Tom Sterri: – Humøret og humor er det viktigste for meg
Teaterkongen, skuespilleren og programlederen Tom Sterri (63) har levd et eventyrlig liv på scene, lerret og TV. Når han nå har passert 60, er han mer opptatt enn noen gang av å leve livet slik han vil, og ikke slik han bør, er budskapet i vår nye serie der kjente mennesker forteller om hvordan det er å bli gammel.
Hva tenker du om å være i den alderen du er i nå?
– Det er den siste halvdelen av livet. Og jeg tenker egentlig at den er bedre enn den første halvdelen. I aller høyeste grad. Man bruker så mye tid på å oppnå noe i livet. Og enten så er man etter hvert blitt så klok at man finner ut at det man har oppnådd var unødvendig, eller så kan man ta tak i det man har opplevd og leve med den kunnskapen man har – uten å jage etter noe mer hele tiden. For det blir man veldig sliten av.
Når begynte du å reflektere over dette?
– Du, det vet jeg ganske nøyaktig. Det var i 2004, da vi hadde en stor premiere på showet «Grease» i Oslo Spektrum. Samtidig var jeg også sjef for «Hotel Cæsar». Jeg var regissør for Grease, og ble invitert ut på en viktig middag med han som eide rettighetene til forestillingen. En stor og genierklært mann fra USA, som var kommet over for å se på vår forestilling. Jeg måtte takke nei, fordi jeg måtte hjem for å se igjennom fem episoder av Hotel Cæsar. Da tenkte jeg at, nå er det på tide å tenke igjennom hvordan jeg har lyst til å prioritere tiden min og leve livet mitt.
Hva er et godt liv for deg?
– Det har mye med økonomi å gjøre tror jeg. Folk jobber jo livet av seg fordi de har lån og husleie og utgifter til barn og slikt som de må få dekket inn. Jeg er jo i den situasjonen at jeg er alene, så jeg slipper det. Jeg er ikke alene fordi jeg ikke kan være sammen med noen, men jeg har aldri sett meg selv – selv da jeg trodde at jeg var hetero – som en pappa. Det er ikke meg å kjøre en Volvo stasjonsvogn med unger som skriker, opp på fjellet og laste ut masse ski utstyr og sånn. Nei, da er jeg glad jeg har levd slik som jeg har og gjør.
Er det noe du angrer på at du ikke har gjort?
– Nei, jeg bruker ikke energi på å angre. Det er så negativ bortkastet energi. Jeg ser ting jeg kunne ha latt være å gjøre, eller ting jeg ville gjort annerledes, men jeg angrer ikke på noe. Jeg synes det er bortkastet tid.
Hvordan har forholdet til venner endret seg etter hvert som du har blitt eldre?
– For meg har venner alltid vært veldig viktig. For venner er jo den familien man har hvis man ikke har familie selv. Misforstå meg rett, for jeg har en bror som har en nydelig familie med barn og barnebarn. Det er fantastiske folk. Men for meg er venner den familien jeg har valgt. Og det er viktig for meg å ha venner som er forskjellige. Spesielt i alder, og bakgrunn. Slik at man vokser litt ved å ha den tryggheten og gleden som de gir når man er sammen.
Hva er dine tanker om å bli eldre i Norge?
– Alt man hører og leser om i nyhetsbildet gjør jo at man er litt skeptisk og redd for å havne på et gamlehjem i en rullestol der ingen ser deg, og der personalet må stresse forbi. Samtidig tror jeg vi har det godt i Norge, hvis man skal sammenligne med andre land. Jeg tror det blir verre og verre å bli gammel i Norge. Spørsmålet er jo egentlig om det er noe å hige etter. Altså om det er noe vits i å bli så fryktelig gammel.
Hvor gammel vil du bli?
– Hvis hodet og fysikken fungerer og holder seg noenlunde godt, så vil jeg gjerne bli gammel. Men man kommer jo i krevende helsemessige situasjoner etter hvert. Jeg fikk et epileptisk anfall på grunn av abscess i hjernen for en tid tilbake. Da var det full operasjon hvor de åpnet hjerneskallen, antibiotika intravenøst og hele pakken. Da får man en a-ha-opplevelse. Og man tenker at livet kan være utrolig mye kortere enn det man har sett for seg.
Hva lærer du selv av barn og ungdom som du har i din nære krets?
– De som er nær meg er min brors barn, hvor to av de igjen har barn. De yngste er fra seks til tolv år. De har kloke foreldre, og jeg tror de har fått en god oppdragelse. Jeg ser på måten de oppfører seg på at de har fått en god ballast. Jeg vet ikke om jeg lærer så mye av dem egentlig, men jeg prøver å lære dem litt av de tingene som har vært viktig for meg opp gjennom årene. Jeg har alltid vært sparsommelig og flink meg penger, og prøver så godt jeg kan å gjøre en god jobb for å videreføre det. OG så har hele mitt liv gått med på å sette mål for meg selv.
Hva er du mest stolt av?
– Jeg tror det er den første revyen jeg satte opp. Jeg hadde også som mål at jeg skulle ha mitt eget teater før jeg var 40 år gammel. Jeg fikk det til da jeg var 32 år, og det er jeg veldig fornøyd med. Samtidig så kan det jo være utfordrende å oppnå store ting når man er veldig ung. Da har man liksom lagt lista for hva man skal strekke seg etter på en måte, som både kan være bra og dårlig.
Nå sitter vi med Chat Noir, storstua i norsk underholdning, og jeg føler meg så hjemme. En av mine tidligere kolleger sa noe veldig klokt: «du eier ikke Chat Noir, du bare låner det av historien». Og det synes jeg er fint sagt, for hvis jeg ikke forvalter det fint slik at det kan gå videre, så har ikke jeg gjort en god nok jobb.
Er det noen gode råd du ville gitt til en 30 år yngre versjon av deg selv?
Hopp i det! Det er ikke så farlig, og det ordner seg.
