Ro, trøst og glede med terapihund
Forsking viser at kontakt med hunder har en rekke helsebringende effekter. Gioia er en av hundene som i stadig større grad blir brukt som terapihund.
Forskning viser at samhandling med våre firbeinte venner er med på å senke nivået av stress og angst. Blant annet er det gjort randomiserte studier som viser at personer med Alzheimer og demens opplever betydelig emosjonell endring, samt økt årvåkenhet og glede og redusert tristhetsfølelse. Studier viser også at terapihund som jevnlig besøker beboere på institusjon reduserer ensomhet og depresjon. Dette er noen av grunnene til økende interesse fra helsepersonell som ønsker å vite mer om hvordan de kan integrere og tilpasse omgang med hunder og dyr på institusjon.
Menneskets beste venn
At hunden er mennesket beste venn er imidlertid velkjent. Ingen dyr har i den samme grad lært seg å leve så tett på oss mennesker – og det til begges fordel. I tillegg kan den være vår beste hjelper. Hunder har blant annet egenskaper som kommer oss mennesker til gode ved at de oppfatter lyder som ligger langt utenfor vår hørselsevne. Det samme gjelder for luktesansen. Siden tidenes morgen har derfor hunder blitt brukt i ulike oppgaver, I tillegg leser hunder mennesker på forbløffende vis. For eksempel kan de lese kroppsspråket vårt – og de kan lukte om vi er engstelige eller stresset. Med kun et blikk kan de merke om vi er glade, lei oss, sinte eller redde. Kompetansen har hunden tilegnet seg gjennom å ha overlevd sammen mennesker i tusener av år.
Enkelte hevde at kontakt med hund burde være på blå resept. Det skyldes ikke bare fordi vi blir fysisk mer aktive og sosiale, men først og fremst fordi en hund har beroligende effekt på oss. Den gir oss kjærlighet, hengivenhet og omsorg.
Folk som er interessert i hvordan hunder og andre dyr innvirker på læring, mestring, helse og livskvalitet, tilbys i dag kurs innen såkalt dyreassisterte intervensjoner (DAI). Blant annet har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Dyrebar Omsorg bred kompetanse på området. Dyreassisterte intervensjoner er aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med hund, men også andre dyr, kan brukes som supplement til ordinære tiltak. Målgrupper er deltakere med bakgrunn fra pedagogikk, helsefag, sosialfag, medisin, veterinærmedisin, biologi eller psykologi, men man er også åpen for alle interesserte.
Studentsamskipnaden på Ås vurderer fortløpende søknader til kursdeltakelser i dyreassistert terapi. Også organisasjoner som for eksempel Røde Kors og Inn på Tunet formidler tjenester. Sistnevnte blant annet innen demensomsorg og psykisk helse der dyr blir brukt som læringsarena.
Fakta om hund og dyr i omsorgstjeneste
Hunder og dyr kan brukes i samhandling med mennesker i ulike former for omsorgstjenester og terapi. I såkalt dyreassisterte intervensjoner (DAI) bidrar for eksempel hunder i målrettede helsefremmende tiltak. Det kan for eksempel være ved å dra på besøk, hjelpe en pedagog med elever, eller en terapeut med fysisk og psykisk behandling. Fagområdet er stort og er kontinuerlig i vekst med mange muligheter. Dyreassisterte intervensjoner deles inn i forskjellige kategorier og ulike kriterier. Sammen med en terapeut gjennomgår hunden blant annet tester for egnethet og praktiske prøver. Hundens mentalitet og egnethet vurderes av en etolog med god kunnskap om DAI. Den må være frisk og ferdig med sin psykiske og fysiske kjønnsmodning før den gjennomfører egnethetstest. Her er noen eksempler på hvordan bruk av hunder og dyr i terapi og omsorgstjenester foregår i praksis:
– Dyreassistert terapi (DAT) innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg. DAT innebærer at personell innen helse- eller sosialvesenet bruker dyret som en del av jobben. DAT er en målrettet intervensjon der dyret tilfredsstiller visse kriterier og er en integrert del av et behandlingen. Prosessen blir dokumentert og evaluert etter særskilte bestemmelser.
– I dyreassistert pedagogikk (DAP) brukes dyret som et pedagogisk verktøy. For eksempel som motivasjons- og mestringsressurs ved ulike vansker hos mennesker. Det kan være lærevansker, sosiale problemer eller sansemotorisk trening. DAP kan også være et verktøy til hjelp i forbindelse med rusomsorg, demens og innen psykisk helse.
– Dyreassistert aktivitet (DAA) innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, for eksempel som besøksvenn. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til DAT der én terapeut har hovedkontakten. DAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, eller av delvis utdannede og frivillige lekfolk. Eksempel på sistnevnte er besøksvenn med hund gjennom Norges Røde Kors.
(Kilde: dyrebaromsorg.no, rodekors.no og aldringoghelse.no)
Følgesvenn som varmer hjerter
Gjennom snart ni år har Turid Torbergsen (66) i Stavanger hatt særdeles god erfaring med hunden sin Gioia, både som besøksvenn, på institusjoner og i jobben sin som coach.
Når Turid kommer på institusjonsbesøk med sin Cavalier king charles spaniel Gioia, lyser ansiktene opp. For mange på Slotthaug sykehjem i Stavanger, det være seg pasienter eller pleiere, er det et høydepunkt. Gioia – som betyr glede på italiensk – er i ordets rette forstand en gledesspreder. Den myke rødbrune pelsen er alltid god å klappe på. Og hun er utrolig kontaktsøkende, vennlig og kjærlig. Så er da også Gioia, som snart fyller 11 år, godt trent i oppgaven som besøkshund. Ved siden av å være et naturtalent i å oppfatte menneskers sinnstilstand, har hun og matmor Turid gått kurs i dyreassistert omsorg i regi av Røde Kors. Gioia er godkjent etter visse kvalifikasjoner til å jobbe som besøks- og terapihund, og hun er opplært til å takle ulike situasjoner.
– Oppgaven hennes er først og fremst å være til stede. Når vi er på institusjoner er det ikke bare i forhold til pasienter. Men hun er trent i å takle de travle omgivelsene, for eksempel høye lyder, folk i rullestoler og å ta heis – og hun er testet på atferd og egnethet. Hun finner seg tålmodig i å bli klappet og sprer positiv energi, forteller Turid.
Nøye utplukket hund
I Turids daglige jobb har også Gioia en helt spesiell rolle. Siden 2002 har Turid drevet sitt eget coachinginstitutt. Der har Gioia vært «medarbeider» siden hun var 2 år gammel.
– Jeg er vokst opp med hunder, med jakthunder som settere og vorstehhund, og jeg er et hundemenneske av hjertet. Men da jeg bestemte meg for å skaffe hund igjen gjorde jeg grundig research på rase og oppdretter. Jeg ønsket en liten hund som jeg kunne ha med meg over alt, og med et rolig og vennlig gemytt. Fordi jeg lever en travel hverdag, hadde jeg det praktiske i bakhodet da jeg bestemte meg for rase. Med andre ord en hund som passet min livsstil. I tillegg vet jeg hvordan en hund påvirker mennesker, og jeg hadde i baktankene at hunden skulle være egnet til å bruke som «medhjelper» i coachingsituasjoner, så sant klientene godtok at hun var til stede. Det kunne ikke bli mer perfekt enn med Gioia. Hun er som et lite peileapparat på folks sinnsstemning. I coachingen bistår jeg mennesker som kommer med sine hverdagsproblemer. Mange er ressurssterke og står kanskje fremfor utfordringer i jobbsituasjoner, eller de sliter i forhold og andre menneskelige relasjoner, forteller Turid, som opprinnelig kommer fra Andøya i Troms, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv andre steder. Blant annet syv år i Florida i USA og de siste 25 årene i Stavanger.
Opprinnelig er Turid utdannet innen økonomi og ledelse, og hun har blant annet tidligere drevet med alt fra eiendomsutvikling til lederstillinger i store bedrifter som Avinor og Statoil (nå Equinor). Det var i årene da hun bodde i USA at hun begynte å interessere seg for ulike retninger innen selvutvikling, noe som senere ble drivkraften til å starte egen coachingvirksomhet. I tillegg har hun skrevet flere populærvitenskapelige bøker innenfor coaching og motivasjon. Den siste har tittelen «Glede».
Fungerer som en isbryter
Og glede er det i høyeste grad når Gioia møter mennesker, enten det er på sykehjem eller klienter på coachinginstituttet.
– Hun gjør ikke noe spesielt, men hun roer ned atmosfæren – og hun møter mennesker på en ufattelig fin måte. Hun fungerer på en måte som en isbryter. Kontakt med en hund bringer noe annet frem i oss enn ved menneskemøter. Gioia er ikke påtrengende, men hun er vennlig og tillitsfull. Hvis noen har det spesielt tøft, skjer det ofte at hun legger seg ved siden av føttene deres. Det er som hun oppfatter de som trenger ekstra trøst. Hunder sanser nemlig mye som vi mennesker ikke merker – blant annet gjennom lukt og vårt kroppsspråk. Hunder og dyr viser følelser, åpenhet og vennlighet som vi kan lære mye av. De hilser på alle og bringer god energi. Nærkontakt med hund og dyr gir glede i hverdagen til mennesker som trenger det, sier Turid Torbergsen.
