Når sengekosen blir mer plikt og press enn glede

SPØRSMÅL: Min mann har alltid målt hvor vellykket vårt samliv er ut fra hvor ofte vi har sex. Når jeg en sjelden gang har avvist hans tilnærmelser har han alltid reagert med å bli frustrert og sur i mange dager. Onani er nederlag for ham. Det har ført til at jeg alltid har strukket meg så langt som mulig for å etterkomme hans seksuelle ønsker og behov, og vi har alltid hatt sex minst to ganger i uka. Vi har alltid sex sent på kvelden. Alt for ofte har jeg vært for sliten til å nyte, selv om han alltid har vært en god og hensynsfull elsker. 

Vi er begge over 60 og fikk to barn sent i livet. Han har fortsatt en sjefsstilling med lange arbeidsdager og mye reising. Men han har alltid sluppet unna alt arbeidet med å bringe og hente barn og ansvar for betaling av regninger. Samtidig som jeg har i alle år stått i mellom 80 og 100 prosent krevende jobb, har jeg hatt hovedansvaret for alt av husarbeid. Heldigvis har vi hatt god økonomi og mulighet til å leie inn hjelp etter behov, men jeg har følt meg mye alene med ansvaret. 

Det er mange år siden barna var små og på det mest krevende, men hans forventninger og krav har bitt seg fast. Da hendte det han kom hjem fra en uke på reise og forventet at jeg straks skulle være en imøtekommende elskerinne. Det gjør han nå også. Han er opplagt til å ha sex også etter vi har et døgns reise bak oss, og blir kjempeskuffet om jeg ikke er like entusiastisk som ham. 

De siste ti årene har jeg virkelig slitt med å få lyst på ham. Heldigvis har jeg ikke lyst på andre heller. Egentlig er jeg sliten og lei. Jeg forbinder sex med press, og noe jeg må gjøre for at han skal ha det bra. 

Han har uttalt at når barna flytter og vi begge trapper ned på jobbing, vil det gi oss enda større muligheter til å ha sex. Nå har siste «barnet» flyttet og jeg gruer meg til å måtte møte hans seksuelle forventninger. Har du noen råd til hvordan jeg kan få mer lyst eller hvordan jeg kan roe ham ned, slik at han blir mindre sur når jeg må avvise ham. 

Liv 

SVAR: Det virker som om du har forstrekt deg og har hatt sex uten tenning alt for mange ganger, selv om du beskriver ham som en god og kjærlig elsker. Du må derfor få ham til å forstå at du ikke alltid kan komme hans seksuelle behov i møte. Det betyr ikke at du er mindre glad i ham, eller at du ikke ser hans behov. Dere er bare ulike. Han må anerkjenne at dine behov er annerledes og at han må ta ansvaret for sin egen seksualitet og egne orgasmer ved å onanere, ellers mister du snart all lyst på sex med ham. 

Jeg pleier å sammenligne lyst på sex med behov for søvn eller mat. Mange har ulikt behov for hvor lenge de trenger å sove og når på døgnet de er mest trøtte. Også behov for mat er svært ulikt fordelt og vi er sulten på ulikt tidspunkt. Likevel forventer svært mange at partneren skal ha like mye lyst på sex som de selv har.

Ingen forventer heller at vi alltid skal ha lyst på samme mat og spise like mye til akkurat samme tidspunkt. Hvis vi presser oss til å spise uten å være sultne, risikerer vi at mat smaker vondt etter hvert. Slik er det med sex også. Alt for mange presser seg til å ha sex uten at partneren er tent. Da blir det ofte stadig vanskeligere å tenne for den som utsettes for press. 

Når sex blir noe man føler man gjør for partnerens velbefinnende, begynner mange å tenke at de har et problem med sexlysten siden de aldri får tid til å kjenne på egne lyster før tilbudet er der igjen. Neste tanke blir ofte at sex i seg selv er et problem. Dermed sitter lysten svært lett enda lengre inne. Ingen får lyst på et problem. 

Mulig dere også har hatt sex til feil tider for deg. Sex er et overskuddsfenomen. Da må du ha sex når du er mest opplagt. Mer sex om morgenene eller midt på dagen i helgen, i stedet for sent på kvelden hverdager, kan være det som skal til for å få mer lyst. Men først må du få ham til å respektere ditt nei, uten at det utløser surhet og dårlig stemning i heimen.