Presset mor for penger

Som familie- og arverettsadvokat får jeg innblikk i litt av det indre livet i mange familier. Stort sett er barna til glede og nytte for foreldrene sine. Også når foreldrene blir eldre, og helse og krefter svekkes. Jeg ser ofte hvor stor forskjell det er mellom de som har barn som følger opp – og de som er barnløse og står alene i alderdommen. Noen barnløse har vært heldige og flinke – og har andre nærstående som følger opp. Det kan være nevøer og nieser – eller barna til gode venner. Det kan også være en venn – helst noen år yngre. Det viktigste er å ikke stå helt alene i alderdommen. Men alt er ikke løst selv om du har barn. Noen barn lager problemer for sine gamle foreldre. 

For to–tre år siden ble jeg kontaktet av en kvinne i begynnelsen av 70-årene. Hun hadde vært skilt i mange år og hun hadde to døtre. Den ene datteren hadde et vanskelig liv. Hun slet med økonomien og helsen. Hun hadde alltid hatt behov for penger og støtte. Moren hadde hjulpet henne økonomisk i mange år. Det var ingen tvil om at mor på den måten hadde gjort stor forskjell på de to døtrene sine. 

Den andre datteren var ryddig og selvgående. Hun var klar over at mor hjalp søsteren. Hun hadde tatt dette opp med mor noen ganger – men det ble dårlig stemning hver gang. Og intet endret seg.  Hun hadde gitt opp. Hun innså også at så lenge mor levde, var klar i tanken og ikke direkte presset eller lurt, bestemte mor over sine egne verdier. Mor hadde lov til å gjøre forskjell på døtrene sine. 

Mor tok kontakt med meg fordi hun nå var sliten og trøtt av å bli presset. Den krevende datteren hadde vært på henne flere ganger og foreslått at moren skulle gi henne fullmakt til å betale mors regninger og at moren skulle opprette fremtidsfullmakt med henne som fremtidsfullmektig. Det forsto mor ikke var noen god idé. Vi diskuterte alternativene. Vi forsøkte å regne på hvor mye mor hadde gitt datteren av penger. Vi kom ikke til et konkret tall, men det var ingen tvil om at mor i løpet av de siste 20 årene hadde overført flere hundre tusen kroner til datteren.  

Løsningen ble at mor opprettet testament og fremtidsfullmakt. I testamentet bestemte mor at når hun døde skulle den «ryddige» datteren først arve 100.000 kroner. Det ville nulle ut litt av den økonomiske forskjellsbehandlingen. Resten av mors verdier skulle så deles likt mellom de to døtrene. Mor opprettet også en fremtidsfullmakt med den ryddige datteren som fremtidsfullmektig. 

Mor var helt klar – og ønsket ikke å gi fra seg for mye av kontrollen over eget liv. Men hun kom til at den ryddige datteren skulle få tilgang til mors konti og overta ansvaret for å betale mors regninger. Mor beholdt både bankkort og kredittkort. På den måten fikk den ryddige datteren oversikt over mors
økonomi og kunne følge med. 

Jeg snakket nylig med mor og den ryddige datteren. De var enige om at dette fungerte godt. Mor var fremdeles klar og oppegående. Den krevende datteren hadde innsett at mors pengekran var skrudd igjen og at det var liten vits å spørre mor om penger.