Fra utbrent til feelgood-bok om Lillemor på 70
Hans Petter Treider tok ikke signalene om stress og utbrenthet før han bokstavelig talt gikk i bakken. Veien tilbake til en bedre hverdag inkluderte skrivingen av en bok med et humoristisk blikk på pensjonisttilværelsen.
Nå er journalisten og forfatteren fra Drøbak aktuell med «Vaniljekrem, Sobril og pinnedyr», som er den første i en serie som har fått tittelen «Dagbok fra den bohemske ambassade». Hovedpersonen er «Lillemor» på 70, som nå er pensjonist etter et langt yrkesliv som bibliotekar.
– Jeg hadde tenkt på denne «feelgood-historien» en stund. Så da jeg møtte veggen i 2022, ble sykemeldt og måtte ta en lang pause, dukket om ideen om Lillemor, hennes familie og venner opp igjen, forteller Hans Petter Treider.
Han er åpen om den vanskelige tiden i 2022, og undres fortsatt over hvorfor han ikke så signalene om at noe galt var i ferd med å skje.
– Jeg var – og er – fast bidragsyter til helsestoffet i VG, og slett ikke ukjent med spørsmål om sykdom og helse. Men selv om turen opp trappen til hjemmekontoret ble tyngre og brattere for hver morgen, tenkte jeg ikke at det var noe unormalt. Så var det en kveld der jeg bare skulle gå opp og gjøre noen små endringer i et avsnitt i en sak jeg hadde skrevet. Bokstaver og ord ble bare en tåke. Jeg klarte ikke å fortsette og bestemte meg for å utsette det til neste dag. Så våknet jeg på baderomsgulvet. Jeg hadde rett og slett gått i bakken.
Hans Petter Treider fikk varslet kone og barn. Men han ville ikke ringe 113 for øyeblikkelig hjelp.
– I stedet satt jeg og ventet til fastlegen åpnet. Jeg svimte av der også. Heldigvis var det andre som tok dette mer alvorlig enn meg, sier han.
Pensjonistdrømmen
Hans Petter Treider har vært frilanser siden journalistkarrieren startet for 40 år siden. Det første pressekortet ble utstedt 21. oktober 1983 da Hans Petter Treider var 17 år og fikk prøve seg som sportsjournalist i Østlandets Blad. Bortsett fra to år som kulturarbeider på et sykehjem, er det skrivingen som har livnært Treider. Og det var nettopp opplevelsene i jobben på sykehjemmet som ga ham ideen til historien om «Lillemor» og hennes omgangskrets.
– I tillegg har jeg alltid gledet meg til å bli pensjonist, faktisk helt siden jeg var guttunge, ler Hans Petter Treider.
– Det må du forklare!
– Mine foreldre ble skilt da jeg var liten. I en periode skulle jeg derfor bo hos besteforeldrene mine. Der trivdes jeg så godt at jeg ble værende – helt frem til jeg flyttet hjemmefra. Mine besteforeldre var pensjonister, de hadde god tid og pengene kom jo inn på konto hver måned. Jeg tenkte at dette var en drømmetilværelse. Så mens vennene mine drømte om å bli profesjonell fotballspiller eller jagerflypilot, ville jeg bare bli pensjonist, humrer han.
– Ser du fortsatt frem til det?
– Ja da. Nå nærmer jeg meg 60, så målet er snart innen rekkevidde. Jeg vet jo at dagene flyr, også for pensjonister. Du har ikke tid til alt du måtte ønske. Det er avtaler og forpliktelser, da også. Men selvsagt gleder jeg meg til alt som venter.
Dette er utbrenthet
– Utbrenthet er en psykologisk tilstand hos personer som over lengre tid har opplevd stor arbeidsbelastning som har overskredet trivselsnivået og medført økende følelsesmessig press og slitasje.
– De første symptomene på utbrenthet er ofte irritabilitet og nedstemt stemningsleie. Personen føler seg i økende grad utmattet, og trekker seg tilbake fra sosiale kontakter og fritidsaktiviteter som tidligere ga glede.
– Arbeidslysten blir redusert, ofte kjennetegnet ved at personen i økende grad flyr fra den ene oppgaven til den andre uten tid eller ro til refleksjon og fordypelse.
– I sin mest uttalte form kan utbrenthet forstås som utmattelsesdepresjon, og behandling som ved depresjoner vil ofte være påkrevd og nødvendig.
Kilde: Store norske leksikon
Lillemors dagbøker
Arbeidsdagene frem mot pensjonisttilværelsen vil inkludere flere bøker om Lillemor, hennes sedate mann, Carl, hennes mor på 93 år som bor i nabohuset og den godt voksne vennegjengen i syklubben PMS – Pikene med synålene.
– Gjennomsnittsalderen er høy i denne boken. Det har personene til felles. Men på andre områder er de vidt forskjellige. Lillemor har levd et aktivt yrkesliv, og hun har også mye på gang som pensjonist. Hun jobber blant annet som frivillig leseombud på et sykehjem. I tillegg har hun sin krevende mor, samt vennene i syklubben, som for øvrig aldri har sydd et eneste sting når de møtes. Det er kaffe, fyrstekake og prating de koser seg med.
– Og Carl har andre prioriteringer enn sin kone, Lillemor?
– Han sitter stort sett bare i ørelappstolen sin, han er overvektig og har høyt blodtrykk. Men Carl tenker – i motsetning til Lillemor – at han har gjort det han skal i livet.
Hans Petter Treider er i gang med oppfølgeren til «Vaniljekrem, Sobril og pinnedyr». Han planlegger en serie med «dagbøker fra den bohemske ambassade».
– Det er jo Lillemors dagbøker, dette. Det er hun som har skrevet dem, så de begynner å leve sitt eget liv. Nå må vi bare følge handlingen slik vi er blitt enige om, smiler Hans Petter Treider.
Grundig utredet
Frilanseren er også klar på at han ikke vil gå i den samme fellen som førte til at han kollapset hjemme på badet for to år siden.
– Jeg har alltid jobbet mye som frilanser. Arbeidsdagen startet hver morgen klokken sju på hjemmekontoret. Jeg har laget radioprogrammer for NRK, jobbet for ulike ukeblader, skrevet helsestoff for VG og gitt ut 13–14 fagbøker om alt fra quiz til reiseopplevelser. Hver gang det dundret inn en e-post med forespørsel om ett eller annet tema, så hev jeg meg over det. Jeg fikk et adrenalinkick, selv etter 40 år som journalist.
– Hvordan blir det fremover?
– Nå har jeg skrudd ned tempoet og redusert arbeidsmengden. Det er kun levering av helsestoff til VG og dagbøkene til Lillemor det handler om. Det er klart det gjør noe med deg når du går i bakken. Jeg ble grundig utredet med skanning i trommel, blodprøver og andre undersøkelser for å finne ut hva som feilte meg. Konklusjonen var at batteriet var flatt. Det var null energi tilbake. Jeg hadde kjørt meg selv for hardt over lang tid. Jeg var utbrent.
– I ettertid ser jeg at varsellampene hadde blinket en stund. Det var alt fra hjertebank til dårlig søvn. Jeg trodde at det hørte alderen til. Men nå vet jeg heldigvis mer, sier Hans Petter Treider.
PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no
