Kraftfulle tiltak mot kreft

Spesialisten i indremedisin, med spesialkompetanse innenfor ernæring, livsstil og funksjonell medisin, dr. Fedon Lindberg, har vært opptatt av denne utviklingen i mange år. Han har nå skrevet boken «Kampen mot kreft» (Gyldendal 2025). Der gir han innblikk i årsaker som nærmest har ført til en økende kreftpandemi. Boken gir innsikt i hva kreft er, hvorfor sykdommen oppstår, og hvordan kroppen din fungerer på cellenivå. Han forklarer hvordan kreftceller utvikler seg, og hvordan immunforsvaret, tarmflora og avgiftning spiller en viktig rolle. Dr. Lindberg formidler også blant annet kunnskap om hvilke tester som kan bidra til tidlig påvisning av kreft og diagnostikk. Og fremfor alt hvordan man kan forebygge og ta kontroll over kroppen og kreftens røtter.

– Hva har vært motivasjonen din for å skrive boken?   

– Jeg har jobbet som lege i 40 år og i over 25 år arbeidet med ernæring og livsstil som verktøy for forebygging og behandling av kronisk sykdom. Da jeg selv ble pårørende til en kreftpasient, og senere begynte å følge flere pasienter med alvorlig kreftdiagnose, så jeg hvor mye det offentlige helsevesenet mangler når det gjelder helhetlig støtte. Pasientene får lite informasjon om hva de selv kan gjøre for å påvirke sykdomsforløpet – både fysisk og psykisk. Boken ble til for å samle kunnskap og forskning som viser at pasientens egne tiltak faktisk kan gjøre en forskjell. Jeg ønsker å gi mennesker verktøy, håp og forståelse – slik at de ikke føler seg overlatt til seg selv mellom cellegiftkurer, behandlinger og kontroller, svarer han.  

Livsstilstiltak

Kreft oppstår når celler slutter å adlyde kroppens normale kontrollsystemer. De begynner å dele seg ukontrollert og unngår å dø som de skal. Vanligvis oppdager immunforsvaret slike celler og fjerner dem – dette kalles immunologisk overvåkning. Men når kroppen er svekket av aldring, inflammasjoner, miljøgifter, stress og uheldig kosthold, kan denne overvåkningen svikte. Vi får stadig flere krefttilfeller, ikke bare fordi vi lever lenger, men fordi moderne livsstil legger til rette for utvikling av sykdom: mangel på næringsstoffer, dårlig søvn, overflødig (blod) sukker og inaktivitet bidrar alle til å undergrave kroppens forsvar, sier Fedon. 

– Kostholdet er selve grunnmuren. Hovedpunkt for livsstilsendringer – både for de som har hatt kreft og de som vil forebygge – er å unngå ultraprosessert mat, sukker og raffinerte karbohydrater. Spis mer grønnsaker, bær, belgfrukter, fet fisk og naturlige fettkilder som olivenolje og nøtter. Vær dessuten i daglig bevegelse – det trenger ikke være trening, men gåturer, hagearbeid og aktiviteter i hverdagen. Prioriter søvn og ro, og unngå langvarig stress. Støtt tarmfloraen med fiber og fermentert mat og drikke. Og viktigst: ta aktiv rolle i egen helse, enten du er i behandling, ferdigbehandlet eller vil forebygge. Det er ikke småting – det er kraftfulle tiltak. 

Det er aldri for sent å starte livsstilsendringer. Jeg har sett 70- og 80-åringer som har opplevd bedre søvn, mindre smerter, bedre blodsukkerkontroll og ny energi – bare ved å endre kosthold og livsstil. Kroppen har en utrolig evne til å reparere seg selv, uansett alder, så lenge vi gir de riktige forutsetningene. Det handler ikke om perfeksjon, men om gode valg, ett skritt om gangen, forklarer han.

Flere krafttak

Dr. Fedon Lindberg legger også vekt på tarmfloraen – mikrobiomet – som helt avgjørende for immunforsvaret. Et godt balansert mikrobiom regulerer betennelse, styrker immunforsvaret og bidrar til å bryte ned kreftfremkallende stoffer. Kosthold som styrker tarmfloraen – med fiber, grønnsaker, surdeigsbrød, fermentert mat/drikke – er blant de viktigste tiltakene.

– I tillegg er langvarig stress og søvnforstyrrelser to av de mest undervurderte risikofaktorer for både kreft og tilbakefall. Stress øker nivåene av kortisol og adrenalin, som i for høye doser svekker immunforsvaret og bidrar til inflammasjoner som trigger kreftutvikling. Søvn er kroppens restitusjonsfase, og uten dyp, regelmessig søvn får ikke immunforsvaret tid til å rydde opp i unormale celler. 

En viktig del av dette er hormonet melatonin, som ikke bare regulerer døgnrytmen, men også har direkte immunstyrkende og antiinflammatoriske egenskaper. Melatonin fungerer som en antioksidant, demper oksidativt stress og støtter immunforsvarets evne til å oppdage og eliminere kreftceller. Fordi produksjonen av melatonin reduseres betydelig med alderen, kan dette bidra til både søvnvansker og svekket immunfunksjon hos eldre. Flere studier antyder at tilskudd av melatonin hos eldre, særlig på kveldstid, kan forbedre søvnkvalitet og samtidig styrke kroppens immunforsvar. Det er derfor et enkelt, men kraftfullt tiltak som kan vurderes, særlig i forbindelse med kreftbehandling eller restitusjon. 

Det handler ikke om å leve stressfritt – det er umulig – men om å lære teknikker for å roe ned nervesystemet, og skape gode søvnvaner. Mindfulness, pusteteknikker, dagslys, bevegelse og regelmessige måltider er eksempler, sier han. 

Komplementær støtte 

Det norske helsevesenet er svært kunnskapsbasert, men samtidig konservativt, mener Fedon Lindberg. Fortsatt er det stor skepsis til naturmidler, kosttilskudd og livsstilsendringer som medisinsk støtte. Mye av dette handler om at helsemyndighetene etterlyser ”bevis i form av store randomiserte studier”, noe som er vanskelig å gjennomføre på kosthold eller livsstil. I Tyskland og USA, Japan, Kina og Korea finnes derimot store og anerkjente sykehus med integrert kreftomsorg – hvor kosthold, stressmestring og naturmedisin brukes sammen med skolemedisin. Norge har et stykke igjen dit, mener Fedon. I så måte håper han at boken «Kampen mot kreft» kan bidra til å endre holdninger. 

– Du formidler også kunnskap om kosttilskudd og stoffer som kan være komplementær støtte. Kan du nevne noen eksempler? 

– Stoffer som Omega-3-fettsyrer, Resveratrol, Curcumin, Vitamin D3 og medikamentet metformin er blant stoffer det finnes solid forskning på – både når det gjelder immunstøtte, antiinflammatorisk virkning og påvirkning på kreftcellenes metabolisme. Omega-3-fettsyrer demper betennelse, støtter hjerte og hjernehelse og kan forbedre effekten av enkelte kreftbehandlinger. Resveratrol (blant annet fra rød drue) og Curcumin (fra gurkemeie) er også eksempler, stoffer som kan påvirke signalveier i kreftceller. De kan hemme dannelse av blodårer til svulster (angiogenese) og bidra til programmert celledød (apotose). Vitamin D3 er dessuten nok et eksempel. Det er avgjørende for immunreguleringen, og lave nivåer er koblet til dårligere prognose ved flere kreftformer.

I de senere årene har metformin, opprinnelig utviklet for behandling av type 2-diabetes, fått mye oppmerksomhet for sine bredere effekter. Hos eldre over 60 er både prediabetes og type 2-diabetes svært utbredt – og metformin kan bidra til å forebygge utvikling av diabetes hos risikopersoner. I tillegg har forskningen vist at metformin kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, og er i tillegg forbundet med lavere forekomst av flere kreftformer og demens. Sannsynligvis har dette sammenheng med virkningen av mitokondrier (små strukturer i cellene som fungerer som cellens kraftverk), blodsukker, insulinresistens og betennelse. Tilskudd og legemidler som dette bør imidlertid alltid vurderes individuelt og brukes kunnskapsbasert – men brukt riktig og i samråd med kompetent fagperson kan de være viktig bidrag i både forebygging og støtte under sykdom.      

Diagnostiske verktøy – håp og trygghet

 – Hva mener du om manglende tilgang på flytende biopsier og få PET-CT-maskiner i Norge?

– Det er et alvorlig problem. Flytende biopsier – altså blodprøver som fanger opp kreftceller eller kreft-DNA – gir mulighet for å oppdage tilbakefall mye tidligere enn bildeundersøkelser. Metoden brukes allerede i klinikker i flere andre land.  PET-CT er dessuten et presist verktøy for å lokalisere og følge utvikling av kreft, men Norge er blant de dårligst utrustede landene i Europa. Vi har for eksempel fem ganger færre PET-apparater enn Danmark, som har omtrent samme antall innbyggere. Dette betyr at norske pasienter i noen tilfeller får senere diagnose, mindre presis oppfølging – og potensielt dårligere behandlingsresultater. Det handler om prioriteringer – ikke om teknologi.

– Hva håper du at de som leser boken din skal sitte igjen med av budskap?

– At de ikke står maktesløse. At det finnes en vei å gå – også ved alvorlig sykdom. Boken gir ikke løfter om mirakler, men den gir kunnskap, inspirasjon og konkrete verktøy. Jeg håper de føler seg styrket til å ta aktive grep – uansett om de er i behandling, ferdigbehandlet, pårørende eller ønsker å forebygge. Det handler om å leve best mulig – med mest mulig håp, trygghet og vitalitet, sier Fedon Lindberg. 

Kreftens pådrivere 

Over en tredjedel av kreftdødsfall på verdensbasis kan muligens unngås ved å redusere eksponering for følgende kjente faktorer: 
1: 30 prosent av kreft skyldes røyking og alkoholmisbruk.
2: 30-35 prosent av kreftdødsfall skyldes ubalansert kosthold og inaktivitet, nærmere bestemt for mange høyglykemiske karbohydrater, for mange kalorier og mangel på fysisk aktivitet.
3: Om lag 3 prosent av krefttilfeller skyldes miljøforurensning.
4: 18-20 prosent skyldes kroniske inflammasjoner og virus. (Kilde: Kampen mot kreft) 

Kreft – et metabolsk syndrom?

Nyere forskning tyder på at kreft muligens er en metabolsk (forbrenning) sykdom. Kreftcellenes metabolisme, inkludert deres måte å omdanne næringsstoffer på, skiller seg nemlig fra normale cellers. Dette skiftet i energiproduksjonen, kjent som Warburg-effekten, indikerer at kreftceller foretrekker gjæring fra sukker for energi, selv når oksygen er tilgjengelig, noe som krever betydelig mer glukose enn normal celleforbrenning. Kreftceller bruker blodsukker og stoffskifteprodukter til å bygge nye celler. Å forstå kreftcellenes metabolisme kan gi nye behandlinger, blant annet ved i stor grad å «sulte» kreftcellene ved å redusere tilgangen på blodsukker og/eller glutamin, for eksempel gjennom medisiner eller diett. (Kilde: Kampen mot kreft)