Østrogen – venn eller fiende

I mange år ble tilskudd av østrogen sett på som et trygt og sikkert middel mot kvinnelige overgangsplager. Nå er ikke forskerne så sikre lenger.

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 november 2012

De fleste kvinnelige leserne av VI OVER 60 har erfart den såkalte overgangsalderen og det den fører med seg. De har også gjennomlevd perioden der hormon­behandling ble ansett som en trygg og sikker metode for lindring av overgangsplager og fore­byggelse av ulike sykdommer. Mange har brukt østrogen, og mange bruker det fortsatt.

Diskusjonen om fordeler og ulemper med østro­gen er ikke over, og ny forskning kommer stadig til.

Dagens budskap er dette: Østrogener kan brukes kortvarig og i lave doser ved kraftige overgangsplager hos kvinner som ikke er spesielt utsatt for bivirkninger. Østrogen skal svært sjelden brukes for å forebygge sykdom du kan få i fremtiden.

Tidlig historie
Enormt betydningsfulle hormon- og vitamin­oppdagelser ble gjort i første halvdel av 1900-tallet. Østrogenenes struktur og virkninger ble i store trekk kartlagt på 1920- og 1930-tallet.

I 1930 kom den første østrogenpillen på markedet. Den het Emmenin og var fremstilt fra urinen til gravide, kanadiske kvinner. Farmasøytiske fir­maer hadde godt håp om enorm fortjeneste i østrogen­markedet og trengte tilgang til store mengder østrogen.

Løsningen ble å bruke østrogen fra dyr. Det neste store produktet ble Premarin, laget av hesteurin. I 1938 fremstilte tyske forskere et kunstig østrogen, etinyløstradiol, som fortsatt brukes i p-piller.

Allerede på 1930-tallet var forskerne bekymret for uheldige effekter av østrogenbruk, spesielt faren for kreftutvikling. Likevel godkjente de ameri­kanske legemiddelmyndighetene en begrenset bruk av et kunstig fremstilt østrogen i 1941.

Legene hadde før dette ikke vist noen særlig interesse for plagene til middelaldrende kvinner, men nå forandret dette seg. En ny «sykdom» dukket opp: «Østrogenmangelsyndromet.»

Gullalder
På 1950-tallet utviklet det seg en sterk tro på østrogenets gode egenskaper. Ved å ta østrogen kunne postmenopausale kvinner redusere risikoen for hjerteinfarkt, benskjørhet og demens. De kunne også bedre seksualfunksjonen. Salget av østrogen­holdige medisiner økte enormt. I legemiddel­industrien var det klondykestemning før noen varsellamper begynte å blinke.

I siste del av 1970-tallet kom det rapporter om økt risiko for livmorkreft og blodpropp.

Østrogen
• Ordet østrogen har gresk opprinnelse og betyr brunstskapende (oistros = brunst og gennan = skape).
• Østrogen blir regnet som det kvinnelige kjønnshormonet, men østrogen er ikke et enkelt stoff. Det finnes flere naturlig forekommende og østrogener som er kunstig fremstilt.
• Østrogen spiller en sentral rolle under fosterutviklingen, i puber­teten, i menstruasjons­syklus og under graviditet. «Fravær» av hormonet etter meno­pausen har stor innvirkning på kroppen.
• Mer info: overgang.no

På 1980-tallet kom kvinnebevegelsen på banen. De mente at østrogenbehandling innebar en sykelig­gjøring av kvinnens naturlige aldring. Likevel gikk salget av østrogen godt.

I 1996 brukte 29 prosent av norske kvinner i aldersgruppen 45–69 år østrogen. Det betyr at omkring 40 prosent av kvinner i de mest aktuelle årsklassene brukte østrogen på 1990-tallet.

Nye studier
En rekke studier hadde frem til 1990-tallet vist at postmenopausale kvinner som brukte østrogen-tilskudd hadde bedre helse enn ikke-brukerne. Dette var observasjonsstudier. Det betyr at forskerne fant frem til kvinner som hadde valgt å bruke østrogen og sammenlignet dem med kvinner som hadde valgt en naturlig overgangsalder.

Legene hadde lenge etterlyst skikkelig gjennomførte studier med sammenligning mellom østrogen og narremedisin. En viktig slik studie kom i 1998. Den viste at bruk av østrogen ikke reduserte risikoen for hjerteinfarkt, men økte risikoen for venøse blodpropper og gallesten.

De to viktigste studiene ble publisert i 2002. I den ene var over 16.000 amerikanske kvinner med. Den viste at østrogentilskudd økte risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeblodpropp og brystkreft, mens den reduserte risikoen for tykk-tarmskreft og hoftebrudd. De negative effektene dominerte over de positive.

Overgangsplager
I Norge har vi gode data for hvor mange kvinner som har overgangsplager. I årene 1997–2009 kartla forskere overgangsplager hos 2229 kvinner i Hordaland.

Kvinnene var 40–44 år ved studie­start. 36 prosent av dem hadde daglige hetetokter ved ett eller flere tidspunkt, mens 29 prosent aldri opplevde det. Daglige hetetokter var to prosent blant de mellom 41 og 42 år. Blant de mellom 53 og 54 år var prosentandelene 22 prosent, mens 20 prosent i alderen 55 til 57 år opplevde hete­tokter daglig. Tallene er betydelig lavere enn studier fra for eksempel USA og Australia har vist.

Årsaken til denne forskjellen er usikker. Røykere og kvinner med lav utdannelse rapporterte mest plager. Livets siste menstruasjon forekom i gjennomsnitt når kvinnene var 51,1 år.

Internasjonalt rapporteres det at knapt 70 prosent av kvinner har hetetokter og nattesvette i overgangsalderen. Noen sliter i svært mange år. 12 år etter siste menstruasjon er det fortsatt 10 prosent som plages med hetetokter og nattesvette, men i gjennomsnitt varer overgangsplagene i omkring fire år etter siste menstruasjon.

Kortvarig bruk
I dag anbefales ikke østrogentilskudd for å forebygge benskjørhet, demens, hjerte-karsykdom eller andre kroniske sykdommer. Postmenopausale kvinner som er svært plaget av hetetokter og ikke har brystkreft eller hjerte-karsykdom, kan bruke østrogentilskudd.

Behandlingen bør være kortvarig, helst ikke over to-tre år og maksimalt fem år. Østrogen­behandlingen kan avsluttes brått. De som ikke klarer dette, kan trappe dosen med østrogen gradvis ned over et halvt års tid.

Lokalt i skjeden
Mange eldre kvinner får med årene tynne og skjøre slimhinner i underlivet. Dette kan medføre utflod, smertefull vannlatning, svie i skjeden, hyppige urinveisinfeksjoner og smerter under samleie.

Dersom slimhinnene blir «smurt» med østrogen, livner de til og blir kraftigere og mer motstandsdyktige. Det behøves nokså lite østrogen­påvirkning for å oppnå denne effekten, og det beste er å bruke østrogen lokalt.

I Norge finnes følgende slike østrogenpreparater: Estring, Vagifem og Ovesterin. Ovesterin finnes også som tabletter, der hensikten er den lokale effekten i underlivet. Tablettene kan brukes dersom slimhinnene er for såre for lokalbehandling.

Data fra reseptregisteret tyder på at bruken av lokale østrogener har økt betydelig de siste årene, men kvinner med brystkreft bør heller ikke bruke en slik svak form for østrogenbehandling.

Alternativer
Østrogentilskudd reduserer hyppigheten og intensiteten av hetetokter rundt menopausen med nesten 80 prosent. Ingen andre behandlingsmåter er så effektive, men bivirkningene begrenser altså bruken av østrogen. Heldigvis finnes alternativer, men dokumentasjonen er ofte svak. Akupunktur har vist varierende resultat.

I 2008 kom resultatene av en viktig norsk studie. Den viste god effekt av akupunktur på hyppighet og intensitet av hetetokter, men det var ingen langtidseffekt.

Livsstilsendringer kan ha positiv effekt. Både over­vekt og røking gir mer plagsomme hetetokter. Effekt av trening er omdiskutert. Avslapningsteknikker og hypnose kan prøves. Noen medisiner mot depresjon og epilepsi har også vist god effekt på overgangsplager.

Planteøstrogener
Dette er kjemiske forbindelser som ligner på østrogen, og som er fremstilt fra planter. De kalles også fytoøstrogener og finnes i soya, rødkløver, humle, linfrø, nattlys og klaseormedrue.

Svært ulike kjemiske grupper hører inn under planteøstrogener. I studier er det blant annet målt effekten av planteøstrogener på hetetokter og natte­svette. Av ni studier på soyatilskudd viste syv av studiene ingen effekt og to en viss effekt. Soyaekstrakter synes noe bedre. Fem studier viste positiv effekt, mens fire viste ingen effekt. Studiene på rødkløver er skuffende. Fem viste ingen effekt på hetetokter, men en studie viste at rød­kløver dempet varmen i hetetoktene noe.

Oppsummert kan vi si at planteøstrogener generelt er lite virksomme mot overgangsplager, men noen kvinner kan ha god effekt. De bør unngås av kvinner som har eller har hatt kreft som påvirkes av østrogener. Sikkerheten for disse naturpreparatene er ikke undersøkt for et lengre tidsrom enn to år. Det er og blir et personlig valg å bruke slike produkter. Den vitenskapelige litteraturen kan bare veilede et lite stykke på vei.

Soya og sæd
Soya inneholder isoflavoner, som har en svak østro­genlignende effekt. Det brukes stadig mer soya­basert mat og drikke i Europa, og det har vært en viss bekymring for at dette kan påvirke menns fruktbarhet. Dette er ikke undersøkt direkte, men sædcelleproduksjonen hos menn som spiser soya i ulike mengder, har vært målt.

I en studie fant forskerne betydelig flere sæd­celler hos dem som ikke brukte soyaprodukter sammenlignet med dem som brukte mest soya. En annen studie fant ikke dette. Mange mener også at det svært høye soyainntaket i Asia er årsak til at kvinner der har mye mindre overgangsplager enn i Europa.