Skal vi ta en liten trygghetssjekk hjemme?
Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Med noen enkle grep og en prat om brannsikkerhet og beredskap kan hjemmet bli tryggere både for eldre og deres pårørende. En liten trygghetssjekk kan være nok til å forebygge ulykker og gjøre det lettere å få hjelp når det trengs.
Mange av oss vil helst bo hjemme så lenge vi kan. Det er jo hjemme vi kjenner oss igjen. Vi vet hvor kaffekoppene står, hvem naboene er, og hvordan fjernkontrolleren til TV-en fungerer.
Men hjemmet forandrer seg litt med oss. Det som fungerte fint før, er ikke alltid like praktisk eller trygt senere i livet. Kanskje hører man ikke røykvarsleren like godt. Kanskje er det vanskeligere å komme seg raskt ut. Kanskje har man flere ledninger, ladere eller elektriske apparater enn før.
Derfor kan det være lurt å ta en liten trygghetssjekk hjemme. Ikke for å bli redd, men for å gjøre hverdagen litt tryggere.
Start med en prat
Trygghet hjemme trenger ikke begynne med store tiltak. Ofte begynner det med en rolig prat rundt kjøkkenbordet.
Virker røykvarslerne? Hører du dem fra soverommet og alle rom i huset? Er rømningsveiene ryddige? Vet du hvem som får beskjed hvis noe skjer?
For pårørende kan det være vanskelig å ta opp. Mange er redde for å virke masete. Da kan det hjelpe å gjøre det helt konkret:
– Forebygging starter ofte med en enkel samtale rundt kjøkkenbordet. Når man sammen går gjennom hvordan man oppdager brann, varsler og kommer seg ut, blir det lettere å ta gode valg i hverdagen. Det handler ikke om å skape bekymring, men om å skape trygghet, sier Astrup.
Brann er viktig å snakke om
Brann er ikke et hyggelig tema, men det er viktig. Personer over 70 år har en betydelig høyere risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Det betyr ikke at eldre skal være redde hjemme. Men det betyr at det er lurt å forebygge og tenke litt på hva man gjør skulle det begynne å brenne.
– Brann utvikler seg ofte raskere enn vi tror, og reaksjonstiden kan være lengre hos eldre. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på de små tingene i hverdagen – som matlaging, elektriske apparater, levende lys, røyking og ryddige rømningsveier. Å snakke om risikoen er et viktig første steg for å forebygge, sier Astrup.
- Sjekk derfor røykvarslerne jevnlig og bytt batteri.
- Vurder installasjon av komfyrvakt og vask kjøkkenviften.
- Bruk batteridrevne lys istedenfor stearinlys.
- Sjekk panelovner, ladere og skjøteledninger.
- Ved lading på natten, gjør det i et rom med røykvarsler og på flammebestandig underlag.
- Ved røyking anbefales askebeger i glass eller metall, holde det ryddig rundt og å ha et vannglass i nærheten i tilfelle ulmebrann.
- Sørg for at rømningsveien er ryddig.
Gjør det lett å få hjelp
Trygghet handler også om hva som skjer hvis man trenger hjelp. Ligger mobilen alltid i nærheten? Har naboen nøkkel? Vet familien hvem som skal kontaktes? Finnes det en plan hvis noe skjer?
Svarene vil være ulike fra hjem til hjem. Det viktigste er at den som bor der, og de nærmeste, vet hva de skal gjøre.
– Mange eldre har større behov for støtte dersom noe skjer, særlig når det gjelder å varsle eller evakuere. Derfor er det viktig å legge til rette for at hjelp er lett tilgjengelig – enten det er gode varslingsløsninger til en sentral, en avtale med pårørende eller nabo, eller en plan for hvem som skal kontaktes. Små tiltak kan utgjøre en stor forskjell og praten er med på å trygge den enkelte om brann først oppstår, forteller Astrup.
En liten sjekk kan være nok til å komme i gang
Ta en runde i boligen. Gjerne sammen med noen du stoler på. Se etter løse tepper, dårlige ledninger, fulle rømningsveier, test røykvarslerne og sjekk at den høres i alle rom, og gå over kjøkkenet.
Det trenger ikke bli en stor gjennomgang. Målet er ikke å gjøre hjemmet perfekt. Målet er å gjøre det litt tryggere.
Og kanskje starter det med et enkelt spørsmål til noen du bryr deg om:
«Skal vi ta en liten trygghetssjekk hjemme?»
