Hva skjer med arven dersom en av arvingene dør først?
Ekteparet har opprettet testament og tilgodesett både barn og barnebarn. Men hva skjer dersom en av de gifte arvingene dør først? Vil da arven automatisk tilfalle ektefellen, og ikke boet og dermed tilbake til familien? VI OVER 60-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Vi er gift og har to døtre. Den ene datteren har to barn, den andre datteren har tre barn. Vi har opprettet testament og tilgodesett våre barnebarn med et fast beløp. Arven er gjort som særeie. Vi regner med at når den siste av oss dør, vil det være midler nok i boet til å utbetale barnebarnas arv, uten at det skaper problemer for våre døtres krav på pliktdelsarv. Nå skal det eldste barnebarnet gifte seg. Vi lurer på hva som vil skje hvis hun ikke får barn, og så dør før oss? Vil hennes arv automatisk tilfalle ektefellen, hvis han lever? Eller tilfaller arven boet, søsken eller andre slektninger?
SVAR: For å ta det enkleste først: Hvis det eldste barnebarnet, som altså nå skal gifte seg, dør før dere, trer ikke hennes ektefelle inn som arving etter dere, selv om han lever når dere dør.
Hva som skjer med den arven det døde barnebarnet skulle hatt, er avhengig av hvordan dere har formulert testamentet.
Hvis det for eksempel står i testamentet: «Når den siste av oss dør, skal hvert av våre barnebarn arve 100.000 kroner.» I dette tilfellet er det antallet barnebarn som lever når den siste av dere dør, som tar arv. Hvis ett av barnebarna er død, og det er fire igjen, får hver av de fire barnebarna 100.000 kroner. Da vil det være 100.000 kroner mer igjen i boet enn hvis alle fem barnebarna hadde vært i live. Det er da de andre arvingene (deres to døtre) som vil få mer i arv.
Hvis dere derimot formulerer testamentet slik «Når den siste av oss dør skal 500.000 kroner tilfalle våre barnebarn til lik fordeling mellom dem.» blir det 100.000 kroner på hvert barne-barn hvis alle fem lever. Hvis ett av barnebarna dør før dere, får de fire gjenlevende barnebarna 125.000 kroner hver.
Det er også et par andre spørsmål dere bør tenke gjennom når det gjelder arv til barnebarn. Skal dere følge arvelovens linje om «lik part på hver grein» – eller er et barnebarn en selvstendig arving uavhengig av hvordan fettere og kusiner er fordelt? Den ene datteren deres har to barn, den andre tre. Hvis hver av de arver 100.000 kroner går det 200.000 kroner til den ene datterens gren og 300.000 kroner til den andre datterens gren, men hvert enkelt barnebarn får like mye. Her er det ingen fasit, dere bestemmer selv hva dere mener er best.
Dere har valgt et fast beløp til hvert barnebarn. Det er ryddig og enkelt, men pengene blir mindre verdt med årene. Vi ser ofte at faste beløp i gamle testamenter blir «mindre» enn testator egentlig hadde tenkt. Noen velger derfor å sette arven til et antall grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp er i dag ca. 100.000 kroner og blir regulert etter endringene i pengeverdien. Andre velger brøk – for eksempel; «Når den siste av oss dør skal 1/3 av våre nettoverdier tilfalle våre barnebarn til lik fordeling mellom dem.»
Jeg foreslår at dere ser på formuleringene i testamentet. Det kan være fornuftig å formulere det på en måte som gjør at dere ikke trenger å endre testamentet hvis det skulle skje endringer i familieforholdene. Det kan være at dere blir gamle og skrøpelige, kanskje til og med demente, og ikke er i posisjon til å endre testamentet. Da lønner det seg å ha formulert testamentet litt «fleksibelt» allerede nå. Lykke til!
