NOSTALGI: Klesvaskens revolusjon
Før foregikk klesvasken i en kald vaskekjeller. Et tungt, manuelt arbeid. Da vaskemaskinen kom, ble klesvasken nesten en lek.
I etterkrigstidens boligblokker foregikk klesvasken i felleskjelleren. Etter vask ble det rene og våte tøyet båret opp på tørkeloftet eller hengt ut på klessnorene. Hver leilighet var tildelt sin vaskedag etter et nøye planlagt system. Og nåde den som ikke fulgte vaskelisten!
I filmen «Støv på hjernen» får vi et innblikk i blokkhusmødrenes interne justis: Tenk å henge undertøy sammen med den fine bordduken! Uhørt!
I tidligere tider var en stor klesvask sett på som status og forbeholdt de bedrestilte. De vasket selvsagt ikke klærne selv, men leide inn hjelp til det tunge arbeidet.
Hvor ofte vasker vi klær
I riktig gamle dager var klesvasken et fellesprosjekt som foregikk om våren, utendørs, ved bekken eller vannposten der det var tilgang på rikelig rent vann.
På slutten av 1800-tallet ble bøking (lutkoking) erstattet av såpevask. Men helt frem til midten av 1900-tallet var det tilstrekkelig at klærne var hele og flekkfrie for at de ble ansett som rene. Femtitallets husmor brukte forkle for å beskytte klærne og derved minske behovet for å tidkrevende klesvask. Læreren hadde frakk, det samme hadde lagerarbeideren.
I dag putter vi tøy som har fått flekker rett i vaskemaskinen. Klærne skal ikke bare være flekkfrie, de skal heller ikke lukte, annet enn parfyme fra vaskemiddelet.
Miljøforkjempere har tatt til orde for at vi skal gjenoppta gamle kunster som flekkfjerning, lufting og børsting. Anbefalt temperatur for «kokvask» er også redusert til 60 grader.
VASKEMASKINENS HISTORIE
1851 – Den første vaske-maskinen man kjenner til blir bygget.
1870 – Vaskebrett i sink blir tatt i bruk. Vrimaskinen kom noen år etter.
1900 – Den elektriske tørketrommelen blir funnet opp.
1913 – Den første manuelle vaskemaskinen blir produsert på Jæren for å frigjøre tid for kvinnene – samtidig med stemmeretten.
1925 – Den elektriske vaskemaskinen blir introdusert i USA.
1933 – «Kommisjonen for prøving av elektriske husholdningsapparater» tester seks vaskemaskiner og to vaskeautomater.
1953 – 53 prosent av alle husholdninger har vaskemaskin.
1973 – Tjue år senere finnes det en vaskemaskin hos 72 prosent av husstandene.
2002 – De aller fleste, mellom 95 og 97 prosent, har nå egen vaskemaskin.
2010 – En familie på fire vasker klær mellom 6 og 9 ganger i uken.
2018 – Det selges mellom 210.000 og 250.000 vaskemaskiner i Norge hvert år.
Arbeidsprosesser
Manuell klesvask innebar en rekke arbeidsprosesser. Først måtte tøyet sorteres. Ulike tekstilfibre krever ulik behandling. Lommer måtte tømmes for uønskede gjenstander, som mynter, lommetørklær, spikre, smykker og andre småting.
Hvitvasken ble først lagt i bløt. Ull og mer ømtålige tekstiler måtte vaskes forsiktig på lavere temperatur og tålte ikke bløtlegging.
Sengetøy, håndklær, undertøy og annet hvitt bomullstøy ble kokt i bryggerpanne. Den glovarme vasken ble løftet ut av bryggerpannen og over i sementerte skyllekar, der de ble skylt i flere omganger. Så fikk de henge over bukker til avrenning før de ble vridd opp med håndkraft og løftet over i en balje – som på vinterstid kanskje skulle bæres opp flere etasjer til tørkeloftet.
Når klesvasken var tørr, fulgte et omfattende etterarbeid – rulling, stryking, pressing, stiving, strekking, bretting – før alt kunne legges på sin rette plass.
På 1950- og 60-tallet brukte husmødrene 30–40 prosent av den totale tiden forbundet med tøyvask til dette etterarbeidet. Strykefrie skjorter i nylon og kreppet sengetøy var derfor en velsignelse.
Vaskemaskinens inntog
Få år etter at den elektriske vaskemaskinen kom på markedet i USA, ble nyvinningen prøvd ut i Norge. Maskinene ble testet på vaskeevne, slitasje, hygiene, hvordan vannet ble presset ut av tøyet og forbruk av tid, elektrisitet og vann.
På 1960-tallet kunne husmoren velge mellom flere ulike vaskemaskinmodeller – med agitator, pulsator, rotor, trommel, ving eller ulike kombinasjoner av disse. På 1970-tallet skiftet mange til helautomatiske trommelmaskiner, og vaskemaskinene ble flyttet opp fra fellesvaskeriene til leilighetene – der det var plass. Den helautomatiske klesvaskemaskinen ble standardutstyr i norske hjem.
«Vaskemaskin er arbeidsbesparende og bør være noe av det første man kjøper av husholdningsapparater» var et av rådene som ble gitt i lærebøker i husstell på 1960-tallet.
Kvinner brukte fortsatt mye tid på vask, men med den privateide automatiske vaskemaskinen ble utfordringen med klesvasken ansett som løst. Vi vasker klær oftere, men tiden som går med til vasking og stryking av tøy er halvert siden 1971.
Like fullt er klesvask, sammen med vedlikehold av tøy, den delen av husarbeidet der forskjellen på kvinners og menns innsats er størst, selv i våre dager.
Kilde: Ingun Grimstad Klepp: Klesvask, artikkel i Store norske leksikon – snl.no/klesvask
