Takknemlig for å gjøre en forskjell
Håvard Selby Ebbestad innledet pensjonisttilværelsen med å kjøre en fullastet firehjulstrekker til krigsrammede Ukraina. Nå ser han frem til et friere liv, men også mulighet til å gjøre en konkret forskjell for andre.
En tidlig lørdag morgen i mars satte Håvard Selby Ebbestad og hans medsjåfør Klaus Mikkelsen seg i en dieseldrevet firehjulstrekker i Oslo, med Ukraina som mål. Bilen hadde fått det ukrainske navnet Asya og var organisasjonen Slava Ukraini Norge sin bil nummer 98 som kjørte til Ukraina siden Russlands fullskala invasjon 24. februar 2022. De kjørte i en bilkonvoi med en annen bil, gjennom Sverige og med ferge til Gdynja, gjennom Polen og inn i Ukraina. Med seg hadde de bildekk, brannslukningsapparater og proteintilskudd. Bil og innhold skulle leveres til noen av de ukrainske soldatene som i fire år har kjempet for å holde tilbake frontlinjene mot Russland.
– For meg betyr det mye å kunne gjøre noe aktivt og å gjøre en forskjell. Jeg er lei av folk som prater. Jeg liker å gjøre ting og nå kan jeg bidra med noe konkret. Denne turen ga en opplevelse av å være med på noe som er større enn meg selv, sier 67-åringen som også har en periode bak seg som lokalpolitiker for Ap i Svelvik.
Krigen er så nær
Etter to dagers kjøretur endte de opp i byen Zhytomyr hvor en soldat hadde reist fra fronten for å møte dem og hente bilen. Han skulle frakte bilen videre, en bil som er viktig for de ukrainske styrkenes operasjoner. Møtet med soldaten gjorde at krigen kom nærmere.
– Når du etter bare to dagers kjøretur møter en ung soldat i uniform, som du vet skal tilbake og kjempe ved fronten, blir ikke krig lenger et tomt begrep. Du forstår at det er alvor. Vi er ingen helter som gjorde dette, og det å kjøre en bil ned til fronten er bare et ørlite bidrag. Likevel, takknemligheten han viste var spesiell, sier Håvard Ebbestad, som forteller at soldatene var genuint glade for bilene de leverte. Ikke bare fordi de har et stort behov for biler de kan bruke i operasjonene, men også fordi de så at det er mange mennesker som bryr seg om krigen de kjemper.
Nesten to tusen biler er blitt kjørt ned av norske privatpersoner gjennom ulike frivillige initiativ for å hjelpe ukrainerne. Slava Ukraini Norge er bare en av organisasjonene som er etablert de siste fire årene. Bilene som leveres til fronten brukes til transport bak frontlinjene for å frakte sårede og utstyr, og til å forflytte styrker.
Holder samfunnet gående
Etter to dagers kjøring fram til det avtalte overleveringsstedet i Zhytomyr, bar det hjemover gjennom Kyiv og Lviv med tog og siden fly fra Polen. Reiselysten som han er, rakk Ebbestad innom noen museer og fikk en liten smakebit av Ukraina og hva landet kan by på av tilbud, selv når krigen pågår.
– Ukraina er et fantastisk land, og ukrainerne er veldig hyggelige. Det var imponerende å se hvordan de jobbet for å holde samfunnet, og til og med tilbudene til turister åpne til tross for at landet er i krig, sier han og forteller blant annet at hotellene fant nye måter å markedsføre seg på. Blant annet forteller han at det opplevdes spesielt å se reklame for hotell med tilfluktsrom med wifi.
Aktiv pensjonist
Vel hjemme i Norge er han allerede i gang med nye oppdrag. Han har vært frivillig i Kirkens SOS allerede i mange år, og kommer til å fortsette med det nå som han er pensjonist. Samtidig er den farmasiutdannede 67-åringen aktivt engasjert i både drift og oppussing på Farmasøytenes Idrettsforenings hytte ved Blankvann i Nordmarka og styremedlem i barndomsbyen Svelviks Museumsforening. I tillegg blir det en del jobbing som konsulent, som mentor for toppledere, og flere andre styreverv. Selv om han har mye å gjøre, håper han likevel at hverdagen blir litt annerledes.
– Jeg skal ikke kjede meg, og det er jo et privilegium å få være med på alt jeg er med på, og jeg er heldig som i det hele tatt har blitt pensjonist. Mange blir ikke det, sier han og forteller om hvor viktig det er for ham å holde seg i form.
Vil vinne triathlon
Gjennom idrettsforeningen og hyttedrift i Nordmarka kommer han seg til skogs. Gjennom fotballtrening holder han seg i form og får enda en sosial arena. Men det er ikke nok for den ferske pensjonisten. I mai var han reiseleder for en tematur til Skottland for reiseselskapet Vitus Reiser.
– Vi er anglofile i vår familie og elsker å reise til Nord-England, men denne gangen blir det Skottland, forteller han.
I tillegg har han planer om å fortsette med en hobby han startet med for noen år siden, triathlon. Selv om han påstår at han stort sett havner nederst på resultatlistene, har han meldt seg på hele tre konkurranser i år både i Oslo, Tønsberg og på Finnskogen.
– Jeg er ganske god til å svømme, men er dårlig i både sykling og løping, sier han, men forklarer hvordan han likevel har ambisjoner om å havne på pallplass en gang.
– Holder jeg ut lenge nok, vil de andre i klassen min bli så gamle at de gir seg. Da har jeg ambisjoner om å havne på førsteplass, sier han lattermildt.
Et minne for livet
Reiselederjobb, styreverv og triathlon til tross. Det er lite som kan måle seg med opplevelsen det var å få gjøre noe konkret for ukrainerne. Han forteller at denne turen kommer til å sitte i som et minne for livet. Han sier også at det er behov for flere sjåfører fordi det er et stort behov for biler ved fronten. Derfor oppfordrer han andre som har lyst og mulighet til å melde seg som sjåfører hos Slava Ukraini Norge eller en av de andre organisasjonene som engasjerer frivillige til ulike typer hjelpetiltak.
– Det var en skjellsettende opplevelse for meg og en følelse av virkelig å kunne gjøre noe, selv om dette bare er en dråpe i havet, sier han og innrømmer at det også ga glede på andre måter, både ved å få oppleve et nytt land, treffe ukrainere og de andre som var med på turen fra Norge. Selv om han var i et land som er i krig og de opplevde flyalarm en av dagene de var der, mener han at det er en trygg tur og at de ikke utsatte seg for noe risiko.
– Det var en spennende opplevelse, sier Håvard Selby Ebbestad, og er åpen for å ta turen igjen, hvis han får lov av kona.
