Å arve gjeld. Eller ikke arve gjeld. Det er spørsmålet

SVAR: Det korte svaret er: Ja, ved privat skifte overtar arvingene også avdødes gjeld!

Men spørsmålet om arvingenes overtakelse og ansvar for avdødes gjeld og andre forpliktelser er så praktisk og viktig at det fortjener et mer utfyllende svar. Avdødes gjeld og forpliktelser må være en del av vurderingen for alle arvinger helt i starten av arveoppgjøret – og før du som arving undertegner på noe!

Utgangspunktet er som følger:

Avdødes kreditorer skal ha oppgjør før det blir noe arv til arvingene. Arvingene arver altså avdødes nettoverdier etter at gjeld og andre forpliktelser er dekket.

I utgangspunktet overtar arvingene alt av verdier (for eksempel fast eiendom, bil, båt, sparepenger, aksjer, innbo osv.) og alt av gjeld og forpliktelser (som lån, kredittkortgjeld, begravelsesomkostninger, restskatt, sluttoppgjør for oppholdsbetaling på institusjon osv. )

Men hvis avdødes verdier er større enn avdødes forpliktelser, er dette i og for seg ikke noe problem. Arvingene sitter jo igjen med en netto. 

De fleste som dør har nettoverdier og er ikke «personlig konkurs». De fleste arvinger kjenner arvelater såpass godt at de har rimelig oversikt over avdødes økonomi. Da er det ikke noen grunn til å gjøre et stort poeng ut av spørsmålet om gjelden er større enn verdiene. Hvis du har bistått dine gamle foreldre i mange år med skattemelding og betaling av regninger vet du nok til å kunne avgjøre om det er trygt å overta boet til privat skifte eller ikke. 

Men det er ikke alltid slik, og da må du undersøke formue og gjeld nøye før du bestemmer deg for hvilken skifteform du skal velge.

I hovedsak er det to måter å undersøke formue og gjeld på. Den ene er å innhente en formuesfullmakt fra tingretten før du velger skifteform. Med denne fullmakten kan du skrive til banker, skatteetaten og andre og få opplysninger om avdødes formue og gjeld. Den 1. oktober 2023 kom det en ny regel i arvelovens paragraf 92, 2. ledd, som gjør det lettere for samboere og ektefeller å få oversikt over økonomien. De trenger ikke lenger å gå veien om en formuesfullmakt fra tingretten. Det følger nå direkte av loven at ektefeller (og samboer som har hatt eller venter barn med arvelateren), har rett til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold. Innsynsretten har samme omfang som den innsynsretten du ville fått etter en formuesfullmakt. Paragrafen slår igjennom/opphever finansinstitusjoners taushetsplikt.

Den andre måten å få oversikten på er å be tingretten utstede preklusivt proklama, som er en ordning hvor tingretten rykker inn en annonse (proklama) i «Norsk Lysingsblad» og en på stedet mye lest avis. De som mener at de har et krav mot avdøde har seks uker på seg til å melde kravet sitt. Proklamaet omfatter ikke pantekrav og skattekrav som arvingene må sjekke særskilt. 

Hvis dine undersøkelser viser at avdøde ikke har noen nettoverdier etter at forpliktelsene er dekket har du to valg. Noen velger å sitte stille og ikke gjøre noe. Alternativt kan du være aktiv og ta initiativ til at det blir åpnet offentlig skifte. Kostnadene ved offentlig skifte skal dekkes av boets midler. Men hvis det ikke er penger på avdødes bankkonto må den som krever offentlig skifte stille en garanti (50.000 kroner).

Ved offentlig skifte blir arvingene ikke ansvarlige for gjelden. Hvis gjelden er større enn verdiene er det intet å arve og du går i verste fall ut i null!

Ved privat skifte er det helt annerledes! De av arvingene som undertegner og sender inn til tingretten skjemaet; «Erklæring om privat skifte av dødsbo» blir ansvarlige for gjelden, selv om den er større enn verdiene.

Det samme gjelder ved uskiftet bo. Den som velger uskiftet bo blir ansvarlig for avdødes gjeld og forpliktelser.