Konkurranse! Du kan vinne gavekort fra Stormberg på 5000,- Klikk deg inn og delta HER

Slik kan du unngå diabetes

Anslagsvis 350 000 nordmenn har diabetes type 2, rundt halvparten uten å vite det. Hva kan du gjøre for ikke å bli en av dem?

Anslagsvis 350 000 nordmenn har diabetes type 2, rundt halvparten uten å vite det. Hva kan du gjøre for ikke å bli en av dem?

Tekst: Tove Cecilie Fasting Foto: Thinkstock
Artikkelen har tidligere stått på trykk i VI OVER 60 januar 2105

Vi opplever en eksplosjon i antall tilfeller av diabetes type 2. I dag er det fire ganger så mange nordmenn som har denne alvorlige sykdommen, enn for 50 år siden, og tallet er forventet å øke. Symptomene er diffuse og lett å overse, mens komplikasjonene er alvorlige. Du kan gå med sykdommen i 10-12 år uten å skjønne det. Ikke sjelden oppdages diabetes type 2 først ved et hjerteinfarkt eller av øyelegen. Sykdommen er ofte medvirkende til hjerte-karsykdommer, samt hjerneslag. Nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjon er andre sen­komplikasjoner.

Også unge rammes

Diabetes type 2 ble tidligere kalt aldersdiabetes. Den rammet først og fremst eldre, ikke nødvendigvis på grunn av usunn livsstil, men fordi buk­spytt­kjertelen, som produserer insulinet vi tren­ger for å flytte sukker fra blodet til kroppens celler, var «utslitt». I og med at det kan gå mange år fra sykdommen oppdages til du får alvorlige komplikasjoner, var sykdomsbildet ikke så alvorlig som i dag når svært mange unge mennesker rammes.
– Økningen i antall tilfeller er et resultat av at vi følger de statlige kostholdsrådene, og spiser altfor mye karbohydrater, særlig raffinerte karbo­hydrater, mens vi beveger oss altfor lite – her følger vi nemlig ikke rådene, sier forsker Victoria Telle Hjellset ved avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
– Mange tror de gjør alt riktig ved for eksempel å spise mye grovt brød. Men grovbrødet vi kjøper i butikken kan gi like høy blodsukkerstigning som seigmenn eller annet godteri. Jeg vil anbefale å sjekke hvor godt du tåler for eksempel brød ved å måle blodsukkeret før og etter inntak. Da kan du selv se hvordan blodsukkeret vil være om du spiser litt mindre, om du rusler en tur etter maten, eller om du velger å spise noe annet.

Lett å teste

blodsukkermling

Utstyr for å måle blodsukker kan du kjøpe på apotek (noen legemiddelprodusenter gir utstyret gratis). Stiksene for å måle blodsukkeret koster litt, men de som trenger det kan få dem på resept. Det er enkelt, rimelig og ufarlig å måle blod­sukkeret selv.

Risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2 er blant annet overvekt, livvidde på over 88 cm (for kvinner) eller 102 cm (for menn), at du er fysisk aktiv færre enn 30 minutter om dagen, har lavt inntak av frukt og grønnsaker, høyt blodtrykk og/eller nære slektninger med sykdommen. Har du ­asiatisk bakgrunn har du høyere risiko for å få diabetes enn etniske nordmenn.

– Pass på å ha helt rene fingre slik at rester av mat ikke kan forkludre resultatet. Videre bør du være varm på hendene slik at blodet renner lett og du ikke blir nødt til å klemme ut en bloddråpe. Da kan du lett få med vevsvæske, noe som gjør målingen upålitelig, sier diabetessykepleier Sissel Hyllmark fra Diabeteshjelpen.
Også hun anbefaler at man sjekker blodsukkeret med jevne mellomrom.
– Selv om overvekt er en risikofaktor betyr det ikke at slanke mennesker ikke kan få diabetes. Det gjelder særlig hvis du ikke er fysisk aktiv eller har andre risikofaktorer som for eksempel en mor ­eller far med diabetes, sier hun.

Kan forebygges

Hyllmark_MG_3875

Noe av det aller viktigste du kan gjøre er å være fysisk aktiv i minst 30 minutter om dagen, sier diabetessykepleier Sissel Hyllmark fra Diabeteshjelpen.

Den gode nyheten er at diabetes type 2 er en sykdom som kan forebygges. Dessuten kan livs-stilsendringer gjøre deg symptomfri om du skulle få sykdommen. Sunt kosthold og aktiv livsstil er den beste forsikring mot diabetes type 2.
– Diabetes er en kronisk sykdom, så du blir ikke frisk når du først har fått diagnosen. Men du kan bli så godt som symptomfri og du kan redusere risikoen for senvirkninger kraftig, sier Hyllmark.

– Mange får en sperre når ordet trening nevnes. De forbinder det med noe negativt eller veldig slitsomt. Men all fysisk bevegelse viser seg å hjelpe mot diabetes. Det holder å rusle en tur, støvsuge huset eller jobbe litt i hagen. Det er ikke slik at du må trene hardt for at det skal ha effekt. Det sukkeret vi har fått i oss gjennom maten må bli brukt av musklene våre, hvis ikke blir det liggende i blodet. Så enkelt er det, sier Hyllmark.
Telle Hjellset forteller at kvinner har hatt lavere forekomst av hjerte-karsykdom enn menn, og en hypotese er at dette kan skyldes at det er kvinnene som tradisjonelt har reist seg etter maten for å rydde av bordet etc.
– Bare å rusle litt rundt i huset etter du har spist vil gi en gunstig effekt på blodsukkeret, sier Telle Hjellset.

Kosthold mot diabetes

Et sunt kosthold er også viktig for å forebygge diabetes type 2, eller holde seg symptomfri om man har fått diagnosen. Det er viktig å være forsiktig med raffinerte karbohydrater som sukker, hvetemel, hvit ris, brød, poteter og pasta.
Raffinerte karbo­hydrater inneholder mye stivelse som medfører at blodsukkeret stiger raskt. Selv svært grovt brød vil gi mange ugunstig høyt blodsukker, så man bør redusere mengden kraftig. Du bør i tillegg spise matvarer som inneholder mye fiber, som for eksempel brune rissorter og grønnsaker.
– Noen tåler karbohydrater bedre enn andre. Det er derfor anbefalt at vi alle sjekker blod­sukkeret jevnlig for å se om det stiger mye etter å ha inntatt for eksempel et brødmåltid, sier Telle Hjellset.
– En av grunnene til at det var mye mindre diabetes for 50 år siden er at vi den gang spiste et eple eller en skive kålrot som snacks. Nå velger mange søte frukter som mango og druer.

Hva er diabetes?

Under fordøyelsen brytes karbohydratene i maten ned til sukker. Sukkeret fraktes fra tarmen via blodet til cellene, hvor det brukes som «bensin» for å gi oss energi. For å frakte sukkeret fra blodet og inn i cellene trenges insulin, et hormon som produseres av betacellene i bukspyttkjertelen. Hvis ikke kroppen klarer å produsere nok insulin, får vi en opphopning av sukker i blodet. Dette kalles høyt blodsukker. Vi kan få høyt blodsukker etter et måltid med mye sukker og såkalt raske eller raffinerte karbohydrater, som for eksempel kake og cola eller loff med syltetøy og en kopp te med sukker. Høyt blodsukker over tid gir diabetes.

Diabetes type 1: Kalles også juvenil diabetes (ungdoms­diabetes) eller insulinavhengig diabetes, rammer særlig yngre mennesker (rundt halvparten er under 15 år når de får diagnosen). Diabetes type 1 skyldes at kroppens immunsystem, av årsaker vi ikke kjenner, har angrepet og ødelagt bukspyttkjertelens betaceller. De aller fleste som får diabetes type 1 blir avhengig av insulinsprøyter resten av livet.

Diabetes type 2: Kalles også aldersdiabetes, ettersom det tidligere var en sykdom som stort sett bare rammet eldre mennesker. Denne typen diabetes har eksplodert i Norge og andre land de siste 50 årene – også blant unge voksne. Diabetes type 2 skyldes i hovedsak usunn livsstil, men genetiske faktorer kan også påvirke. Ved diabetes type 2 vil gjerne bukspyttkjertelen fortsatt produsere insulin, men ikke nok til å fjerne alt sukkeret fra blodet. Hvis sykdommen utvikler seg kan insulin­produksjonen stoppe opp, og du blir avhengig av sprøyter.

Måling av HbA1c: HbA1c står for glykosylert hemoglobin og øker hvis man har hatt høyt blodsukker over tid. Hvis HbA1c er 6,5 prosent eller høyere på to ulike målinger, fyller det kriteriene for diagnosen diabetes. Fastende blodsukker tas om morgenen etter en natts faste. Et fastende blodsukker mellom 6 og 7 mmol/l betraktes som en grenseverdi. Dersom fastende blodsukker er 7,0 mmol/l eller høyere ved to ulike målinger, fyller det kriteriene for diagnosen diabetes.

Glukosebelastningsprøve: En person uten diabetes skal tåle å drikke en oppløsning med 75 g glukose uten at blodsukkeret er svært høyt to timer etterpå. Hvis målingen er 11,1 mmol/l eller høyere to timer senere ved to ulike målinger, fyller det kriteriene til en diabetesdiagnose.
Dersom fastende blodsukker er lavere enn 7,0, men glukosebelastningsprøven viser mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, defineres det som nedsatt glukosetoleranse, noe som kan være et forstadium til diabetes

Middelhavskost

Middelhavslandene har lavere forekomst av diabetes type 2 enn Nord-Europa og USA, og middelhavkost kan være gunstig å prøve om du ønsker å redusere risikoen for å få diabetes, eller om du har fått diagnosen. Dette er mat hele familien kan kose seg med!

  • Bruk olivenolje eller rapsolje til steking, olivenolje i dressinger.
  • Ha et høyt inntak av frukt og grønnsaker. Bytt ut poteter med grønnsaker som for eksempel blomkål, kålrot, brokkoli og gulrot.
  • Bytt ut kjøttmiddag av og til med linser, kikerter eller bønner.
  • Spis fisk eller sjømat flere ganger i uka.
  • La storfekjøtt være festmat.
  • Spis nøtter og mandler.
  • Hvite, harde oster som er lagret minst tre måneder inneholder ikke laktose (melkesukker). I den tradisjonelle middelhavskosten er det ingen kultur for å drikke melk, men man spiser ost og yoghurt.
  • Ta gjerne et glass vin til maten.