Bli klokere: Fem spørsmål om pensjon!

Det er aldri for sent å begynne å spare, enten det er til pensjon eller noe annet, hvis du har mulighet til det. Spareevnen i sekstiårene er ofte god, i alle fall dersom du fremdeles er i jobb. Inntekten er gjerne relativt høy, de fleste har ikke lenger barn man må forsørge og mange er helt eller delvis blitt gjeldfri. I tillegg har mange mottatt arv, eller har arv i vente. Hvorvidt du har behov for å spare for å spe på pensjonen du får fra folketrygden og gjennom jobben må du vurdere selv. Det kommer blant annet an på hvor gode pensjonsordninger du har hatt gjennom yrkeslivet, hvor lenge du planlegger å jobbe og hvor lenge du forventer å leve. Har du startet uttak av folketrygdens alderspensjon tidlig, vil den livsvarige utbetalingen bli lavere, noe som kan bety et økt sparebehov. Et tips er å få oversikt over økonomien som helhet, og hva du sitter igjen med fra det tidspunktet du går fra lønn (og eventuelt pensjon) til en, for de fleste, lavere pensjon. For å få oversikt over egen pensjonsopptjening og forventet pensjonsnivå, kan du bruke en pensjonskalkulator hos din pensjonsleverandør og norskpensjon.no. Det er også lurt å tenke på hvor mye penger du har behov for som pensjonist, for å kunne leve det livet du ønsker. Fordi man som regel betaler mindre skatt som pensjonist, vil man også sitte igjen med mer av pensjonen sin kontra tidligere lønn. Hvordan dette blir for deg, kan du sjekke ved hjelp av skattekalkulatoren til Skatteetaten. 

Utbetales pensjon alltid livsvarig? 

Det korte svaret er nei. Hvor lenge du får utbetalt penger avhenger av hva slags type pensjonsordning du har. De aller fleste pensjoner utbetales livsvarig. Dette gjelder for eksempel alderspensjon fra folketrygden, privat AFP, offentlig tjenestepensjon, og «ny» offentlig AFP som gjelder for de som er født i 1963 eller senere. Men i privat sektor, hvor de aller fleste i dag har tjenestepensjon fra innskuddsordninger, er disse som regel ikke livsvarige. Det vil si at de opphører på et tidspunkt og utbetales over en periode på minst 10 år og til minimum 77 år. Utbetalinger fra ytelsespensjon og hybridpensjon er som hovedregel livsvarige. Den gamle AFP-ordningen i offentlig sektor som gjelder for de som er født i 1962 eller tidligere, er heller ikke livsvarig, men er en førtidspensjonsordning mellom 62-67 år.

Blir pensjonen høyere hvis jeg venter med å ta den ut? 

I livsvarige pensjonsordninger, som for eksempel alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon, vil den årlige utbetalte pensjonen øke dersom man utsetter uttaket. Hvis man lever like lenge som forventet levealder for sitt årskull, spiller det ingen rolle for samlet pensjon om man starter å ta ut tidlig eller sent, fordi man i sum vil få like mye utbetalt. Dette prinsippet kalles gjerne for nøytralt uttak.

Hva skjer med den opptjente pensjonen hvis jeg dør før ektefelle/samboer?

Her kommer det an på hva slags type pensjon vi snakker om. Pensjonsordninger som har livsvarig utbetaling, er nettopp det – livsvarige. Det betyr at pensjonen stopper når man faller fra. Dette gjelder blant annet for alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Skulle man falle fra tidlig og før sin ektefelle eller samboer, vil pensjonen du selv går glipp av, gå tilbake til «kollektivet», altså de andre som er med i ordningen. I så måte finansierer den pensjonen til de som lever lenger enn forventet. Dette kalles ofte for dødelighetsarv. I folketrygden og offentlig tjenestepensjon er det egne ordninger som ivaretar etterlatte. For innskuddspensjon, som er den dominerende pensjonsordningen for ansatte i privat sektor, er det en egen pensjonskonto. Dette er den enkeltes penger, og den pensjonen du eventuelt selv ikke får utbetalt kommer dine etterlatte til gode.  

Mister vi som har gjenlevendepensjon denne fra 2024?

De som har rett til gjenlevendepensjon i folketrygden fra før 2024 beholder dagens ytelse i en overgangsperiode. Ektefeller, samboere og partnere kan regnes som gjenlevende i folketrygden.

Dagens gjenlevendepensjon i folketrygden er beregnet av den avdødes tilknytning og opptjening i folketrygden og den varer frem til 67 år. 

– Mottar du gjenlevendepensjon, er hovedregelen at du beholder den i tre år til. 
– Overgangsregler skal skjerme eldre over 60 år med liten tilknytning til arbeidsmarkedet.
– Er du født i 1970 eller tidligere og har hatt lav inntekt de siste årene, kan det være mulig å få støtte til du har fylt 67 år.