Hun ville gjøre ektemannen arveløs
HOS ADVOKATEN: Hun var misfornøyd med mannen sin, og vurderte flere måter å gjøre han arveløs på dersom hun døde først. Men det endte ikke helt som hun hadde sett for seg.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Noen ekteskap surner med årene. For en tid tilbake ble jeg oppsøkt av en godt voksen kvinne som mildt sagt var misfornøyd med mannen sin.
Hun var usikker på om de egentlig hadde hatt det bra sammen noen gang, men hun var helt sikker på at det hadde blitt verre med årene. De hadde giftet seg, og sammen fått barn, barnebarn, hus og hjem. De hadde vært på nippet til å gå fra hverandre flere ganger, men hadde tross alt holdt sammen i over 40 år. Nå hadde han passert 70, og hun var i slutten av 60-årene.
De hadde en del verdier. Hun hadde også arvet et verdifullt sommersted etter sine foreldre. De hadde helt atskilt økonomi. Hun hadde spart – han hadde brukt på ferier, fritid og hobbyer. Problemet hennes nå var at hun ikke ønsket at han skulle arve noen av hennes verdier hvis hun døde først. Hun så for seg at han som enkemann ville ha et enormt forbruk. Han ville reise, jakte, feste, drikke og antakelig involvere seg med nye kvinner. Det ble kanskje ingenting igjen til barna?
Hun ønsket informasjon om hvilke alternativer hun hadde til å begrense hans arv. Jeg listet opp følgende muligheter:
Hun kunne redusere sin formue ved å gi gaver i levende live – for eksempel starte med å overføre sommerhuset til barna som forskudd på arv. Men nei, det alternativet passet ikke. Hun ville ha full kontroll på hytta og sine andre verdier så lenge hun levde.
Hun kunne opprette et testament og begrense mannens rett til arv og uskifte. På denne måten kunne hun frata ham alt ned til minstearven, altså 4 G (ca. kr 470.000). Dette var noe hun kunne tenke seg, men alternativet falt bort da jeg gjorde henne oppmerksom på reglene i arvelovens § 7. Det er informasjonsplikt ved et slikt testament. Hvis testamentet skulle være gyldig, måtte hun altså gjøre mannen oppmerksom på det før hun døde. Hvis han fikk vite at hun hadde gjort ham nesten arveløs regnet hun med at stemningen ble enda dårligere enn den allerede var. Det hadde hun ikke helse til.
Mitt siste forslag var arvelovens § 8. Rettighetene etter arveloven (til arv og uskifte) kan ikke gjøres gjeldende hvis ektemakene var separert ved dom eller løyve på den tid arvelater dør. Altså samlivsbrudd og formell separasjon. Det alternativet hadde hun heller ikke lyst på. Da ville hun ikke klare å beholde huset, som både hun, barna og barnebarna var knyttet til, og det var også mange andre praktiske og sosiale argumenter mot dette alternativet.
Vi kom ikke lenger på dette møtet. Et års tid senere tok hun kontakt med meg igjen og fortalte at hun etter vårt første møte hadde diskutert de forskjellige alternativene med sin mann flere ganger. De hadde ikke kommet til noen løsning. Men nylig hadde saken tatt en uventet vending. Nå tok hun kontakt med meg for å få hjelp til skilsmisseoppgjøret. Mannen hadde funnet en annen og gått fra henne på hennes gamle dager. Til hennes store irritasjon var han forelsket, virket lykkelig og 20 år yngre!
