdagsrutinene

Psykolog Itland peker på at det er forskjell på å ha bekymringstanker og uro, og å forholde seg aktivt til dem. 

– Selv om bekymringene er der, trenger du ikke la dem engasjere deg hele tiden. 

Vi pleier å si at du kan forholde deg til bekymringstanker og uro på samme måte som du forholder deg til innkommende e-poster og samtaler. Du kan ikke styre hvem som ringer eller mailer deg, hva de sier, eller når de skal gjøre det, men du kan bestemme når og om du vil svare. Styr det du kan styre, og gi slipp på å prøve å kontrollere det du ikke kan kontrollere.

Å fortsette hverdagen mest mulig som vanlig, er viktig for å opprettholde en følelse av normalitet, og det hjelper deg også med å avgrense tiden du bruker på bekymringer, mener Sunniva K. Itland.

– Husk at det er lov å ha det bra selv om det er krig. Du har lov å le og innimellom glemme det alvorlige som skjer. Men for å kunne klare det, må du ta vare på deg selv. Ta en pause fra bekymringstankene. Vi mennesker er lagd sånn at vi naturlig går ut og inn av følelser, og det skal vi la oss selv få lov til å gjøre.

Kilde: metakognitivterapi-oslo.no: Hvordan håndtere bekymringer og angst knyttet til krigen i Ukraina?