REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

the,doctor,looks,at,the,kidney,hologram,,checks,the,test

Mange sliter med nyrene uten å vite om det

Om lag en av ti nordmenn kan ha kronisk nyresykdom, mange uten å vite om det. Tilstanden er dessuten vanskelig å oppdage fordi nyrene sjelden gir lyd fra seg før det er alvorlig.

Tekst: Anne-Karine Strøm Foto: NTB, Øystein Horgmo, Morten Eik og Truls Brekke

Nyrene er organer som de fleste tenker lite over. De jobber stort sett uten å lage for mye styr og blir tatt for gitt. Men de gangene de merkes på noen måter, er sjansene store for at man allerede har utviklet nyresykdom – og det gjelder flere enn man er klar over. Faktisk lever så mange som over 500.000 nordmenn med kronisk nyresykdom. Det gjør at det er behov for større kunnskap og informasjon om disse «tause» organene. Ikke minst for de mange som befinner seg i risikogruppen, sier førsteamanuensis Ivar Anders Eide, til daglig overlege og leder av Norsk nyremedisinsk forening. 

– Nyresykdom er vanskelig å oppdage og mange går med udiagnostisert, begynnende nyresykdom. Leger, og særlig fastleger, må derfor bli flinkere til å undersøke blodprøver og urinprøver for å kartlegge forekomsten av nyresykdom i tidlig fase. Hvis man går lenge uten behandling, øker risikoen betraktelig for andre sykdommer, for eksempel hjerte- og karlidelser. Å måle nivået av proteinet albumin i urinen er en viktig risikomarkør for både nyre- og hjertesykdom. Fordi nyre og hjerte henger sammen. Det er nå utviklet en ny nasjonal nyreveileder til allmennlegene om hvem som skal screenes for nyresykdom, hvordan diagnosen etableres og hvordan sykdommen utredes i samarbeid med en spesialist/nefrolog. Veilederen er et resultat av samarbeid mellom Norsk nyremedisinsk forening og Norsk forening for allmennleger, sier Eide. 

Kroppens rensestasjon og fantastiske organer

Nyrene er helter i kroppen vår. De to rødbrune og bønneformede organene, som ligger med én på hver side av ryggraden, utfører mange viktige oppgaver. De holder kroppens indre miljø (homøostasen) stabil. De styrer væske- og elektrolyttbalansen, noe som blant annet er svært viktig for blodvolumet, hjertet og nervesystemet, samt utskillingen av avfallsstoffer. Nyrene har også endokrin påvirkning av blodtrykket og bloddannelsen.   

Friske normale nyrer filtrerer mellom 150 og 180 liter blodvæske hver dag, og i løpet av et døgn renser de blodet ca. 300 ganger. Jobben gjøres av såkalte nefroner, det vil si nøster med små blodårer som er lange og tynne. Hvis de kobles sammen, utgjør de om lag 80 km. Nyrenes viktigste oppgave er å fjerne avfallsprodukter og overflødig væske fra blodet. De er koblet til urinblæren, der overflødig væske og avfall samles som urin, og via nyrevenen (vena renalis) føres det rensede blodet tilbake til kroppen. Nyrene produserer også et hormon som regulerer blodtrykket, og de stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller. I tillegg produserer de en aktiv form for D-vitamin, som er viktig for opptak av kalsium og fosfor og dannelse av bein. De regulerer dessuten kroppens salter, kalium og syreinnhold. 

Vi kan klare å overleve med kun én nyre, og nyrene kan fungere en stund med bare 10–15 prosent funksjon. Men vi kan ikke overleve uten nyrer. 

Vi fødes med ca. en million nefroner, men for hvert tiende år vi lever mister vi rundt 100.000 av dem. Derfor blir nyrefunksjonen gravis dårligere med alderen. 

Risikofaktorer for nyresykdom og overvåkning

De to viktigste årsakene til nyresykdom er diabetes 2 og høyt blodtrykk. Særlig gjelder det blant eldre og middelaldrende. Disse to sykdommene antas å representere 50 prosent av alle tilfeller av nyresykdom i Norge. Har man for eksempel diabetes 2, blir nyrene belastet ekstra mye, som gjør at nyresykdom forverrer seg raskere. 

– Faren er imidlertid at nyresykdom ikke gir symptomer i tidlig forløp, og nettopp derfor er det avgjørende å sjekke nyrene med en urinprøve årlig for alle i risikogruppene. Med en enkel urinprøve kan man nemlig oppdage nyresykdom i tidlig fase, og derav sørge for helsebringende råd og effektiv, medisinsk behandling så tidlig som mulig, noe som kan bremse utviklingen. Utvikling av nyresykdom kan også forsinkes med moderne behandling, sier overlege og professor Trond Jensen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Nyreseksjonen. 

– Ved screening av pasienter med høyt blodtrykk, diabetes 2, overvekt og hjerte- og karsykdom, kan nyresvikt avdekkes hos mer enn 70 prosent av pasientene. Screening er lettvint og billig og består av en urinundersøkelse for protein i urinen, såkalt urin-albumin-kreatinin-ratio (urinAKR), samt en blodprøve for nyrefunksjonen, såkalt eGFR. Dette er enkle tester, og slike analyser er tilgjengelig over alt. Med de to enkle prøvene kan en pasients sykdom defineres, klassifiseres i stadier, prognoser kan kartlegges og det kan etableres et godt behandlingsforløp, sier Sadollah Abedini til NHI, spesialist i indremedisin og nyresykdommer med doktorgrad i klinisk epidemiologi fra UiO/Rikshospitalet. 

Nyrespesialister råder alle som har diabetes 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og overvekt til å bli fulgt tett opp hos fastlegen. Men å få tatt en enkel urinprøve og blodprøve, som kan avdekke nyresykdom i tidlig fase, blir dessverre gjort for sjelden, mener de. 

Nytt innen behandling

Gode nyheter er at det har skjedd mye innen behandling av nyresykdom de siste årene. Vi har hatt nyrebeskyttende behandling med ACE hemmer og AT2 blokker i flere år. Så kom såkalte SGLT-2-hemmere, som er medikamenter som reduserer risiko for kardiovaskulære hendelser. For pasienter med diabetes og moderat til alvorlig proteintap i urin, og derfor høy risiko for rask forverring av nyresykdom, kan det også være hensiktsmessig å supplere med en enda nyere behandling, som har en annen virkningsmekanisme. Det er det ikke-steroide virkestoffet finerenon som blokkerer hormonet aldosteron, et hormon som kan føre til økt inflammasjon og fibrose. Slik behandling er anbefalt i internasjonale retningslinjer, og det er i dag mulig for norske leger å søke om individuell refusjon da den ikke er på blå resept. Dette er et skår i gleden. For i motsetning til de internasjonale retningslinjene og alle land vi kan sammenligne oss med, er situasjonen dessverre slik at norske nyrepasienter sliter med å få tilgang på det siste, moderne medikamentet, hvis ikke legen søker individuell refusjon. 

Nyretransplantasjon

Nyretransplantasjon er den beste behandlingen for nyresykdom i endestadiet. Det stilles imidlertid en lang rekke krav om en person kan være egnet til å få transplantert nyre.

Dialysebehandling er aktuelt hos de som ikke er egnet for transplantasjon eller eventuelt venter på å få gjennomført transplantasjon.

Man fjerner som oftest ikke de eksisterende nyrene ved en transplantasjon. Det nye organet blir plassert i bekkenet og er dermed bedre plassert for undersøkelser. Noen trenger flere transplantasjoner gjennom livet – og et menneske kan ha opptil fire nyrer. 

Rapporter viser at antall pasienter som venter på nyretransplantasjon, stadig øker. Ved inngangen til 2021 sto 414 personer i kø mot 364 på samme tidspunkt i 2020. 

redaktør ulf
turner

Ulf André Andersen (56) fikk nyresvikt, venter på transplantasjon

For mange kommer det som et sjokk at de har fått langt fremskreden nyresykdom. En av dem er tidligere mangeårig journalist i Dagbladet og i dag sjefredaktør Se og Hør, Ulf André Andersen (56). 

 – Min historie er en advarsel om hvor ille det kan gå hvis man ikke sjekker nyrehelsen sin. For egen del slo det meg aldri. Riktignok hadde jeg en usunn livsstil. Jeg levde stressende, var sterkt overvektig og hadde høyt blodtrykk. Likevel var det først ved bruk av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter som Voltaren og Ibux at nyrene kollapset. Det skjedde i forbindelse med at jeg fikk betennelse i håndleddene på en tur til Himalaya i 2019, forteller Ulf André.   

Som sønn av en legefamilie skulle man ha trodd at Ulf André ville vært mye mer på alert i forbindelse med helsen. Men så kjenner man historien om «skomakerens barn» … Uansett førte nyresvikten til at han ble tvunget til å ta noen helsegrep. Blant annet har han gått kraftig ned i vekt og lagt om livsstilen. 

– I dag er jeg avhengig av dialyse minst 12 timer i uken. Dialyse er en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppens egen rensefabrikk har sviktet, slik som ved kronisk nyresvikt. Jeg står nå i kø på vent for å få transplantert ny nyre, forteller han. 

Tina Turner fikk nyresvikt på grunn av høyt blodtrykk

Superstjernen slet med kronisk nyresykdom i mange år. Hun engasjerte seg i den internasjonale kampanjen – «Show Your Kidneys Love» – og uttalte: «Jeg satte med selv i stor fare fordi jeg ikke tok hensyn til at jeg trengte behandling for høyt blodtrykk. Jeg lot det gå for langt, så langt at jeg ødela nyrene mine».

Tina Turner ble diagnostisert med høyt blodtrykk i 1978, allerede før hun var fylt 40. Men hun tok ikke hensyn til det. Hun fulgte ikke rådene hun fikk av leger og ignorerte tilstanden. Med årene resulterte det i nyresvikt, hun ble avhengig av dialyse – og etter hvert nyretransplantasjon. Hun utviklet senere kreft og døde 24. mai 2023. Hennes innstendige budskap før hun døde var at man må ta det på alvor og følge behandlingsrådene, hvis du får beskjed om det er risiko for nyresykdom. 

Tegn på nyresvikt: Sykdomsbildet er relativt ensartet når nyreskader er betydelig, uavhengig av årsaken til nyresykdommen. De mest vanlige plagene er slapphet, kløe og utslett, kvalme, tap av matlyst, tretthet, økt eller sjelden vannlating, kribling i føttene, søvnvansker, tungpust og gusten hudfarge. Skummende eller mørk urin, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem) regnes også som symptomer. 

Nyresvikt og hjerneslag: Personer med kronisk nyresykdom har en økt risiko for utvikling av hjerte-/karsykdom som for eksempel hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og tette blodårer. Kjente risikofaktorer som arv, røyking, diabetes, høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan ikke alene forklare dette. 

HVORDAN FOREBYGGE: Hold kontroll på blodtrykket – Vær fysisk aktiv og pass på vekten – Ha god kontroll på blodsukkeret – Spis sunt og begrens saltinntaket – Drikk nok vann – Kutt røyken og begrens alkoholinntaket – Ta en årlig blod- og urinprøve for å sjekke nyreverdiene dine hvis du har risikofaktorer for hjerte/kar eller nyresykdom.