Paracet eller Ibux? En risikoforskjell for godt voksne

– Hvis man tar Ibux over tid, vil mange få mageplager, og man kan også utvikle magesår. I kombinasjon med andre legemidler, og da særlig i gruppen over 50, kan det være veldig farlig, advarer han, og legger til at man da tenker særlig på de som går på blodfortynnende i en eller annen form, som titusenvis av eldre eller godt voksne bruker.

Eksempler på slike midler er Albyl-E (acetyksalisylsyre), Marevan (warfarin) eller direktevirkende antikoagulasjonsmidler (under fellesnavnet «DOAK»).

– Da kan du få livstruende blødninger i tarm – eller i verste fall, hvis du slår hodet ditt, kan du få en hjerneblødning, sier Finckenhagen.

Legemiddelverkets anbefaling er å bruke paracetamol som førstevalg for alle, både til barn, voksne, gravide og eldre.

Paracetamol anses som trygt så lenge man holder seg til anbefalingene om maks dose.

Finckenhagen bemerker at det største problemet med folks bruk av paracetamol som smertestillende, er at de ikke tar tilstrekkelige doser:

– Noe av problemet med at folk ikke synes det er effektivt nok, er at folk tar for lav dose. De tenker at det holder med en tablett på 500 milligram. Men voksne og eldre trenger ofte ett gram som svarer til to tabletter à 500 mg som finnes i det reseptfrie pakkene, sier Finckenhagen – og henviser til endringen av maksanbefalingen som kom for noen år siden. 

Siv Skarstein, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet, bemerker at selv om medisinen vanligvis også kan brukes selv om du bruker andre legemidler, bør du likevel gjerne ta en prat om dette med farmasøyten på apoteket.

– Det er viktig å merke seg at paracetamol ikke skal brukes ved alvorlig leversykdom (leversvikt) og at både høye engangsdoser og langvarig, høyt forbruk kan gi alvorlige skader på lever. Noen ganger kan disse være livstruende og slike skader lar seg vanskelig reparere, advarer Skarstein.

– For folk flest kan det bli litt tilfeldig om man velger Paracet eller Ibux i butikken – på samme måte som det kan bli litt tilfeldig om man kjøper Colgate eller Solidox. Man tenker det er det samme og sikkert ufarlig – for det er jo smertestillende og reseptfritt, begge deler, sier Finckenhagen.

Han kommenterer at ibuprofen (som for eksempel Ibux) i noen tilfeller er enda mer effektivt en paracetamol (for eksempel Paracet), både med tanke på febernedsettende og smertestillende effekt.

Og ifølge legemiddeleksperten er også Ibux trygt for en ungdom som har vrikket ankelen eller for en ung kvinne med menstruasjonssmerter.

– Da er det helt uproblematisk å bruke det noen dager. Men for en godt voksen som bruker legemidler mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt, kan samtidig bruk av Ibux svekke nyrefunksjonen og forverre både nyresvikt og hjertesvikt.

– Dette er ingen spøk! advarer Finckenhagen.

De mest brukte blodtrykksmidlene i Norge i dag er såkalte ACE-hemmere og angiotensin reseptorblokkere – som ikke skal kombineres med Ibux/ibuprofen.

Skarstein påpeker at legemidler som inneholder ibuprofen og naproksen (Naproxen) i tillegg til å virke smertestillende også har en betennelsesdempende effekt – som i noen tilfeller kan være hensiktsmessig.

– Disse medisinene kan derfor for noen plager være et alternativ til paracetamol. Medisinene virker ofte særlig mot smerter som skyldes en betennelse og derfor kan de gi noe bedre effekt enn paracetamol på tannsmerter og muskelsmerter, sier Skarstein.

Hun understreker at verken Ibux eller andre smertestillende medisiner påvirker eller forhindrer selve sykdomsutviklingen, som leddskade ved revmatisk sykdom.

– En vesentlig ulempe ved disse medisinene er at de kan gi uheldige og alvorlige bivirkninger. Særlig alvorlig kan dette være for personer som har magesår og magesmerter, og ved andre plager som skyldes mye magesyre. Folk som har astmatiske plager, hjerte- og karsykdommer og skader eller sykdom i nyrene skal også være svært forsiktig med å bruke ibuprofen og naproksen, sier Skarstein.

Hun forteller videre at bivirkninger fra disse legemidlene kan være hodepine, tretthet og hudutslett. Astmatikere kan få økt pustebesvær og allergikere kan få ulike, sammensatte reaksjoner.

Finckenhagen bemerker at det bare er en liten gruppe av astmatikere som ikke tåler Ibux og liknende – men sier at astmatikere helst bør spørre lege eller farmasøyt til råds før de bruker såkalte «NSAIDs», som ibuprofen og naproksen er eksempler på.

– Pasienter som har hjerte- eller nyresvikt, kan få økt mengde vann i kroppen (ødem), blodtrykksøkning og pustebesvær som en reaksjon på bruk av disse medisinene, forteller Skarstein, og advarer:

– Gravide skal ikke bruke Ibux eller naproksen da dette kan skade fosteret. Det ser også ut til at disse medisinene kan gjøre det noe vanskeligere å bli gravid. I tillegg til at ibuprofen og naproksen oftere gir bivirkninger enn paracetamol, så det finnes en rekke medisiner som ikke bør kombineres med dem.

Hun poengterer at dersom det er absolutt nødvendig å bruke Ibuprofen ved graviditet så må dette gjøres i etter anvisning fra og under observasjon av ansvarlig lege.

Kan man blande ibuprofen (for eksempel Ibux og Ibumetin) og paracetamol (for eksempel Paracet, Panodil og Pamol)?

– Det å bruke både paracetamol og ibuprofen samtidig kan være problematisk av flere årsaker, sier Siv Skarstein.

– Disse medisinene, særlig ibuprofen kan påvirke andre medisiner slik at effekten kan endres og sjansen for bivirkninger økes. Det er også slik at medisinenes ulike virkningsmekanismer både påvirker og belaster kroppen, eksempelvis lever og nyrer, advarer hun.

Skarstein påpeker at det i pakningsvedlegget på den respektive medisinen er beskrevet hva som om er maks dose før forgiftning og skade – og at bruk over lengre tid øker risikoen for alvorlig helseskade.

– Brukes paracetamol og ibuprofen samtidig, og i relativt høye doser, så er dette sammenlagt en betydelig større belastning for kroppen, enn om det brukes ett medikament, sier hun.

Finckenhagen understreker forskjellene av bruk og kombinasjonsbruk hos unge og eldre:

– For en ellers frisk ungdom vil jeg si at det ikke er farlig å bruke Ibux – og der er heller ikke kombinasjonen Ibux og Paracet noe problem – fordi de ikke bruker andre ting som skaper interaksjoner, sier Finckenhagen.

Ifølge Legemiddelverket er kombinasjonen i prinsippet ikke farlig for unge – og Finckenhagen påpeker at det kan gi forsterket smertestillende effekt fordi det er to stoffer som angriper smertene litt forskjellig. Også Skarstein bemerker at det kan være nyttig å kombinere de to i enkelte tilfeller – men understreker at det da bør initieres og følges opp av lege.

– Men for seniorgruppen er rådet å ikke bruke Ibux hvis du bruker noe annet – og å be om råd på apoteket eller hos legen, sier han – og oppfordrer til å bruke Paracet i stor nok dose så du får god nok smertestillende effekt, sier Finckenhagen.

Finckenhagen understreker at man ikke må ta mer enn det som er angitt som maks dose for de ulike preparatene.

Tar du en kombinasjon av Paracet og Ibux, kan du om nødvendig ta det som er maks dose for begge – altså maks dose Ibux pluss maks dose Paracet.

– Det er ikke farlig for en ungdom. De to interagerer ikke, og det er vist i studier at de forsterker hverandres smertestillende effekt. Men det er klart: Har man så vondt at man ikke har noen bedring av 1 gram Paracet ganger fire for en voksen person, er det kanskje vel så fornuftig å ta en tur til legevakten eller bestille en time hos fastlegen – i stedet for å bite tennene sammen og ta maks dose av begge midlene, oppfordrer Finckenhagen.

Finckenhagen advarer også mot bruk av Paralgin forte, som har vært et mye brukt reseptpliktig smertestillende middel i Norge. Dette inneholder paracetamol i kombinasjon med det morfinliknende virkestoffet kodein som er et vanedannende middel. Faktisk er det slik at kodein omdannes til morfin i levra.

– Slik sett har kombinasjonen Ibux og Paracet vært ansett som et ikke-vanedannende alternativ når man trenger en kombinasjon. Men den egner seg dårlig til eldre, sier Finckenhagen.

Og med eldre i denne sammenhengen regner man de som er i aldersgruppen 65 år pluss. Dette er også den gruppen som står for over halvparten av alt legemiddelbruk i Norge – men som kun utgjør cirka 15 prosent av befolkningen per i dag.

– Dette er storforbrukerne, og mange bruker kombinasjoner av flere legemidler fordi de har en eller flere kroniske sykdommer. Og da skal man være veldig forsiktig med å legge til andre legemidler uten å spørre lege eller farmasøyt på apoteket først, advarer legemiddeleksperten.

Han oppfordrer alle eldre til å be om en legemiddelgjennomgang med fastlegen en gang i året – for å etterse at man har de riktige medisinene og at man ikke tar noe som kan være risikabelt sammen med de øvrige legemidlene. Dette er noe den enkelte selv kan ta initiativ til – og det er en forskriftsfestet plikt for fastlegene å gjøre det.

Legene har et innebygd system i pasientjournalene som varsler dersom man legger til et legemiddel som kan være farlig i kombinasjon med de andre medisinene pasienten tar. Dette forutsetter at legen har hele listen med alle legemidlene i systemet.

– Men dette vil jo ikke fange opp de reseptfrie legemidlene, understreker Finckenhagen.

– Legemiddelverket vil vurdere å innføre en advarsel på pakken om at man ikke bør ta Ibux uten å forhøre seg med farmasøyt eller lege dersom man bruker andre legemidler – for å forebygge de unødvendige pasientskadene.

Utfordringen med de eldre er at de ofte utvikler noe hjerte- karsykdommer som trenger legemidler. Med alderen kommer fallende nyrefunksjon. Mange sliter med kroniske smerter.

– Å finne god smertelindring som ikke interagerer med de andre livsviktige legemidlene, er en utfordring for legen.

– Fysisk aktivitet, nok søvn og for eksempel mindfulness – altså «oppmerksomt nærvær», kan hjelpe. Yoga og enkel «eldregymnastikk» – kan også bidra til å bedre vondter i kroppen, påpeker Finckenhagen, og legger til:

– Også vonde ledd skal trenes og beveges, det er ikke alltid riktig å tenke avlastning selv om man har vondt.

For mange eldre kan en operasjon med innsetting av en leddprotese i for eksempel kne eller hofte være aktuelt når smertestillende legemidler ikke hjelper.

Skarstein har også tidligere gitt KK-leserne råd om alternativ smertelindring, som du kan lese mer om her.

– En sak som kan være viktig å merke seg er at reseptfrie smertestillende medisiner kan forårsake medikamentpåført hodepine og også både utløse migreneanfall og forverre migrene, påpeker Skarstein.

Hun forteller at man antar at om lag 10 prosent av de som sliter med kronisk hodepine, får dette som følge av bruk av smertestillende medisiner.

– Dette kan synes som et paradoks, men det eneste som hjelper er å kutte ut bruken og vurdere om plagene etter hvert reduseres.

Både Finckenhagen og Skarstein understreker viktigheten av å oppsøke lege dersom man har langvarige smerter.

– Kartlegg også nøyaktig smertene du har, når de oppstår, hvor de er lokalisert, hva som gjør det verre og hva som kan redusere plagene. Videre er det viktig å få en mest mulig presis kartlegging av hvor mye og når du bruker smertestillende medisiner, oppfordrer Skarstein.