Når bør du si nei til å være barnevakt for syke barnebarn?

Det har vært strenge tiltak, smitteforebygging, nedstengning, hjemmekontor, lite kontakt med familie og venner og avlyste arrangementer. Når det nå er tilbake i en hverdag med mer aktiviteter, jobb, skole, barnehage og mange felles arenaer øker også smitten for andre infeksjoner. Vi omgås hverandre mer enn på lenge. Vi lever i en hverdag med høye forventninger fra mange kanter, og både korona og andre virus og bakterier er høyst til stede rundt oss til enhver tid.

Og kanskje kan det være vanskelig for foreldre å melde fra til arbeidsgiver om «syke barn nå igjen» – forståelig nok. Er det slik at besteforeldre stadig stiller opp som barnevakt når barnebarnet er sykt? Hvis svaret ditt er ja på dette, er det nyttig å vite at det i verste fall kan få store konsekvenser for deg. Iblant kan det nemlig være viktig å si nei.

Når bør man si nei til å være barnevakt?

Hvis man ser i skolegården ved dagens slutt, eller ved typiske hentetider i barnehager er det ofte at flere besteforeldre møter opp for å hente. Med dagens arbeidstidsordning, og at flere foreldre jobber fulltid er det også til stor hjelp at besteforeldre stiller opp og avlaster i hverdagen. Det kan være den hjelpen som gjør at familien «går rundt» og kommer seg helskinnet gjennom uken.

Noen besteforeldre får spørsmål relativt ofte om å steppe inn for å hjelpe til med barnevakt, mens andre har faste avtaler om å hjelpe til. Andre igjen har ikke den samme anledningen av ulike årsaker. Hvordan man ser og omgås barnebarn er derfor veldig ulikt fra familie til familie. Noen kan også kjenne på forskjellen på om de er mormor eller farmor, eller hvilken relasjon de har til sine barn eller svigerbarn. Dette er faktorer som kan spille inn i hvor lett det er å selv ta initiativet til å passe barnebarn, eller hvor ofte man blir spurt.

Men når bør man vurdere å si nei?

Det som er viktig å tenke på er at sykdommer som barn får, selv lette forkjølelser, kan smitte deg, slik at du står i risiko for å bli veldig syk. Økt alder kan gjøre at immunforsvaret er blitt svekket, og i verste fall kan en lett forkjølelse hos et barn bli til lungebetennelse for deg som er eldre. Lungebetennelse er alvorlig og kan være livstruende, i tillegg kan det ta lang tid før man blir helt frisk. Dette er viktig informasjon å ha med i bakhodet.

Det er derimot viktig å ta hensyn til både egen alder og egen helse. Man kan kjenne seg både sterk og frisk som 70-åring, eller dersom man har en skrantende helse så har man ikke like mye å gå på. Ved økende alder er det også større risiko for kroniske sykdommer, eller bivirkninger av medisiner. Det er i tillegg ikke alle sykdommer eller lidelser som synes utenpå, og hvordan kroppen føles er det bare kroppens eier som kan kjenne etter!

Immunforsvaret gjennom livet

Selv om vi har vært i karantene og hatt mindre omgang med andre mennesker de siste to årene er immunforsvaret stort sett likt som før. Det er verken blitt bedre eller dårligere. Det kan være vanskelig å påvirke immunforsvaret man har som voksen, bortsett fra det faktum at desto eldre vi blir, jo mer sannsynlig er det for at immunforsvaret blir nedsatt.

Immunforsvaret kan deles i to: det medfødte immunforsvaret – eksempelvis hud, slimhinner, normalflora og mange ulike celler og proteiner som kjemper mot infeksjoner. Deretter har vi det ervervede immunforsvaret – det vil si immunforsvar som vi har bygget opp gjennom mange år. Helt fra vi var små er det ervervede immunforsvaret blitt styrket gjennom blant annet vaksiner, samt sykdommer som forkjølelser, barnesykdommer og andre infeksjoner vi har gjennomgått.

mother,measuring,temperature,of,her,ill,kid.,sick,child,with

Slik kan du bli flinkere til å si nei

– Gi gjerne en kort forklaring på hvorfor du ikke kan stille opp. Et kontant «nei» uten forklaring kan være vanskelig å forstå. Husk derimot at du ikke trenger å legge ut om hele din egen helse dersom du ikke vil det.
– Forsøk å ikke ta inn over deg at de kan bli skuffet. Det kan være enklere sagt enn gjort, men prøv å ikke være så redd for reaksjonen når du må takke nei.
– Du er det viktigste mennesket i ditt liv, og også den som er ansvarlig for å ivareta deg. Si det til deg selv, og minn deg selv på at det du som bestemmer.
– Hvis du får et spørsmål, be om litt tid før du må svare. På denne måten får du tenkt gjennom om det passer. Da kan du også få oppklart situasjonen rundt hvorfor du skal være barnevakt, eksempel hva slags smitte/sykdom det handler om.

Begge disse immunforsvarene samarbeider, og hjelper hverandre til å beskytte oss mot sykdommer og farer. Immunforsvaret kan da lære seg å huske en spesifikk bakterie eller virus, og neste gang man er utsatt for denne bakterien eller viruset knekker kroppen angrepet før man merker noe.

Barna har i hovedsak vært i barnehagen i koronatiden, men med strenge vaskerutiner, og minst mulig kontakt med andre. De har derfor gått glipp av flere naturlige arenaer hvor de vanligvis blir smittet. Det første året i barnehagen er «året hvor barnet får alt». Og det stemmer – for her blir barna utsatt for mange ulike bakterier og virus som de blir syke av – fordi de ikke har opparbeidet seg et godt nok ervervet immunforsvar ennå. Det kommer først når man har gjennomgått infeksjonene, og større barn tåler vanligvis litt mer før de blir syke.

Det er nødvendig å ha gjennomgått dette før immunforsvaret får bygget seg opp – derfor er omgang med mennesker viktig, og å være i kontakt med et bredt spekter av bakterier som lever i jorda og naturen. Å spise litt sand, kose på samme dukke, nyse hverandre midt i ansiktet så spruten står og drikke fra samme tutkopp kan derfor være nyttig. Når man har vært syk kan kroppen huske denne spesifikke bakterien eller viruset, og dermed knekke den før den får slått rot neste gang.

Noen infeksjoner kan føre til at en slik immunitet varer i noen måneder eller år, mens noen andre varer livet ut, slik som for eksempel vannkopper. Selv om det kan gi helvetesild senere av samme virus fordi det kan gjemme seg i kroppen etter at de først er bekjempet, for så å lage nye sykdommer senere.

Fire smittetilstander som besteforeldre bør se opp for!

– Forkjølelse er vanligvis uskyldig, med litt feber, rennende nese og hoste. Det kan derimot være vanskelig å kjenne forskjellen på forkjølelse og bakterier som kan forårsake lungebetennelse.

– Pneumokokker er en bakterie som finnes i den normale nese- og svelgfloraen hos mennesker, og særlig hos barn. Den smitter også når den ikke gir symptomer. Hvis barnet «bare» har litt forkjølelse, kan det videre utvikle seg til lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse. Pneumokokker er en hovedårsak til eksempelvis bihulebetennelse hos barn, og en hovedårsak til lungebetennelse hos eldre. Lungebetennelse kan være alvorlig og i verste fall livstruende for voksne og eldre, men med rask antibiotikabehandling blir de fleste helt friske. Lungebetennelse som er forårsaket av virus går ofte over av seg selv. Alder og helsetilstand avgjør hvor raskt man blir frisk.

MINDRE DEPRESJON. Et følelsesmessig nært bånd, og å tilbringe tid med barnebarn er forbundet med færre symptomer på depresjon hos både besteforeldre, men også hos barnet. Her er mormor Anneli Godtlund sammen med barnebarnet Ingeborg Godtlund Bjørnerud.

14 (1) — FORLENGER LIVET. Forskning viser at besteforeldre som er sammen med barnebarn lever lenger. Dette handler om muligheten til å kunne være til hjelp, og få vise omsorg. Her er mormor Anneli Godtlund sammen med barnebarnet Thorbjørn Godtlund Bjørnerud.

– Streptokokker er en hyppig årsak til infeksjoner hos mennesker og kan gi infeksjoner i alle typer vev (Gruppe A-streptokokker). I Norge forekommer infeksjoner i hud og hals hyppigst, men en rekke organsystemer kan bli angrepet og føre til flere sykdommer, som eksempelvis halsbetennelse, skarlagensfeber, halskatarr, sårinfeksjoner, bihulebetennelse og blodforgiftning for å nevne noen. Det er flest barn i barnehage og tidlig skolealder som er bærere av streptokokker. Streptokokker forekommer mest om vinteren.

– Mykoplasma er bakterier, og flere typer av bakterien er kjent for å gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Mycoplasma pneumoniae som gir øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Sykdommen kan vare i 3–4 uker og hovedsymptomet er som regel tørrhoste. Alvorlig lungebetennelse kan utvikles hos spesielt eldre, samt hos små barn og de som har nedsatt immunforsvar. Det finnes 15 andre ulike mykoplasmabakterier som er identifisert hos mennesker.

Selvsagt skal du si ja!

Det er klart du skal fortsette å si ja til ting du har lyst til, og å stille opp når hjelp trengs. Dette betyr ja til andre gode ting i livet også – som gir påfyll og energi. Det er viktig for både egen trivsel og velvære, og ikke minst relasjonen til de vi har rundt oss. Ved å si ja til det vi ønsker og har lyst til kan vi skape gode opplevelser, få nye impulser og gode minner med barn og barnebarn.

Men det er fint hvis dette også er litt på ens egne premisser. En forskningsstudie utført i 2016 viser at et følelsesmessig nært bånd, og å tilbringe tid med barnebarn er forbundet med færre symptomer på depresjon hos både besteforeldre, men også hos barnebarnet (Moorman & Stokes, 2016). Besteforeldre er viktige for barnebarna, og utgjør en forskjell i deres liv, og det er gjensidig. Besteforeldre kommer i mange ulike aldre, og lever også ulike liv – men kan likevel være viktige på forskjellige måter.

Forskning viser også at besteforeldre som er sammen med barnebarn kan faktisk leve lenger. Dette handler om muligheten til å kunne være til hjelp, og få vise omsorg. På samme måte viser studien at dersom besteforeldre får for mye ansvar, øker sannsynligheten for belastning, stress og økt dødelighet. Med andre ord er omsorgsnivået det som er utslagsgivende (Hillbrand, et al, 2017).

Så, selvsagt skal du si ja til å hjelpe til, men det som blir viktig er en balansegang. Å ta hensyn til seg selv og egen helse er helt essensielt for å unngå å bli smittet, og det innebærer at man iblant også bør si nei.

Slik kan du hjelpe immunforsvaret

Anne Spurkland er forsker i immunologi, professor i medisin, og kom i 2017 ut med boken «Immun – kroppens evige kamp for å overleve». Spurkland beskriver at kroppens motstand mot inntrengere handler i sin enkleste form om en felles kamp mot en annen celle. Mennesker og dyr har både en medfødt forsvarsstrategi i tillegg til vår evne til å tilpasse oss etter omgivelsene. Vi mennesker beveger oss rundt, vi spiser forskjellig kost, og derfor trenger vi også et fleksibelt immunsystem. Før kroppen kan forsvare seg mot det som er fremmed, må det fremmede gjenkjennes.

Dette er selve kjernen i det tilpassede immunsystemet. For å beskytte kroppen mot indre og ytre farer, må forsvaret være organisert, koordinert og dimensjonert. Kroppens fysiske grenser er den første barrieren. Innenfor denne grensen har vi i utgangspunktet kun noen få immunceller som kan reagere på hver mikrobe. Dersom trusselen ikke kommer under kontroll, vil den vokse i omfang.

Ofte er det immunsystemets egne våpen som skader kroppen mest i kampen for å overleve, og riktig dimensjonering av immunreaksjoner er derfor viktig for å bevare god helse. Evnen til å kjenne seg selv er en del av immunsystemets aller viktigste egenskaper, og dersom denne evnen svikter kan vi bli alvorlig syke. Immunforsvaret vårt er utviklet for å reagere på alt som er nytt og fremmed. Det finnes ikke noen riktig eller gal måte å stimulere immunforsvaret på. Mikrobene som er rundt oss er stadig i endring, skriver forskeren. Videre påpeker Spurkland mange viktige råd i boken for å kunne hjelpe immunforsvaret, og i faktaboksen under presenteres noen råd når vi er i vårt daglige hjemmemiljø.

10 gode råd for å hjelpe immunforsvaret