Ulovlig hyttegave i uskiftet bo
HOS ADVOKATEN: Enkemannen hadde ikke lov til å gi hytta i gave så lenge han satt i uskiftet bo. Det fikk konsekvenser da arveoppgjøret til syvende og sist skulle gjøres opp.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en ung mann – vi kan kalle ham Knut. Han hadde fått et problem knyttet til hytta, og ville gjerne ha hjelp til å finne en løsning.
Dette var kjernen i saken:
Knuts onkel, Per, var gift med Kari. Per og Kari hadde hatt en sønn, men sønnen døde barnløs og ugift før foreldrene. Etter at sønnen døde, var det nevøen Knut som var nærmeste slektning. Karis nærmeste slektning var hennes niese Toril.
Kari døde som den første av de to ektefellene. Kari og Per hadde felleseie og alle verdiene var likedelingsmidler. De hadde ikke skrevet testament. Per valgte uskiftet bo.
Det er ikke alle barnløse ektepar som er klar over at de kan sikre lengstlevende på tre måter: 1. Uskifte. 2. Lovens ordning med ektefellearv eller 3. Et gjensidig testament. Per kunne valgt å gjennomføre arveoppgjøret etter Kari basert på arvelovens standardregler. Da hadde han først beholdt sin halvpart av de samlede verdiene og i tillegg arvet halvparten av Karis verdier. Den andre halvparten av Karis verdier måtte Per utbetalt til Karis niese Toril. Fasiten ville da blitt at Per hadde sittet igjen med 75 prosent av det hele, og Karis niese, Toril, med 25 prosent.
Hvis ekteparet ville sikret hverandre maksimalt kunne de – før Kari døde – ha skrevet et testament hvor de for eksempel gjorde hver-andre til enearvinger. De hadde ingen livs-arvinger (barn, barnebarn osv.) og sto helt fritt til å bestemme hvordan arven skulle fordeles.
Kari og Per hadde levd relativt sparsommelig. Det var litt penger i banken da Kari døde. Etter at Kari døde, arvet Per noen penger og han kjøpte en hytte. Og det var her nevøen, Knut, kom inn i bildet. De to var gode venner. Knut ble nesten som en sønn for Per. Knut hjalp Per en god del. De jaktet sammen og var ofte på hytta. Noen år før Per døde overførte han hytta til Knut som gave. Skjøtet ble tinglyst. Knut overtok driftskostnadene og det meste av arbeidet med drift og vedlikehold. Men Per fikk bruke hytta så mye han ville – og hadde stor glede av hytta også de siste årene av sitt liv.
Konflikten kom i arveoppgjøret etter at Per var død. Da hevdet Karis niese, Toril, at Per hadde brutt uskiftereglene da han ga hytta som gave fra uskifteboet til Knut. Og det hadde hun rett i. Det er slik at den som sitter i uskifte ikke kan gjøre forskjell på arvingene, eller gi store gaver til utenforstående. Per hadde ikke rett til å gi denne gaven, selv om han hadde arvet det meste av pengene hytta ble kjøpt for.
Han satt i uskiftebo da han arvet, og arven gikk inn i uskifteboet.
Saken ble avsluttet med et forlik, hvor Toril fikk delvis kompensasjon for hyttegaven til Knut.
Mye kunne vært gjort annerledes i denne saken. Kari og Per kunne opprettet et testament som ga den lengstlevende større handlingsrom – for eksempel fri rett til å disponere verdiene i levende live. Per kunne valgt skifte i stedet for uskifte. Da Per arvet kunne han skiftet uskifteboet innen tre måneder. Da hadde arven ikke gått inn i uskifteboet.
