Vi er født til å gå i naturen
Vi er utviklet for å bevege oss, og det må vi fortsette med, av hensyn til både mental og kroppslig helse. Og aller best er det å gjøre det ute i naturen. For det viser seg mental og fysisk helse avhenger av hvilken tilgang du har til natur.
Den nederlandske forskeren Jolanda Maas spurte en million mennesker om hvordan de følte at de hadde det, og fant at både mental og fysisk helse avhenger av hvilken tilgang du har til natur.
I et område der 90 prosent av nabolaget var «natur», mente 10,2 prosent at de levde dårlige liv. Når naturandelen sank til 10 prosent, steg den dårlige følelsen til hele 15,5 prosent. Hun korrigerte selvsagt for alder, utdannelse og andre sosioøkonomiske faktorer
Hvis du synes effekten var liten – tenk over at mer enn halvparten av jordens åtte milliarder mennesker bor i byer. Hvis 4,3 prosent av dem vil føle seg bedre i et bomiljø med sterkere innslag av grønt – da snakker vi om livskvaliteten for mange millioner.
Og hvis du tror grønt er grønt, viser Richard Fullers forskning at det er ikke bare å legge plen, og så tro at alt er i orden. Han undersøkte 15 urbane parker, og rangerte dem i forhold til hvor mye de lignet på fri natur, med sine buskas og enger, skoger og bekker. Han målte også det biologiske mangfoldet, altså antall ulike arter, og fant positive sammenhenger mellom hvor mye parkene lignet ekte natur, og hvor godt folk syntes det var å oppholde seg der. Etter egne utsagt ga en mer variert park brukerne en opplevelse av sterkere, varme følelser, økt tilhørighet og økt evne til refleksjon.
Hva er det egentlig som foregår?
Hvorfor blir innsatte i fengsel mindre aggressive, dersom de har en celle med utsikt til skog og hei? Hvorfor blir sykehuspasienter fortere rehabilitert, dersom de har samme utsikt? Hvorfor blir psykiatriske pasienter roligere? Og skolebarn harmoniske og lærevillige? Det har nok noe med vår evolusjonære fortid å gjøre. Vi føler oss trygge i visse omgivelser, og da gjerne i slike som våre forgjengere har levd i, i millioner av år.
I tillegg er vi mennesker «Born to run» – og kanskje enda mer til å gå. Vi har spasert hele veien fra Afrika til Sør-Amerikas sørspiss – og ellers erobret alt terreng imellom. Og når det trengs, kan vi løpe som få andre. Selv om vi taper på de korte distansene, er det bare ulven (og hunden) som kan holde følge med oss på de lange.
Bevegelse er en del av vår natur. Vi er nødt til å bevege oss mye for å føle oss vel.
Bevegelse og helse
Riktig bruk av kroppen er altså å gå og gå. For det første fordi det myker opp leddene, styrker fysikken og gir oss frisk luft. Men det er noe mer her. Regelmessig bevegelse stimulerer produksjonen av viktige molekyler som hjelper til med å holde hjernen rørlig – såkalt BDNF – brain-derived neotrophic factor, av enkelte kalt «hjernegjødsel».
Vi har lenge visst at hukommelse og læreevne henger sammen med fysisk aktivitet. Det handler i tillegg til «hjernegjødsel» om hjernecellenes evne til å danne synapser, altså «snakke sammen». I tillegg fører fysisk aktivitet til at hjernen blir robust, viser bedre motstandskraft mot traumer og infeksjoner, og generelt eldes langsommere.
Det nye forskerne har oppdaget de siste årene er at trening rett og slett gir oss mer hjerne. Det er sensasjonelt. Vitenskapen har tidligere alltid hevdet at hjerneceller er noe vi ikke kan lage flere av. Vi har det vi har, lær deg å leve med det!
Men så viser det seg altså at vi kan skape nye celler, blant annet gjennom «aerob trening» – et ord vi godt kan erstatte med «gå tur». Turen får hjernen til å vokse!
Og om dette ikke er motivasjon nok for å gå ut – så viser forskning at manglende bevegelse lett ender i depresjon. Så spørsmålet du må stille deg selv er om du lar være å gå tur fordi du er deprimert, eller er det heller slik at du er deprimert fordi du lar være å gå tur?
Og vi er ennå ikke ferdige.
Kreativ turgåing
Mange av historiens mest kreative har vært ivrige turgåere. Beethoven, Kant, Rousseau, Nietzsche, Dickens – og selvfølgelig, den mest kreative av dem alle; Charles Darwin. Han hadde sin faste rute – The Sand Walk nederst i hagen. Her gikk han og tenkte nesten hele livet, og oppdaget denne mekanismen som har gjort oss til dem vi er – evolusjonen. Denne evolusjonen har knyttet oss nær til naturen. Vi fungerer dårligere uten den, og forskning viser at en tur i skog og mark rett og slett gjør deg mer kreativ.
En forsker målte nettopp oppfinnsomhet ved å spørre folk om hvor mange alternative bruksområder de kunne finne for hverdagslige gjenstander. En frisbee er for eksempel en leke, men kan også fungere som spade, vase, tallerken, hatt, fuglebad, lokk og så videre. En vannflaske er en vannbeholder, men også en mulig bokstøtte, brevvekt, akvarium, kjevle, slagvåpen … du skjønner tegningen. Jo mer du klarer å finne på, jo mer kreativ er du.
Halvparten av de som ble testet satt stille og grublet før de leverte sine forslag. De andre gikk på en tredemølle. De på tredemølla fant 60 prosent flere svar. Men – og her kommer poenget – det er forskjell på å gå og å gå.
De mest kreative i første forsøk, altså de som gikk på tredemølla, ble etterpå satt opp mot folk som gikk tur i virkelighetens verden – ute i naturen. De sistnevnte feide gulvet med tredemøllene. Du blir aller mest kreativ av å gå en tur i skauen!
