Besteforeldre og kamp om samværsrett

Så går noe skeis: Sønnen din opplever samlivsbrudd, mor får hovedomsorgen og flytter med barnebarnet til en annen kant av landet. Eller en familiekonflikt gjør forholdet til sønnen din vanskelig, han bryter kontakten og bestemmer at du ikke lenger skal være en del av barnets liv.

Hva gjør du? Har du som besteforelder mulighet til å kreve samvær med ditt eget barnebarn?

For å svare på det siste spørsmålet først: Nei.

I Norge har besteforeldre i utgangspunktet ingen selvstendig rett til samvær med barnebarn dersom foreldrene motsetter seg det, verken etter barneloven eller barnevernloven, forklarer advokat Kristian Berge i Osloadvokatene.

– Nei, her er det rett og slett veldig lite vi advokater har i verktøykassa. Strengt tatt er den helt tom, sier han.

Berge spesialiserer seg i trygderett og barnerett, og sier at det hos dem ikke er en ukjent problemstilling at besteforeldre av forskjellige årsaker blir hindret i å ha kontakt med barnebarna sine.

– Mitt inntrykk er at dette egentlig er nokså vanlig. Vi må rett som det er skuffe besteforeldre som ønsker hjelp til å opprettholde eller etablere kontakt med barnebarna sine. Vi avviser de aller fleste saker fordi det ikke er noe vi kan gjøre, sier Berge.

Så til det første spørsmålet: Hva gjør du når du har mistet kontakt med barnebarna dine? Det er langt vanskeligere å svare på.

Familieterapeut Kjersti Tytingvåg Rogne er klinisk sosionom og har jobbet ved Familievernkontoret i Molde i mange år. Nå tar hun enkelte oppdrag innenfor foredragsvirksomhet og personlig veiledning fra eget foretak.

Hun mener det viktigste man som besteforeldre kan gjøre for å sikre en god relasjon til barnebarna sine, er å sørge for å ha en god relasjon til sine voksne barn og svigerbarn.

– Hvis relasjonen til barn og svigerbarn lukkes eller blir komplisert, stenger det veien til barnebarna. Man kan ikke som besteforeldre ha et negativt forhold til barn og svigerbarn og ikke tro at det går utover forholdet til barnebarna, sier hun.

Med andre ord: Har du et vanskelig forhold til dine voksne barn, er det viktig å rydde opp i det før det også ødelegger forholdet til barnebarna. Snakk sammen før konflikten blir helt fastlåst, og be om hjelp fra en psykolog eller terapeut om nødvendig. Å be de voksne involverte om å bli med til familieterapi, kan være den beste investeringen du gjør for både deg selv og barnebarna dine.

Tytingvåg Rogne har møtt besteforeldre som aldri har sett sine barnebarn, og besteforeldre som har vært nære omsorgspersoner for barnebarn som de senere nektes å ha kontakt med. Det ligger mye sorg i slike opplevelser, påpeker hun.

Samtidig: Om besteforeldre kommer til familievernkontoret for å be om hjelp til å reparere brutte relasjoner til barn, svigerbarn og barnebarn, vil de som regel bli avvist.

– Jeg mener dette burde være en helt selvfølgelig del av familievernet, men på familievernkontorene er det først og fremst par med små barn som prioriteres. Konflikter med besteforeldre vil også i stor grad ramme barn, men her i Norge har vi vært så opptatt av kjernefamilien og stefamilien at storfamilien er blitt glemt. Den er liksom litt umoderne, sier Rogne.

Særlig ved samlivsbrudd mener hun at barnas relasjon til besteforeldrene burde være et tema foreldrene plikter å forholde seg til.

– Mange besteforeldre føler at de blir kastet ut med badevannet når deres voksne barn blir skilt. Typisk har farmor og farfar blitt hardest rammet av dette, ettersom det fram til nå har vært mest vanlig at mor får hovedomsorgen for barna. Barn og besteforeldre kan ha hatt daglig kontakt fram til skilsmissen, men etterpå blir kontakten minimalisert, forteller hun.

Det går i stor grad utover barna, mener Rogne, og nettopp derfor mener hun at familievernkontorene også bør gi et tilbud til besteforeldre.

– Lojaliteten vår skal ligge hos barna, men når de mister kontakten med besteforeldrene sine blir de i mange tilfeller fratatt viktige omsorgspersoner. Jeg husker en bestemor som hadde tatt seg av barnebarnet sitt daglig i de første to årene av barnets liv, inntil barnevernet fratok moren omsorgen og plasserte barnet i fosterhjem. Etter flere års kamp fikk bestemoren lov til å treffe barnebarnet sitt én dag i året. Det er brutalt for både barnet og bestemoren, sier Rogne.

Her må vi tilbake til advokat Kristian Berge. For selv om besteforeldre i utgangspunktet ikke har noen rettigheter når det gjelder kontakt med barnebarna sine, finnes det enkelte unntak. Dersom barnets forelder er død eller er nektet alt samvær med barnet sitt, åpner barneloven opp for at besteforeldrene kan få samværsrett i forelderens sted, forklarer han.

– Det skal riktignok veldig mye til for at en forelder blir nektet samvær helt, men dette er eneste mulighet etter barneloven dersom begge foreldrene fortsatt er i live. Barn har heller ingen lovfestet rett til å ha kontakt med besteforeldrene sine, sier Berge.

Det interessante, påpeker advokaten, er at barnevernloven går noe lenger enn barneloven i å gi rettigheter til besteforeldre. For eksempel: Dersom barnets foreldre blir fratatt omsorgen og barnet plasseres i fosterhjem, kan besteforeldre i noen tilfeller kreve samværsrett på selvstendig grunnlag, slik eksempelet til Kjersti Tytingvåg Rogne viser.

– Hvis en eller begge foreldrene får sterkt begrenset samværsrett, kan besteforeldre kreve samvær. Tanken er at barn skal kunne opprettholde kontakt med sin biologiske familie selv om foreldrene er ute av stand til å ta vare på dem, sier Berge.

Men dette er unntakene. I utgangspunktet er all kontakt mellom besteforeldre og barnebarn prisgitt ønskene til barnets foreldre. Dersom de nekter, er det lite hjelp å hente i norsk lovverk.

– Jeg føler med besteforeldre som ikke får lov å ha kontakt med barnebarna sine, men det er en vanskelig avveining. Det kan jo være helt reelle grunner til at barnets foreldre nekter besteforeldrene å ha kontakt, for eksempel mistanker om overgrep eller vold, sier Berge, og poengterer:

– Ifølge norsk lov er det foreldrene som ivaretar den daglige omsorgen for barna, det har de både rett og plikt til. Skal de tvinges til å tilrettelegge for kontakt med noen som ikke har omsorgsansvar for barna?

I Storbritannia og Sverige er svaret til en viss grad ja. Der har man åpnet for at besteforeldre i visse tilfeller kan kreve samvær med barnebarn selv om barnets foreldre motsetter seg kontakt. Det gjøres forskjell på besteforeldre og foreldres samværsrett, og det er vanskeligere for besteforeldre å kunne kreve kontakt, men muligheten er der, forklarer Berge.

– Bør den norske barneloven endres?

– Ja, jeg tror det kan være behov for å vurdere en endring slik at besteforeldre og andre nære omsorgspersoner får noe bedre rettigheter. Det er barnets beste som skal være førende, og relasjonen til besteforeldre kan være viktig for barnet også senere i livet, sier han.

Familieterapeut Kjersti Tytingvåg Rogne er, til tross for sitt sterke engasjement for relasjonen mellom barnebarn og besteforeldre, ikke like sikker på at hun ønsker en endring i loven når det gjelder besteforeldres rettigheter.

– Jeg er i tvil, sier hun.

– Jeg har lyst til å si ja, fordi jeg ser at barnevernloven og barneloven utelukkende fokuserer på foreldre og barn, og kan utestenge den nære, bærende relasjonen barnebarn kan ha til sine besteforeldre. Men hvis konflikten mellom generasjonene er så intens at barna likevel blir lidende selv om partene tvinges til å ha kontakt, har vi ikke vunnet noe, sier hun.

Hun har langt større tro på å hjelpe familiene med det hun kaller fredsbevarende arbeid. Denne typen konflikter løses bedre i terapirommet enn i domstolen, mener hun.

– Vi bør utvikle redskap og rom for relasjonsutvikling og forsoningsarbeid, og hjelpe familiene til å jobbe med seg selv. Det krever mye av både foreldre og besteforeldre, man må være raus, vennlig og tilgivende og kanskje svelge 10 000 kameler. Man må ville fred, sier hun, og legger til:

– Og så må det prioriteres høyere av myndighetene, slik at familievernkontorene får lov til å holde på med det. Nå er det et på alle måter nedprioritert tema.

– Hva vinner vi som samfunn på å gjøre det?

– Tryggere barn. Barn i konfliktfylte familier blir fotsoldater i en krig, eller de blir små fredsforhandlere som går mellom personene de er glade i og lurer på hva de kan gjøre eller ikke gjøre for å unngå katastrofe. Men jo flere gode, trygge relasjoner et barn har, desto bedre er det å være det barnet, sier Rogne.