Nedsatt syn er ingen hindring for Jorunns grønne fingrer
– Jeg kjenner når vekstene er modne, sier Jorunn Austad som nesten er blind, men dyrker fram over 2000 planter i året.
– Velkommen inn i min hage, sier Jorunn Austad og slår ut armene mot sitt frodige paradis, i Sande i Vestfold. Utenfor det idylliske småbruket fra 1800-tallet, sår og dyrker Jorunn hvert år fram imponerende 2000 planter. Bruket som er på 12 mål, ligger midt i skogen og framstår som rene Edens hage.
Det var for rundt 12 år siden hun og ektemannen flyttet hjem til hennes barndoms rike.
– De tre barna våre hadde alle flyttet ut, og vi kunne begynne å prioritere på en annen måte, forteller Jorunn og tar oss med på en rundtur i den bugnende hagen.
Frukt og grønnsaker som agurk, squash, melon, bringebær, gresskar store som fotballer, epler, plommer, moreller, og urter som oregano, basilikum og persille, dekker hver minste ledige flekk. Tomater i alle farger og fasonger fryder både luktesans, øyet og smaksløkene. Listen over mangfoldet i hagen er lang. Og det dufter fra fargerike blomsterbed.
MANGE JERN I ILDEN
Før brukte Jorunn et par timer på å prikle hundre planter. Nå er synet så dårlig at hun bruker en hel dag på det samme. Som 35-åring fikk hun konstatert øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP). Hun var en av dem som startet RP-foreningen i Norge. I dag er hun leder av Blindefor-bundets fylkeslag i Vestfold, og i tillegg er hun aktiv i hagelaget i Drammen. Så vi har å gjøre med en dame som har mange jern i ilden og stor kapasitet.
Da hun fikk RP-diagnosen, var hun mest opptatt av å planlegge sin egen framtid.
– Jeg ville vite hva jeg trengte å lære meg for å stå i jobb, og ble mer praktisk rettet, forteller hun.
Det ser ikke ut til at barna eller barnebarna hennes har fått sykdommen som gjerne er forbundet med arv. Men på spørsmål om hun er lettet, kommer svaret kjapt:
– Dette er ingenting man dør av, men det er jo veldig upraktisk, sier Jorunn.
Bakgrunnen for at hun tok initiativet til å opprette en RP-foreningen på starten av 90-tallet, var et skrikende behov for informasjon og kunnskap om sykdommen, både blant folk flest, men også hos fagfolk.
FØLER MODENHET
Men tilbake til Jorunns store lidenskap, hagearbeidet. Hun starter sesongen med å prikle, noe som rett og slett er å dele små planter, og deretter plante dem i ny jord i hver sin potte. Fingrene kommer til nytte mer og mer etter hvert som synet blir dårligere, og Jorunn kjenner når vekstene er modne eller ei.
Men planleggingen starter allerede året før, når frukt og grønt høstes. Da har hun oversikt over hvilke vekster som har båret frukter og hvilke som bør plantes et annet sted. Det er ikke uvanlig at hun er ute i hagen i ti timer om dagen. Stort sett gjør hun alt selv, men ektemannen hjelper til.
– Trond kjører jordfreser, mens jeg setter potetene. Tunge ting flytter han med traktoren, forteller Jorunn som ikke er redd for å bli møkkete på verken kropp eller klær, eller å få skrubbsår på knærne.
– Fingrene mine har alltid et grønnskjær i sommerhalvåret, og møkka sitter under neglene, så det nytter ikke å være fin dame her, smiler Jorunn.
STADIG DÅRLIGERE SYN
Rekken av favorittblomster er lang, og det dufter godt i den fargerike delen av hagen.
– Jeg sår georginer i tillegg til dem som har overvintret, så det blir stadig flere. Det å sette ulike blomsterslag sammen, er ekstra gøy, for da har man blomster fra tidlig om våren til senhøstes når frosten kommer. Sommer-astersen betyr mye for meg, den har vært med siden jeg var barn, for far sådde den alltid, sier Jorunn.
I forberedelsen på at synet kom til å bli svakere, oppsøkte Jorunn Blindeforbundet hvor hun fikk tilbud om flere kurs ved Huseby kompetansesenter i Oslo og Hurdal syn- og mestringssenter i Viken fylke. Hun lærte mye nytt, og fullroser blant annet forbundets likepersonsarbeid.
– Jeg forsto at jeg ikke var alene, og møtte kursledere som selv så dårlig. Hvis man etter hvert snubler og roter litt, så finnes det noen andre der ute som gjør det samme, sier Jorunn som også har hatt stor nytte av mobilitetstrening. Det innebærer blant annet å lære seg å bruke den hvite stokken, noe som gir en viktig trygghet.
– Oppgavene som leder i fylkeslaget her i Vestfold, blir å fortsette å legge til rette for alle de aktivitetene vi ønsker å tilby medlemmene våre, sier Jorunn.
FOREDLER ALT SELV
Egentlig hadde Jorunn planlagt å bli gartner, men faren hennes ville noe annet. Hun ble farmasøyt, men har jobbet lite i apotek. I mange år arbeidet hun for Helsedirektoratet med nasjonale retningslinjer knyttet til behandling og medisin. Hun har lagt et langt yrkesliv bak seg, og startet pensjonisttilværelsen rett før koronaen kom. Noe av det siste hun jobbet med, var myndighetenes håndtering av svineinfluensaen. Jorunn innrømmer at hun har hatt litt abstinens og lengtet tilbake under pandemien, nettopp fordi hektiske hverdager og bratt læringskurve motiverte henne.
Sommergleden sprer seg i hele kroppen der vi står i drivhusets døråpning, døren til Jorunns tomatskog. Luktene, fargene, men ikke minst smaken av de nydelige tomatene i ulike former og fasonger, er en nytelse. Alt som vokser og gror, og som kan spises, foredler Jorunn selv, men hun gir også bort til venner og familie. Her selges intet, men ingenting går til spille heller. Paprikaen sår hun alltid på selveste nyttårsaften.
– Det er jo ikke så mye annet å ta seg til på dagen, da, sier hun med et bredt smil.
De ti barnebarna, i alderen 2–17 år, gleder seg like mye hvert år til å gå på slang i bestemors tomatskog. I og med at de er så mange, så kommer de puljevis til besteforeldrene. Og hele sommeren lever Jorunn og mannen av egne grønnsaker, frukt og bær, samt egg fra de frittgående hønene.
Du lurer kanskje på hva Jorunn gjør om synet skulle forsvinne helt – svaret er klinkende klart:
– Hvis synet skulle forsvinne, ja, da får vi ta det som det kommer, sier Jorunn.
Øyesykdommen RP
Retinitis pigmentosa (RP) er en fellesbetegnelse for en rekke netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av innsnevret synsfelt eller blindhet. Sykdommen beskrives som å ha kikkertsyn eller tunnelsyn. RP er blant de hyppigste årsakene til alvorlig nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Om lag 1500 personer i Norge er rammet.