Fire spørsmål om pensjonen din

Skattefradraget for pensjon foreslås økt i 2026. Et bredt flertall på Stortinget ønsker å justere reglene. Hensikten er å unngå at enslige minstepensjonister må betale skatt på pensjonen etter at minstepensjonen ble økt med 8000 kroner utover ordinær regulering i budsjettforliket. I tillegg var årets ordinære regulering større enn forventet. Endringen gjelder for hele 2026 og er rettet mot pensjonister med lave pensjonsinntekter.

Det økte skattefradraget vil også bidra til lavere skatt for mange andre pensjonister med lav eller middels høy pensjon. Det er altså ikke bare minstepensjonister som får glede av det. PS: Forslaget er i skrivende stund ikke formelt vedtatt av Stortinget i skrivende stund, men et bredt flertall i Stortinget støtter forslaget og forslaget kan være vedtatt når du leser dette.

For å sikre at pensjoner holder tritt med lønns- og prisvekst reguleres pensjoner. Det er to måter dette kan skje på.  Enten i form av en fast, årlig økning som er bestemt på forhånd, eller ved at pensjonen økes med avkastningen på pengene dine. De fleste livsvarige pensjoner får en årlig fast økning. Innskuddsbaserte pensjoner følger normalt avkastningen på pensjonspengene. 

Alderspensjon fra folketrygden som er under opptjening økte med 4,91 prosent fra 1. mai.

Alderspensjon fra folketrygden som er under utbetaling økte med 4,69 prosent fra 1. mai. Det gjelder også AFP i offentlig sektor og alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. AFP i privat sektor økte med 4,12 prosent.

Også minstepensjonen øker med 8.000 kroner i år, utover den vanlige økningen. Dette kan også gi en noe høyere pensjon for personer som ligger litt over nivået for minstepensjon.

For de fleste pensjonister vil dette bidra til å opprettholde og bedre kjøpekraften, men det avhenger også av faktisk prisvekst og skatt.

Ja, det stemmer som hovedregel for pensjon som er under utbetaling. Den har siden 2022 blitt økt med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Pensjoner som er under opptjening reguleres i tråd med lønnsvekst.

Dette har flere forklaringer. For det første er det et viktig tiltak for å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig. Vi lever stadig lenger, og det blir flere pensjonister per yrkesaktive.

For det andre handler det om fordeling mellom generasjoner. Yngre årskull får lavere årlig pensjon enn eldre ved samme opptjening, blant annet på grunn av levealdersjusteringen, som litt forenklet innebærer at pensjonen må fordeles over stadig litt lenger forventet levetid jo yngre du er.

I tillegg bidrar regelverket til at pensjonen blir relativt høyere tidlig i pensjonisttilværelsen, hvor mange har høyere aktivitetsnivå og behov for inntekt.

Når en ektefelle, samboer eller partner dør, vil husholdningens samlede inntekt normalt bli lavere. Samtidig vil mange heller ikke ha de samme forsikringene som da man var yrkesaktiv. Gruppelivsforsikringer og livsforsikringer tilknyttet jobben slutter gjerne å løpe når du er ferdig i yrkeslivet. Men du kan ha rett til:  

En gjenlevenderett kan gi deg høyere alderspensjon om ektefellen, samboeren eller partneren din dør før deg. Normalt trenger du ikke søke om gjenlevenderett. Du får automatisk informasjon fra NAV om det. Er du født i 1963 eller senere, har du ikke gjenlevenderett. 

Det kan være lurt å sette seg ned og skaffe seg litt oversikt over hvordan økonomien kan bli dersom en av dere skulle falle fra.