2023 – Det Herrens år da vi mistet troen

Og nå tenker dere vel, nei, nå skal hun fortelle at hun er blitt religiøs. Eller at jeg har vært det, men har mistet troen fullstendig. Og så må dere lide oss igjennom en intens og kjedelig gjennomgang om at nå er troen borte. Og det nettopp i desember måned hvor vi alle tror at så lenge vi av og til husker på hvorfor vi feirer jul, så holder det. Og vi kan brase rundt i alt det vi ikke trenger og feire for livet, med mat, drikke, fart og fest – helt uten tanke på tro? 

Men nei da, sorry, ikke i nærheten en gang. Jeg var jo en gang politiker (skriver det med veldig små bokstaver, for jeg sier det ikke lenger med stolthet), og 2023 har fortalt meg at jeg skal være glad jeg er 76. Jeg skal til og med være glad for at jeg ikke er politiker lenger. Dyre matvarer som gjør at alt for mange av oss nå har store utfordringer med hva vi har råd til. I tillegg smalt det rett i sikringsboksene våre med en strømpris som slukte masse penger fra oss slik at selv det å ha det varmt og godt på badet var en luksus vi fikk dårlig økonomi av og dårlig samvittighet for.

Hos oss i vakre Norge og i mange land i verden viste naturen med all mulig tydelighet at vi neppe har forstått så mye av advarslene om klimautfordringene verden har – og at det å spare strøm og naturressurser for øvrig er noe vi burde tenkt på for lengst. 

Og så var vel ikke sommertemperaturene på Østlandet så fine som de forventer – og det var vel nesten det eneste den sittende regjeringen IKKE fikk skylden for. 

Og før valget opplevde vi det ene habilitetssviket etter det andre i vår regjering, og vi var rimelig sjokkerte over det vi hørte og så. Og vi stemte på våre lokalpolitikere, de aller fleste av oss der vi trodde at våre kjernesaker fikk de beste løsninger lokalt. Og det var det trodde vi. 

Nei da, da smalt det igjen til høyre. Og for noen av oss stod troverdigheten hos en viktig person på spill, og vel så det!

Hele siste del av sommeren og begynnelsen av høsten, har vært den herligste tid for mediene. Omdømmeeksperter, nye professorer, ukjente og noen få kjente økonomieksperter – alle dukket de frem fra sine nedstøvede, papirfylte akademiske skrivebord – og fikk sin «part of fame». Maktfordelingsprinsippet fløy sin vei i alle retninger. Overskrifter ble etter hvert byttet på noe eldre stoff, for blod det ville man se, og det fikk vi! 

Og underveis slår det meg at alle grupperinger, innblandet i alle disse sjokkerende historier med alle slags politiske farger på, så glemmer alle at det er mulig vi alle kan grupperes som «velgere», men vi tenker selv! 

Og vi verken kan fordra eller tenker å akseptere noe av alt det rare vi ser og hører! Dette er ikke det folkestyret vi vil ha, og vi forstår såpass at alle kjemper for livet, men jeg tror at julehøytiden og desember måned og troen på noe større enn oss selv, kanskje faktisk kommer i «grevens tid». 

Nå er det jammen på høy tid å be om bedre styring, bedre politikere, regjeringer vi kan stole på, partier vi med glede kan stemme på. Og siden vi nå er i gang, fornuftig politikk som kan gi oss billigere strøm og mat. 

Og mens vi venter på alt dette – for det kommer til å ta tid – så tenner vi alt vi har av lys, så ingen krok er mørk. Vi husker hvorfor vi feirer jul og slipper inn litt håp og glede i hver stue. For det har det vært lite av i det siste! Og vi kan jo nevne for de fleste av våre sentrale politikere at et lite unnskyld og et snev av selvkritikk – DET hadde vært kledelig det!

Men det er jo to år til stortingsvalget.

Fortsatt God Jul og Godt Nytt År alle der ute!