Siste utvei for vektreduksjon

– Sykehusene som tilbyr det vi kaller bariatrisk kirurgi dekker behovet etter dagens retningslinjer. Det finnes altså ikke reelle ventelister i Norge, opplyser Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Tønsberg og professor ved Universitetet i Oslo.

Kriteriet for å få innvilget en vektreduserende operasjon er at du har en kroppsmasseindeks (KMI) på 40 eller mer. Har du en fedmerelatert følgesykdom eller diabetes type 2, kan en KMI på 35-40 også kvalifisere for et slikt inngrep. 

To hovedmetoder

Hovedsakelig benyttes det to metoder: Sleeve-gastrektomi der volumet av magesekken reduseres, og gastrisk bypass der en liten del av tarmen kobles ut. 

– Førstnevnte metode er en litt enklere operasjon, understreker Hjelmesæth. 

Magesekkreduksjon gir også færre komplikasjoner og færre bivirkninger enn «omkobling» av tarmen. Men denne metoden er noe mindre effektiv når det gjelder vekttap. Den lavest vekten nås du ett til to år etter operasjonen. Ved sleeve-gastrektomi vil gjennomsnittlig (median) vektreduksjon ligger på 25 prosent. For gastrisk bypass er vektnedgangen 30 prosent. 

De to metodene har litt ulike langtidskomplikasjoner.

– For sistnevnte er tarmslyng det mest alvorlige. Dette skjer heldigvis sjelden, men det er en smertefull tilstand som kan være livstruende hvis den ikke blir behandlet i tide. Enkelte kan også oppleve raskt blodsukkerfall etter at de har spist, særlig hvis måltidet var rikt på karbohydrater. Det skyldes at sukkeret tas raskere opp, noe kroppen prøver å regulere med å skille ut mer insulin, som igjen fører til at blodsukkeret faller. Det fører til at du blir sulten, du svetter og blir svimmel – mye av de samme symptomene som en person med diabetes opplever. Ved reduksjon av magesekken er bekymringen rettet mot sure oppstøt, såkalt refluks, som gir halsbrann. Det at magesyre kommer opp også kan øke risikoen for kreft i spiserøret. 

Noen får også vedvarende fordøyelsesproblemer som diaré, kvalme og oppkast etter en fedmeoperasjon.

– Andre sliter med kroniske smerter uten at vi klarer å finne noen forklaring, tilføyer Hjelmesæth.

I tillegg til vekttap er effekten på diabetes 2 godt dokumentert. 

– Studier viser at mange blir kvitt sin diabetes, noe som taler for slike operasjoner.

Krever grundig vurdering

Ventetiden på landsbasis ligger nå rundt ett år. 

– Her i Tønsberg har vi kortere ventetid, men det er faktisk en fordel at det tar litt tid fra pasientene blir satt på liste til operasjonen gjennomføres. Vi har opplevd at pasienter trekker seg dersom prosessen går for raskt. Selv om vi i dag har høy kompetanse i Norge på denne typen operasjoner, er det et inngrep man ikke skal ta lett på. Moderne kikkhullsteknikk (laparaskopi) gjør at risikoen er redusert, men det er viktig å huske at selv en operasjon ikke er noen garanti for varig vekttap.

Ifølge Hjelmesæth er den gjennomsnittlige vektoppgangen fra to år etter operasjonen 0,5-1 prosent i året. 

– I løpet av ti år vil mange ha økt vekten med fem til ti prosent. Dette er likevel et betydelig vekttap i forhold til utgangspunktet. Noen få ender med å gå opp til samme vekt som før. 

– Vil de kunne få tilbud om en ny operasjon? 

– Det skjer svært sjelden. Vi har som prinsipp at dersom overvektsoperasjon ikke hjelper, så tilbys det ikke reoperasjon – annet enn for dem der noe har gått galt. 

– Hva er ditt syn på operasjoner i utlandet?

– I og med at vi har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre alle operasjoner som ligger innenfor kriteriene her i Norge, ser jeg ingen grunn til å reise for eksempel til Riga for å få operasjonen gjort der. Ikke fordi kirurgene ikke er dyktige nok, men på grunn av faren for infeksjoner og manglende oppfølging i ettertid. Du er heller ikke omfattet av den norske pasientskadeordningen. 

Hjelmesæth kjenner til at enkelte velger å reise til utlandet fordi ikke oppfyller kravene til operasjon i Norge- 

– De kan ha lavere KMI enn det de nasjonale retningslinjene tilsier, men vil likevel gjennomgå en operasjon for å gå ned i vekt. Foreløpig åpner vi ikke opp for dette, men i fremtiden kan indikasjonene blir utvidet noe. Allerede i dag kan for eksempel personer med diabetes 2 og en KMI på 30-35 vurderes med tanke på vektreduserende kirurgi.

Livsstilstiltak først

For å komme i betraktning for operasjon må du kunne vise til at du har gjort minimum ett seriøst forsøk på å gå ned i vekt ved livsstilstiltak over minst et halvt år, men at dette ikke har gitt resultater. 

– Du må altså ha gjort det du kan for å gå ned i vekt, men uten at det har lyktes.

Før operasjonen må du gjennom to-tre uker på lavkaloridiett.

– Målet er ikke vektnedgang, selv om det vil være resultatet. De fleste med stor overvekt har såkalt «fettlever», og dietten har som mål å tømme leveren for fett for å minske faren for komplikasjoner. 

Jo eldre du er, desto nøyere bør du overveie for og imot før en operasjon.

– Overvektsoperasjoner gir større risiko for komplikasjoner hos pasienter over 45 år enn hos de yngre voksne. Dessuten vet vi at risikoen for menn er større enn for kvinner. Stikkordet her er «samvalg». Det betyr at legen skal informere deg best mulig, slik at dere sammen kan gjøre det riktige valget. 

For trangt nåløye

Overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssykehus leder Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi. Han opplyser at gjennomsnittlig (median) ventetid fra søknad er mottatt i spesialisthelsetjenesten frem til operasjon for pasienter over 60 år i de siste årene har vært over et år.

– Dekningsgrad for fedmekirurgi i det offentlige varierer fra landsdel til landsdel. I gjennomsnitt har 23 prosent av nordmenn fedme, men det er litt ulikt geografisk fordelt. Det er en høyere andel fedme i den nordlige landsdelen, og det er flere med fedme på landsbygda enn i byene. Noen steder i Norge kan derfor ventetiden være kortere enn andre steder. Men samlet sett kan vi si at dekningen ikke er god nok når så mange som 30 prosent må betale for operasjonen selv.

Våge tror grunnen til at mange har kjøpt og fortsatt kjøper operasjon i det private, først og fremst skyldes de lange forløpene som pasientene må gjennom. 

– Det stilles også i ulik grad krav til pasientene for at de skal kunne bli operert. Slike krav er ikke faglig fundert.

Våge mener at reguleringen av antall operasjoner gjøres av økonomiske grunner. – Helseforetaket vil slippe å betale for fristbrudd samtidig som de vil unngå å bruke ressurser på fedmekirurgi. Når det aldri har oppstått fristbrudd, har dette bidratt til å skjule en underkapasitet på fedmekirurgi i det offentlige.

Det foregår for tiden en debatt i internasjonale miljøet om kravet til grad av overvekt som kvalifiserer til fedmeoperasjon bør senkes. Tidligere var man tilbakeholden med å operere pasienter over 60 år for fedme. 

– Dette var dels fordi man med økende alder har færre forventete leveår der man vil dra nytte av operasjonen, og dels fordi eldre har mindre kapasitet til å overleve eventuelle alvorlige komplikasjoner. Men fedmekirurgien er i dag så trygg at dette ikke er noen grunn til å sette øvre aldersgrense ved 60 år. Det må her som ved all annen kirurgi gjøres individuelle vurderinger, oppsummerer Våge.

Fedmekirugi i Norge