Når kan man sitte i uskiftet bo?
Mange som mister sin ektefelle, blir sittende i uskiftet bo. Hva innebærer dette av handlefrihet, og hvilke begrensninger har du?
I et ekteskap er det ofte et uklart skille mellom hvem som eier hva. Når en ektefelle dør, må den gjenværende ta stilling til et viktig praktisk spørsmål, nemlig om gjenlevende ektefelle vil foreta arveoppgjøret med én gang (skifte) eller om han/hun vil utsette arveoppgjøret og sitte i såkalt uskiftet bo. Men hva innebærer egentlig dette?
LA OSS BRUKE ekteparet Erik og Aina som eksempel. De har tre felles barn. Om Aina dør, må Erik ta stilling til om han ønsker å sitte i uskiftet bo. Det betyr at han får lov til å disponere over alle eiendelene til Aina, inkludert felles bolig, bil og kontanter. Erik står i utgangspunktet fritt til å gjøre hva han vil med de tingene Aina eide, også bruke pengene hennes. Barna må da vente med å få sin arv fra Aina til Erik dør eller til han velger å skifte boet.
MEN HVA HVIS Aina i tillegg til de tre barna hun har med Erik, også har to barn fra et tidligere ekteskap? I dette tilfellet må Ainas barn fra det tidligere ekteskapet (særkullsbarna) samtykke til at Erik kan sitte i uskiftet bo. Hvis et særkullsbarn er død, må Erik ha samtykke fra eventuelle barn til det avdøde særkullsbarnet. Gir de ikke sitt samtykke til at Erik kan sitte i uskifte, har de krav på å få sin del av arven etter sin mor. Erik kan da velge å fordele hele arven til Aina (skifte), eller sitte i uskifte med den delen av arven som skulle tilfalle deres tre felles barn. Det innebærer at særkullsbarna får sin del av arven, men at deres felles barn må vente til faren også faller fra.
HVIS ERIK SITTER i uskifte og altså kan disponere over begges eiendeler og midler, har han likevel noen begrensninger. Erik kan for eksempel ikke uten samtykke fra Ainas arvinger gi bort fast eiendom eller selge det til en lavere pris enn markedsverdi. Erik kan heller ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som «står i misforhold til boet». Dette uttrykket rammer gaver som har en verdi på mer enn ca. ti prosent av boets samlede verdi. Hvis Erik trosser forbudet, kan arvingene gå til søksmål for å kreve gaven tilbakeført.
FORUTEN DISSE begrensningene står Erik fritt til å forbruke midlene ved for eksempel utenlandsturer. Men dersom Erik begynner å spille bort alle pengene eller forbruker verdiene på en klanderverdig måte, kan arvingene etter omstendighetene kreve skifte av boet. Lovgiver har indirekte pålagt gjenlevende en plikt til å opptre lojalt overfør de øvrige arvingene, også med hensyn til forbruk.
OM MAN VELGER å sitte i uskiftet bo, overtar man også ansvaret for avdødes gjeld. Det er derfor ikke lurt å sitte i uskiftet bo hvis avdøde har mer gjeld enn formue. Før man tar avgjørelsen om man vil sitte i uskiftet bo, er det derfor viktig å få god oversikt over avdødes eiendeler og gjeld. Hvorvidt den enkelte bør sitte i uskiftet bo eller ikke, er en vurdering som en advokat kan hjelpe til med.
• Gjenlevende ektefelle må melde ifra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet om vedkommende ønsker å sitte i uskifte.
• Retten til å sitte i uskifte med felles barn kan begrenses av førsteavdøde i testament.
• Samboere kan ha rett til å sitte i uskifte med visse eiendeler hvis bestemte vilkår er oppfylt.
