Tor lever godt 13 år etter tær-amputasjonen med god hjelp fra fotterapeut

Viktig rolle

Fotterapeutene har en viktig rolle for å gi pasientene riktig behandling til riktig tid og Fotterapeutforbundet jobber med å øke kompetansen hos sine medlemmer. Diabetesforbundet anbefaler alle pasienter med diabetes å oppsøke en fotterapeut.

Som fotterapeut opplever jeg at pasienten ikke kjenner godt nok til hva vi fotterapeuter kan hjelpe med. Denne artikkelen er skrevet for å synliggjøre hva du kan forvente når du kommer til fotterapeuten.

De fleste pasientene med diabetes som oppsøker meg, vet ikke hva jeg kan hjelpe dem med. Derfor har jeg hatt en samtale med Tor Bjørnstad, som har vært pasient hos meg siden 2009, hvor vi snakker om hans opplevelse av behandlingen. Jeg håper dette kan bidra til at flere med diabetes oppsøker fotterapeuten.

Diagnosen

– Det er veldig hyggelig at du har lyst til å snakke om hvordan du med diagnosen diabetes har opplevd å mota fotterapi. Kan du huske når du fikk diagnosen?

– Ja, det var i 2009. Da var jeg på sykehuset og fikk beskjed om at jeg hadde noen trange årer, og at det var koldbrann i tærne. Da ble det sagt at de tærne skulle henge på. De var jo delvis svarte, de tre minste. De skulle henge på til de falt av. Det var ikke noe hyggelig.

 – Det var i den perioden du oppsøkte meg første gang. Hva var det som fikk deg til å gå til meg, fotterapeuten?

– Det var sykehuset som anbefalte meg å gå til deg. Det var vel de på laboratoriet, tror jeg, i forbindelse med at jeg fikk diagnosen diabetes. Hvis jeg husker riktig, var det søsteren der som anbefalte meg å oppsøke deg. Jeg hadde jo noen føtter som ikke var særlig pene. Så det var begynnelsen.

– Hadde du vært hos fotterapeut tidligere?

– Nei, det hadde jeg ikke.

– Hadde du noen gang tenkt over hva man gjorde hos en fotterapeut?

– Nei, det hadde jeg egentlig ikke, annet enn at man fikk stelt negler og føtter der. Det var vel i utgangspunktet det jeg visste om det. Men det er jo også noe av det du har gjort.

Dårligere og dårligere

– Så ble du borte en stund. Hva skjedde da?

– Jeg lå hjemme og ventet på at disse tærne skulle falle av. Det var mildt sagt et mareritt, for de falt jo ikke av da, og jeg ble dårligere og dårligere. Like før jul ble jeg sendt på sykehuset igjen, i 2009. Da ble det bestemt å amputere, men før det ble det byttet årer, og jeg ble operert i det høyre benet. De forsøkte først å sette inn en slags kunstig åre, men det holdt ikke, så jeg måtte tilbake på operasjonsbordet igjen. Da tok kirurgen en åre fra det andre benet og satte over på det vonde benet. Det fungerte godt. Så ble jeg liggende der etter operasjonen til jeg var oppe og kunne gå noenlunde igjen frem mot sommeren 2010.

– Jeg husker du kom tilbake til behandling i mai 2010. Du må jo ha opplevd denne situasjonen som veldig traumatisk?

– Det var jo lite hyggelig og jeg fikk inntrykk av at utsiktene for å beholde resten av benet ikke var særlig gode. Det var litt skremmende selvfølgelig, for jeg hadde en bekjent som faktisk lå på sykehuset med det samme problemet, og han måtte amputere mer etter ett års tid og ytterligere etter to år.

– Lever han i dag?

– Han er død.

– Vi vet jo det at hvis man først amputerer én gang, så er sannsynligheten stor for en ny amputasjon – og deretter er risikoen stor.

– Ja, det gjør jo at man ikke blir så veldig optimist på sykehuset, når man får høre disse tingene. Det er ingen som forteller deg dette. Du må selv spørre om det. Du må dra det ut av legen, men så har jeg jo gått til kontroll siden da, og jeg fortsetter med det.

Viktig samarbeid

– Samarbeidet mellom sykehuset, fastlegen og jeg som fotterapeut, hva tenker du om det?

– Ja, det er vel en av årsakene til at jeg er i live i dag, tenker jeg. Det er klart at fastlegen har ikke gjort noe annet enn å sende meg videre. Sykehuset har jo operert, foretatt amputasjonen og alt det. Men jeg tror nok at det er dette med såler og de tingene som jeg har gjort nede hos deg, som har vært den viktigste årsaken til at jeg fortsatt er oppe og går.

– Da du kom til behandling, hadde du mange utfordringer med føttene dine?

– Ja det var jo sprukne hæler – og i det hele tatt mye som ikke var pent.

– Og i begynnelsen av behandlingen hadde du mye hard hud, inngrodde og innrullede negler, som gir stor risiko for at ting skal bli ytterligere komplisert. I tillegg hadde du også en fot der rotasjonen i foten var borte. Hele gangen din var tilstivet. Det sees godt på de gamle gangetestene dine. Behandlingen bestod i å styrke fotens funksjon for å øke gangefunksjonen din. Som verktøy, sammen med teknikkforbedring, benyttet vi såler og sko som posisjonerte foten din riktigere i skoen.

– Ja, til det bidro vel også i hovedsak sålene.

– Slik jeg ser det i dag hadde vi ikke fått til dette uten skokorrigeringen og sålekorrigeringen.

­– Jeg kan ikke motsi deg der, for det vet jeg ikke så mye om, men det er klart at timene nede på klinikken din må ha hjulpet, i og med at jeg er såpass brukbar i føttene i dag. Det må jo ha en sammenheng.

Forbedret feilstillingen

– Ja, vi forbedret feilstillingen i tærne, foten og knærne dine, reduserte smertene og styrket bevegelsen fra foten som øker gangefunksjonen din. Vi har målt behandlingen ved å teste funksjonen i foten, kneet og hoften, samt gangeteknikken din, som er forbedret. Foten din har hele tiden hatt god puls og førlighet. Og så har jo du vært utrolig flink til å ta imot anbefalt behandlingsplan og jobbe med å forbedre gangen din, i tillegg til fotstellet du har gjort hjemme hver dag.

­– Ja da det jeg har jo medvirket noe til det i hvert fall.

– Den jobben du har bidratt med er helt vesentlig. For som terapeut så kan jeg bare anbefale.

– Jada, du kan jo ikke gjøre den daglige jobben.  

– Nei, det hadde ikke gått. En annen ting vi også fant, var at du hadde redusert bevegelse i fotens ledd. Det har vi også jobbet med gjennom bevegelse, sko- og sålekorrigering, for å øke bevegelsen i fotens ledd. Du hadde låsninger i mellomfoten, og når man har låsninger i mellomfoten så får man heller ikke brukt rotasjonen opp til hoften – og så var du også litt hjulbeint. Kan du huske det?

– Ja du sa det.

– Det fikk vi også forbedret med en aksjeendrende såle fra foten.

– Ja, det er jo ikke tvil om at alt dette har hjulpet, ved siden av masse øvelser jeg har gjort, mer eller mindre i hvert fall.

Høre på ekspertene

– Du har vært veldig flink, men det var en periode da jeg prøvde å få deg til å oppsøke en fysioterapeut i tillegg. Gjorde du det?

– Nei jeg gjorde ikke det.

– Hvorfor ikke det?

– Nei, det husker jeg ikke for å være helt ærlig.

– Det er ikke så lenge siden jeg anbefalte det. Jeg sa det kunne være et godt supplement, men det behøver vi ikke å diskutere nå. Men hva har du lært? Har du lært noe?

– Jeg har lært å høre på ekspertene, kanskje?

– Ja, det har jeg lært også.

– Jeg vet ikke hva man lærer, men det er klart at hovedformålet for meg var å slippe å kutte noe mer av beina. Det var det primære utgangspunktet, og det har vi jo lykkes med. Så slik sett er jeg veldig fornøyd. Det har gått bra. Å gå til fotterapeut er i hvert fall absolutt å anbefale andre som har tilsvarende problemer med føtter.

– Kan du kjenne noen endringer? Har du mye smerter i dag?

– Nei, jeg har vel av og til fantomsmerter. Det er ikke forferdelig vondt, men det er ubehagelig. Og så er jeg litt mer ustø på grunn av denne amputasjonen, så det er ikke like bra som det var, men det er mye bedre enn jeg fryktet.

Balansen

– Ja, du har vært veldig flink til å jobbe med balansen og hvordan du bruker føttene dine. Du har jo fått arbeidsoppgaver så å si hver gang du har vært hos meg.

– Og stort sett har jeg jobbet og fulgt dem. Det har vel ikke vært 100 prosent hver gang, men jeg har i hvert fall gjort en hel del.

– Jeg er i hvert fall veldig imponert over den jobben du som pasient har gjort. All min erfaring tilsier at tar man imot den anbefalte behandlingsplanen, da går det bra.

– Ja, da vi er jo egentlig veldig fornøyde begge to.

– For meg som terapeut har det vært veldig lærerikt, og når jeg tok opptelling ved nyttår i 2022, så har det gitt resultater å dokumentere all behandling fra 2004 frem til i dag. Det gjelder også hvordan vi har kunnet se hvordan du har forbedret gangeteknikken din. Vi har også dokumentert hele veien hvordan neglene har forbedret seg, Fra å ha mye sopp og inngrodde negler, til å bli mye bedre, men fortsatt er ikke neglene ferdig utvokst, selv etter 13 år.

– Men på femtenårsdagen så må det vel ordne seg?

– Tusen takk for praten.

– Bare hyggelig.