Kan uskifteverdiene gå direkte til barnebarna

SVAR: Takk for et fint, men stort spørsmål som jeg ikke kan besvare fullt ut innenfor rammene i denne spørrespalten. 

Her får du noen stikkord:

Jeg forstår deg slik at du tenker som følger: De verdiene som går til datteren og dine barnebarn «blir i familien i kommende generasjoner», men de verdiene som går til dine to barnløse sønner kan gå ut av familien når sønnene dør. Det er selvfølgelig riktig som et utgangspunkt, men det trenger ikke bli slik. Vi vet ikke med sikkerhet om dine barnebarn får barn. Og hvis dine to sønner dør uten ektefeller, barn eller testament går jo deres verdier «tilbake til familien».  

Da din kone døde og du valgte uskiftet bo, begrenset mulighetene seg mye i forhold til hva dere to kunne gjort sammen da begge levde. 

Da begge levde, kunne dere gitt bort gaver og overført verdier til datteren eller direkte til barnebarna. Dere kunne begge opprettet testament og disponert over verdiene til fordel for datteren og hennes barn innenfor sønnenes krav på pliktdelsarv. 

Når du nå sitter i uskiftet bo, kan du ikke gi store gaver direkte til barnebarna. Du kan heller ikke gjøre forskjell på dine egne barn ved å overføre store verdier som gave til din datter uten at brødrene samtykker eller får tilsvarende.  Du kan ikke skrive testament på vegne av din døde kone. I utgangspunktet kan du skrive testament for din halvpart av verdiene i uskifteboet, men du må ta hensyn til de tre barnas krav på pliktdelsarv etter deg. Hvor stor pliktdelen er vil avhenge av hvor store verdier du har. Pliktdelen kan beregnes på to måter, ved brøk (2/3 til barna som, gruppe) eller 15 x Grunnbeløp (til hvert barn). Livsarvingene har bare krav på den pliktdelen som utgjør minst.

Når du faller fra deles først verdiene i to – en del som skal utgjøre arven etter deg og en del som skal utgjøre arven etter din kone. Hvis dere har felleseie, skal verdiene deles i to like store deler. Din kones halvpart av verdiene kan du ikke gjøre noe med. Din kones verdier blir delt med 1/3 til hvert av barna. Men du kan skrive testament for det som er igjen av din halvpart etter at de tre barna har fått sin pliktdelsarv. Hvis du er rik, er det 15 G til hvert barn. 15 G er i dag ca. 1,8 millioner kroner. Til sammen til de tre barna går det da ut nesten 5,5 millioner med dagens grunnbeløp. Grunnbeløpet reguleres og justeres for endringen i pengeverdien. 

Hvis du ikke er så rik, kan du skrive testament for 1/3 av din halvpart. Du kan for eksempel opprette et testament hvor dine barnebarn arver 1/3 av din halvpart – med andre ord 1/6 av hele uskifteboets nettoverdier den dagen du faller fra.

En mer «ekstrem» måte å gjøre dette på er at du skifter uskifteboet så lenge du lever. Da blir du, etter lovens hovedregel, sittende igjen med 5/8 av uskifteboets verdier. De resterende 3/8 fordeles på de tre barna med 1/8 til hvert barn. Dette er verdier du må utbetale «her og nå». De fleste vil da måtte selge boligen – og det er det ikke så mange som ønsker. Hvis du skifter uskifteboet, står du fritt til å gjøre hva du vil med dine 5/8. I ytterste konsekvens kan du gi bort alt i levende live til din datter og / eller hennes barn. Da etterlater du deg intet når du faller fra.  Din datter og hennes barn ender i så tilfelle med 6/8 av de totale verdiene etter deg og din kone. Sønnene ender med hver sin 1/8. Alternativ kan du skrive et testament for den delen av de 5/8 som ikke omfattes av barnas krav på pliktdel etter deg. 

Det er selvfølgelig mange motargumenter mot løsningen med å skifte uskifteboet i levende live og gi alt til et av barna (eller hvem som helst annen) så lenge du lever. I mine 30 år som familie- og arverettsadvokat har dette bare vært aktuelt i noen få saker. Løsningen er teori og uaktuell for de aller fleste, men jeg nevner den likevel som et alternativ.