Kajakk-eventyret

Det høres som skudd, men det er ufarlig. Slik er det gjerne å våkne i telt ved en stor og kalvende isbre på Øst-Grønland.

Det høres som skudd, men det er ufarlig. Slik er det gjerne å våkne i telt ved en stor og kalvende isbre på Øst-Grønland.

Tekst og foto: Edmund Mongstad
Artikkelen sto i VI OVER 60 juni/juli 2012

Grønlands flaggGRØNLAND. Små isfjell og isflak ligger spredt utover en speilblank fjord ved en enorm brefront. I bakgrunnen ruver spisse, flere tusen meter høye fjell som solen akkurat har rukket å legge en ekstra glans over. Leirstedet er ved Knud Rasmussen-breen innerst i Sermiligàq-fjorden. Dette er en voksende bre som kalver hele tiden. Fronten ut mot fjorden er hele tre kilometer bred og 80 meter høy. Det er herfra de kraftige ­smellene kommer.

Mye is
Eventyret starter dagen før. Guide Sigrid Henjum plasserer turistgruppen på 11 i to båter med utenbordsmotor. Det tar to timer å kjøre til første leirplass. Noen steder er farvannet nesten ufrem­kommelig av is. Det er overskyet, og vinden er kald. På leirplassen blir lavvo og telt slått opp på grønt og hardt underlag. Det renner en bekk med friskt fjellvann like ved.

Neste morgen skinner solen fra skyfri ­himmel. Slik skal det også være de neste fem dagene. I gruppen er det åtte kvinner og tre menn. Ikke alle er erfarne padlere, men alle har interesse for å være aktive i naturen. Det første gruppen trenger, er et lite kurs i pakking, slik at alle får med seg det de trenger av telt, soveposer, klær og mat til den fem dager lange padleturen. Angmagssalik på Øst-Grønland er et øde område. Her finnes hverken veier, rutebåter eller nærbutikk.

Det skjer noe med avstandene når du kommer til arktiske strøk. De blir litt vanskelig å beregne. Det kan se ut som du bare har to-tre kilometer igjen til målet, mens det i virkeligheten kanskje både er seks og syv. Ikke det at turen er preget av lange etapper. Den lengste på disse dagene er 22 kilometer. Morgenene er såpass late at også B-mennesker kan kose seg på tur.

Flott kombinasjon
Det er mye is i fjordene og på kysten av Øst-Grønland. Dette året enda mer enn vanlig. I slutten av juli er det fortsatt vanskelig å ta seg frem i enkelte fjorder på grunn av isen. Utenfor kysten ligger et tett belte av havis og store isfjell. De er brukket løs fra et sted mye lengre nord og driver nå langs kysten med den kalde polarstrømmen. Alle blir advart mot å padle for nær de store isflakene og isfjellene. Isen flyter tungt, og det er bare en tiendedel som stikker opp av vannet. Isen kan brått snu, og skjulte masser kan sprette opp.

Øde og vakkert
Regionen har navnet Angmags­salik. Den består av en rekke stupbratte fjell, store fjorder og breer og en kystlinje med større og mindre øyer. Her ligger også Tasiilaq, som er den største byen på Øst-Grønland. Den har 1800 innbyggere og inneholder det meste. Her finner du turist­informasjon, posthus og for­skjellige butikker. Det er også hotell, pub og minibanker i byen. Øst-Grønland er ikke tett befolket. I hele regionen bor det knapt 3000 mennesker, av totalt 58.000 på hele Grønland. Det er lange avstander mellom bygdene. Sommerstid er båt eneste måte å komme seg frem på. Veier finnes bare i byene. Fra utgravninger har arkeologene funnet ut at det har bodd folk her i rundt 2000 år. Fiske og fangst er fortsatt hoved­levevei for grønlenderne.

Det er flott å kombinere padling og fjell­turer, ikke minst i et område som dette. Det gir panorama­utsikt over den enorme breen.

Tre kilometer og et nes lengre borte ligger Karalebreen. Der venter to store kalvinger, litt tsunami og en nysgjerrig og sulten polarrev.

Stor forskjell
Øst-Grønland ligger rundt 2500 kilometer vest/nord­vest for Oslo. Det er fire timers tids­forskjell og samme breddegrad som Mo i Rana. Tidsforskjellen er ikke noe problem. Det er ofte langt verre med tidevannsforskjellen. Den er nesten fire meter. Guiden er heldigvis rutinert nok til ikke å gjøre samme feil som en annen gruppe opplevde. De bar kajakkene hundre meter over vannet da de slo leir. Neste morgen var strandkanten to kilometer unna.

Guiden Sigrid er utstyrt med våpen i tilfelle vi treffer på isbjørn. Risikoen for å treffe en er liten i akkurat dette området. Det er derfor ikke nødvendig med vaktordning eller snublebluss om natten. Men våpen hører likevel med.

Velg riktig utstyr
Planlegger du kajakktur på Øst-Grønland, må du huske å pakke riktig. Været varierer mellom sol fra skyfri himmel, og regn. Ofte synker temperaturen til to-tre grader når solen går ned. Husk derfor varme klær, dunjakke og gode soveposer. Selv sommerstid kan du oppleve temperaturer ned mot null, regn, kuling, evigvåte klær og telt.
Været på Øst-Grønland er kjent for å være ganske stabilt og tørt fra slutten av juli og utover i august. Derfor er det da de fleste drar. Men med lite vind og høye temperaturer kommer myggen. Den er plagsom i dette området. Uten myggnett til å trekke over hodet kan tilværelsen bli temmelig uutholdelig.

Variert natur
Farvannet er ikke preget av store, kjedelige fjorder der du stirrer på samme nes i fem-seks timer. Her er det variert natur og strandsonene er rene og fine, fri for plast og boss som du vanligvis finner på strendene hjemme i Norge.

Den ene leirplassen ligger ved det som under annen verdenskrig var en amerikansk flybase. Området heter Ikateq og består av en lang fly­stripe, noen veier og en kai. Etter krigen forlot amerikanerne basen. Nå er dette et historisk sted, men det er trist å se tusener av rustne tønner, gamle vrak etter biler, kraner og stålkonstruksjoner. Dette ligger spredd midt i en unik og sårbar arktisk natur.

Grønlands riksvåpen

Grønlands riksvåpen

Torsken biter
Et sted er det ekstra utfordrende å padle. I en tidevannspassasje mellom to store fjorder kan strømmen være stri, og der er det utfordrende å komme gjennom med kajakken på rett kurs. Etter tidevannstrømmen ligger en ny leirplass. Her biter torsken villig. Gjett om den også smaker!

Det kan se ut som om grønlendere ikke har mye meningsfylt å drive med i den lyse årstiden. Den lille byen Kuummiut er et eksempel på det. Her står grønnlandshundene bundet i kjetting på rekke og rad, og fasadene viser mest av alt håpløshet og forfall. Det er først når isen igjen ligger trygg på fjorden at urinnvånerne våkner. Da er det tid for jakt etter isbjørn, rev og sel. Og til å kjøre turister i hundeslede.