Sveriges Provence

Vårt broderfolk kaller det sørøstlige hjørne av Skåne for «Sveriges Provence». Den rike historien, de langstrakte hvite strendene og lyset lokker kunstnere i hopetall til Österlen.

Tekst: Mona Vaagan, foto: Ann-Elin Wang
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2012

Det råder ikke full enighet om hva som faktisk er Österlen. Mange vil gjerne være en del av det frodige slettelandet som er blitt udødeliggjort i sangen «Öpp­na land­skap» av Ulf Lundell, som selv har sommer­hus her. Men det er vanlig å si at området strekker seg fra Ystad i sør til litt nord for Kivik på østkysten.

Vår reise starter derfor i Ystad. Også kjent som hjembyen til Kurt Wallander, forfatter Henning Mankells berømte etterforsker. Du møter den melankolske politi­mannen nesten hvor du enn snur og vender deg. På stamstedet Fridolfs konditori får du kjøpt en spesiell Wallander-kake. Og Wallander-fans som vandrer gjennom de trange brostenssmugene vil gjenkjenne opptil flere gatenavn fra bøkene.

Maritimt knutepunkt
Men Ystad er faktisk langt mer enn Wallander. Det kan lønne seg å la den tungsindige detektiven forsvinne stille inn igjen mellom bokpermene, og heller åpne sansene for det som først og fremst er en havneby. Det ser du på de små båtmodellene mange har utstilt i vinduene. Og du kjenner det på lukten av tang som siver inn fra strendene rundt. Helt siden 1200-tallet har Ystad vært et maritimt knutepunkt. Handelen gikk livlig med de tyske hansabyene, og på 1800-tallet ble Ystads kjøpmenn beryktet for sin smugling. Det gjorde at forfatteren August Strindberg kalte byen «et gammelt sjø­røver- og lurendreierreir.» Denne rustikke atmosfæren kan du fremdeles ane i den historiske bykjernen som kan skilte med flest bindingsverkshus i Norden, tre hundre i alt. Du får dessuten en følelse av at ystadboerne ikke er spesielt vanskelig å komme innpå. Ikke bli overrasket om du hører dovne jazztoner fra en åpen dør, eller om du blir invitert inn.

Se og gjør
• Borgen Glimmingehus fra 1499 er Nordens best bevarte middelalderborg.
• I Kåseberga kan den eventyr­lystne prøve paraglidning med instruktør.
• I Gislöv, midt mellom Skillinge og Brantevik, har tannlegeparet Boel og Rolf Bergström bygget opp det anerkjente kunstgalleriet Mårten Pärs Källa.
• Ystads viktigste severdighet er klostret fra 1267.
• I Ystad kan du også bevege deg i Kurt Wallanders fotspor, enten på egen hånd ved hjelp av turist­byråets Wallander-brosjyre, eller ved å melde deg på en busstur.

Litt lenger østover ligger det egentlige Österlen. Guidebøkene anbefaler sykkel som transportmiddel når du reiser i Österlen. Noe av det første du møter langs strandveien er Ystad Saltsjöbad, et tradisjonsrikt kurbadhotell bygget i 1897, i dag spahotell. Her er det også fasjo­nable trevillaer fra samme tid, da Ystad etablerte seg som badeby for de vel­stående. De fargeglade badehusene som står skulder ved skulder, vitner også om denne svunne epoken da det var forbudt å kle av seg på stranden. De første kilometerne går sykkelveien helt nede ved Østersjøen, som denne dagen nøyer seg med å daske vennlig mot land. Små øyer av strandgress vaier sakte i ettermiddags­brisen, og vinden stryker kjælent mot bare sykkellegger.

Skånes Stonehenge
To mil øst for Ystad ligger en av Skånes største severdigheter. Ales stenar er Skånes svar på Stonehenge. 59 stener er reist i skipsformasjon på en høyde ute ved havet. Lengden er hele 67 meter. Forskerne strides om når stenene havnet der. Noen tror det var vikingtidens innvånere som møysommelig fraktet dem opp på den forblåste skrenten. Andre tror det skjedde i bronsealderen, det vil si en gang mellom år 1800 og 550 før Kristus. Ingen vet heller sikkert hva slags funksjon stenformasjonen hadde. Kanskje var den en solkalender, kanskje ble den brukt i gravritualer. Ales stenar ble gjenoppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Stenene var da nesten dekket av flyvesand, og bare noen få sto oppreist.

Utsikten med hav i tre retninger er mektig. På klare dager kan du også skimte Bornholm et sted ute i horisonten. Ales stenar er et magisk sted, mener den lokale kunstneren Karin Anker. Hun har brukt stenformasjonene som motiv i flere oljemalerier.

– Jeg pleier å gå dit når det ikke er and­re mennesker der. Det betyr at jeg unngår turistsesongen.

Karin Anker og ektemannen bor i fiske­været Kåseberga, som ligger rett nedenfor Ales stenar. I bildene forsøker hun å fange naturen her, hvor hav og himmel spiller hovedrollene.

– Himmelen forandrer seg hele tiden, fra rosa til «tordenværsblått» til hvitt. Disse nakne fargene speiler psyken til oss som bor her. Vi er ganske isolerte. Om vinteren, når turistene har dratt, er vi bare drøyt hundre mennesker her i Kåseberga, forteller hun.

Det hvitkalkede huset til ekteparet Anker er både bolig, atelier og galleri. Alle som kommer innom får en omvisning av kunstneren eller ektemannen.

– Det er bare hyggelig å vise frem det jeg lager, smiler Karin Anker.

Særpreget drivhus
Noen kilometer videre østover ligger Backåkra. Dette er gården som tilhørte Dag Hammarskjöld, generalsekretæren i FN som omkom i en flyulykke i 1961. Backåkra er i dag et museum som eies av den svenske turistforeningen. Her blir du kjent med den svenske diplomatens livsverk.

Komme seg rundt
For å komme seg lettest mulig rundt på Österlen, anbefales det å leie bil i Malmö eller Ystad. Det går også an å sykle hele veien fra Ystad til Simrishamn. Se Anna Fredriksson og Rolf Jönssons bok Cykelpromenader. En alternativ måte er å gå de drøyt fem milene fra Ystad Saltsjöbad til Simrishamn ved å følge Skåneleden. Dette er en kyststi tilsluttet det nasjonale stinettet Sverigeleden. For info om passende etapper, se Skaneleden.

Den som heller vil nyte bordets gleder, kan stoppe litt før, ved den nesten likelydende Backagården. Her har den tidligere eieren, Gunnel Broman, innredet et enormt drivhus til kafé. Ned fra taket henger vinranker tett i tett. I hoved­bygningen er det galleri og butikk. Gunnel Broman kjøpte drivhuset på auksjon uten å vite hvor stort det var. Omtrent samtidig kjøpte hun gården, etter å ha vært jordbærbonde i mange år.

– Livet ble plutselig snudd på hodet. Huset mitt ble oversvømt. Samtidig ble jeg skilt. Jeg var først flere år i Afrika. Så kom jeg hjem og oppdaget at denne gården var til salgs. Det var en av de lykkeligste dagene i mitt liv. Jeg drømte om hva jeg kunne få til her, sier hun.

Planen hennes var opprinnelig å dyrke evighetsblomster. Så ble det i stedet et av Skånes mest originale bevertnings­steder. Om sommeren er det også et sted for intim­konserter med kjente jazznavn som Björn J:son Lind og Janne Schaeffer. «En av sommerens store opplevelser,» skrev en kulturanmelder i lokalavisen etter en av konsertene.

Fra Backagården kan du enten dra videre langs Kustvägen, eller ta av ved en av småveiene i retning Löderup eller Borrby. De smale veiene på Österlen er kanskje det nærmeste du kommer stemningen i sangen «Öppna landskap». Åkre brer seg utover så langt øyet kan se. Jevnlig dukker det opp skilt med «loppis» ­eller «keramik». Rundt hver sving kan det åpenbare seg en diamant. For eksempel det vidgjetne bakeriet Olof Viktors, som plutselig stiger frem av ingen­ting like før tettstedet Glemmingebro. Bakeriet, som blant annet lager surdeigsbrød stekt i vedovn og eget knekkebrød, er anbefalt av den ledende svenske gourmetguiden White Guide. Det samme er Vendel Ales Stenar, en restaurant ved havnen i Kåse­berga eid av den anerkjente restaura­tøren Anders Vendel. Restauranten fikk i år White Guides nasjonale pris i kategorien «verdt en reise».

Skipskirkegård
Fortsetter du langs kystveien, kommer du snart til Sandhammaren, stranden som er blitt kåret til Sveriges fineste. Men den skjuler også landets største skips­kirkegård. Frem til midten av 1800-tallet gikk mellom 10 og 15 fartøy på grunn hvert år på de farlige sandrevene utenfor. Noen av dem skal ha blitt lokket mot land av mindre edle sjeler blant lokal­befolkningen, som først plyndret besetningen og deretter drepte dem.

Nyttig på nett
Ystad
Ystad & Österlen

I våre dager er Sandhammaren langt fredeligere. Det mest dramatiske er været som skifter fort og minner om elementenes kraft her ute på Skånes sørøstligste punkt. Samtidig gir møtet med storhavet en egen ro. Kanskje det var Sandhammaren Ulf Lundell hadde i tankene da han lovpriste landskapet «…där vindarna får fart».