Kreft hos hunder kan hjelpe oss
Forskere på Ås er i gang med en ny immunterapi mot enkelte kreftformer hos hunder. Nederlandske Mark kjører 20 timer til Norge for å få hjelp til sin kreftsyke hund Misty. På sikt kan utfallet også få betydning for mennesker, mener forskerne.
Når immunapparatet vårt ikke oppdager at noe unormalt er på gang, kan kreft få grobunn til å utvikle seg. Kreftceller er i tillegg mestre i å regulere ned den normale immunresponsen og «gjemme» seg for immuncellene våre. De regulerer immunapparatets respons på de unormale cellene ved å «slå» av en normal betennelsesreaksjon – og derav legge til rette for spredning av kreftsykdom i organer som blant annet lever og lunger.
En av utfordringene innen kreftbehandling og kreftforskning er at man som oftest bruker musemodeller, det vi si laboratoriemus. De er avlet frem på en måte som gjør at de er molekylært veldig forskjellige fra mennesker, i tillegg til at de har et immunsystem som ofte er utslått. Behandling som virker lovende på laboratoriemus, hvor man transplanterer human kreft, fungerer derfor ofte ikke når den overføres på en kreftsyk pasient. Studier som viser effekt på kreft hos mus, er derfor mindre verdifulle i forhold til medisiner og behandling av mennesker.
Hunder mer lik oss enn mus
– Det er biologisk interessant at hunder er mye mer lik oss mennesker enn det mus er, og kreftbehandling av hunder har derfor større overføringsverdi. Blant annet gjelder det veldig mange krefttyper, de har samme årsaker og samme utviklingsmekanismer hos hund og menneske. Prøve-prosjektet med den nye immunterapien mot kreft for hunder med lungespredning, som til nå har virket lovende, kan det derfor på sikt komme mennesker til nytte, sier Lars Moe. Han er veterinær og arbeider nå for bioteknologiselskapet Alv B AS. Moe har vært professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i en årrekke og står i spissen for det nye og spennende prøveprosjektet.
– Flere kreftmedisiner er nå under utvikling. Primært siktes de inn mot 3–4 typer kreft som det i dag er vanskelig å behandle hvis operasjon ikke er nok. Til nå har man rettet behandlingsforskningen mot alle former for organkreft som ikke er blodkreft eller lymfekreft, og vi planlegger å ha 30 hunder er med i studien. Resultatene fra laboratoriet så langt gir grunn til optimisme, og om man lykkes vil immunterapien bli gjort tilgjengelig på bred basis og tilbys hunder som har kreftspredning. Ikke bare her i Norge, men også internasjonalt. Forskerne har allerede fått behandlingsprotokollen godkjent av Mattilsynet og NMBUs forskningsetiske komité, og man venter nå på å få godkjenning av Statens legemiddelverk. Den ene er en såkalt dentricelle-vaksine, som går ut på å styre immunceller til å gå til angrep på kreftceller. Hunder med kreft i bløtvev og jur-kreft er med i studien, det vil si kreft i bindevev eller muskulatur. Også denne kreftbehandlingen innebærer en form for immunterapi. Utprøvingen av vaksinen vil foregå som et feltforsøk der flere dyresykehus i Sør-Norge deltar. Ved siden av den nevnte immunterapien jobber man også med to andre immunterapibehandlinger til hunder mot kreft.
Til nytte for hund – og menneske
Kreftsykdom hos hund og mennesker er meget komplekst der det er mange mutasjoner i gener som regulerer en lang rekke systemer i kroppen, forteller Lars Moe. Kreftcellene regulerer immunapparatets respons på de unormale cellene ved å «skru» av en normal betennelsesreaksjon, noe som forbereder organer som lunge og lever for spredning av kreftsykdommen. Hos innavlede mus som får overført en kreftcelle fra et menneske, vil ikke musens eget immunapparat reagere, fordi det ikke fungerer. Hunder med spontant oppstått kreft ligner derimot mer på mennesker med tilsvarende kreftsykdom, fordi hele dyret er påvirket av sykdommen og har intakt immunsystem, sier han i et intervju med forskning.no. Ved National Cancer Institute i USA benytter man nå derfor hunder med blant annet spontant oppstått kreft i hjerne eller skjelett for å finne effektiv kreftbehandling av mennesker.
– Om prøveprosjektet mot lungespredning av kreft hos hund i samarbeid med bioteknologiselskapet som dekker utgiftene og har søkt om patent for oppfinnelsen, fortsatt viser samme positive respons, kan det åpne for at mennesker også vi kunne dra nytte av disse medisinske behandlingene på sikt, forklarer Lars Moe. Bioteknologiselskapet Alv B har søkt om patent for oppfinnelsen.
Hunder som modell for mennesker
Hunder som modell for mennesker
Ved flere universiteter omkring i verden jobber man med hunder som et slags mellomledd fra mus til mennesker i forbindelse med kreftstudier. Blant annet har man foretatt studier ved universitetet i København med en metode som kalles klikk-kjemi, en oppdagelse som ble tildelt nobelpris i 2022 til forskere fra «University of Missouri» i forbindelse med forskning på beinkreft i hunder.
– Metoden har vist seg å kunne fungere i mus. Nå har man også vist at metoden kan fungere i større kropper, som hunder og mennesker. Hunder har et større blodvolum enn mus, akkurat som oss mennesker, og fordi hunder og mennesker har et blodvolum som er mye mer sammenlignbart egner hunder seg bedre som modell for mennesker enn mus når vi gjennomfører eksperimenter innen såkalt målrettet medisin, sier Bettina Børresen, dyrlege og førsteamanuensis i onkologi ved universitetet i København. En av forskerne som står bak en ny studie er også Jefrey Bryan. I en pressemelding fra universitetet i København hevder han at alt de har lært om behandling av hunder med beinkreft kan oversettes til å hjelpe folk.
(Kilde: vitenskab.dk)
Mark og hunden Misty setter lit til immunterapi
Mark Klaver har hele seks ganger tatt turen fra Nederland til NMBU Ås med den kreftsyke hunden sin Misty (12). En tur på ca. 20 timer.
– Den nye immunterapien gir håp om at hun skal leve så lenge og bra som mulig, sier han.
I Norge installerer han seg med hunden sin i en Airbnb-leilighet like i nærheten for at Misty skal få behandling med den utprøvende immunterapien mot kreft, og til nå virker det som om Misty tåler behandlingen godt og at den har effekt.
– Misty er en blanding av rasene malteser og shi tzu (tibetaner). Jeg fikk henne som valp da jeg var 18 år, og hun har vært en trofast følgesvenn siden og er en stor del av livet mitt. I fjor høst oppdaget jeg at Misty hadde en kul i munnen, som viste seg å være en form for føflekkreft, såkalt melanom, en kreftform som kan oppstå i slimhinnene hos hunder. Misty ble operert og litt av underkjevebeinet hennes ble fjernet, men i februar 2023 viste det seg at kreften hadde spredt seg til lungene. Jeg forsøkte først å få henne inn i en nederlandsk studie, men det gikk ikke. Desperat søkte jeg på internett om det kunne finnes behandlingsalternativ, og slik kom jeg over prøveprosjektet i Norge. Jeg tok kontakt, og fikk beskjed om at de søkte etter hundepasienter med spredning til lungene. Da var jeg ikke i tvil og bega meg på reisen med Misty i bilen, sier Mark.
Svulstene krymper
Til daglig jobber Mark i IT-bransjen. På turene til Norge jobber han to uker på hjemmekontor i leieleiligheten, mens Misty gjennomgår immunterapien. Behandlingen har hittil virket godt, forteller han. Riktignok er Misty en smule trøttere når hun får dosen med immunterapi, men er ellers i god vigør.
– Siste kontroll, etter fem behandlinger, viste at svulstene i lungene hadde krympet betraktelig. Men noen måneder senere hadde imidlertid Misty utviklet kreftsvulster i nakken, og turen gikk til Norge for en ny runde immunterapi, sier Mark.
Da vi tar kontakt, er Misty i gang med sin sjette behandling. Både Mark og Misty har slått seg til ro i omgivelsene, og når formen tillater det går de turer i skogene rundt Ås.
– Siden immunterapien hadde så god effekt sist, er jeg håpefull om at svulstene skal gå tilbake eller slutte å vokse også denne gangen. Men jeg tør ikke helt å slippe jubelen løs riktig ennå, sier han.
Slik er prøveprosjektet
Den nye behandlingen mot kreft er et prøveprosjekt hvor Misty og en annen hund deltar. Den går ut på å stimulere immunapparatet til å bekjempe kreften. Immunterapien igangsetter en betennelsestilstand som får hundenes eget immunapparat til å gå til angrep på kreften. Foreløpig er man i startfasen av prosjektet, og målsettingen er i første omgang å forsikre at behandlingen er trygg, det vil si at den ikke gir farlige bivirkninger.
Samtidig må behandlingen oppnå effekt ved at kreften holdes i sjakk eller slås helt eller delvis tilbake. Underveis i immunterapi-kuren, som i alt tar 12 uker, blir det jevnlig tatt blodprøver av hundene for å sjekke lever- og nyrefunksjon. I tillegg analyseres en rekke signalmolekyler – såkalte interleukiner. Dette er for å sjekke at man får til en skikkelig respons fra immuncellene. I tillegg måles hundenes svulster i forhold til størrelser og spredning med røntgen og CT. Om man lykkes, kan hundenes liv forlenges slik at de ikke skal dø av kreft, men med kreft.
– Om ikke lenge vil vi starte opp en større studie som vil være kontrollert, men ikke randomisert fordi vi ikke har noen «normal» standardbehandling av hunder med kreft i dag. Men om vi lykkes, vil behandlingen være en sensasjon. Håpet er at utfallet kan komme både hunder og mennesker til gode, sier de norske forskerne
(Kilder: Alv B AS, klinisk leder professor emeritus Lars Moe og forskning.no)
