Spis deg frisk fra diabetes

– Rent biologisk sett er vi mennesker skapt til å håndtere varierende tilgang på mat. Når vi spiser mer enn det vi trenger, vil kroppen forsøke å håndtere kalorioverskuddet på ulike måter, blant annet ved å lagre overskuddet som fett, forklarer Per Medbøe Thorsby, overlege og spesialist i endokrinologi og indremedisin ved Oslo universitetssykehus. 

Har du foreldre eller søsken med diabetes, øker din egen risiko for å få sykdommen med så mye som 40 prosent. Dersom begge dine foreldre har diabetes type 2, er risikoen opp mot det doble. 

Diabetesforbundet har laget en risikokalkulator som kan være et nyttig verktøy dersom du tror du er i faresonen. 

– Den genetiske risikoen er knyttet til hvordan de insulinproduserende betacellene fungerer. Men vi arver ikke bare gener, vi arver også i stor grad en livsstil. Er det flere i familien med diabetes, og du i tillegg er overvektig, bør du derfor overveie å gå ned noen kilo – spesielt dersom du er drøy over magen. Det tyder nemlig på at du har en uheldig fettfordeling i kroppen, noe vi vet er forbundet med insulinresistens, understreker Thorsby.

Folkesykdom

– Diabetes en er en av de store folkesykdommene hvor vi ikke har klart å bremse økningen i forekomst. Men vi må huske at det henger sammen med positive trender for folkehelsen som gjør at folk flest, inkludert de som har diabetes, lever lenger, opplyser diabetesforsker Lars Christian Mørch Stene ved FHI.

Kjennetegnene på diabetes type 2 er nedsatt følsomhet for virkningen av insulin (insulinresistens) og utilstrekkelig insulinproduksjon i forhold til kroppens behov (betacellesvikt). Dette vil føre til høyt blodsukker, såkalt hyperglykemi. Diagnosen stilles når blodsukkeret når et visst nivå, for eksempel når langtidsblodsukkeret passerer 6,5 prosent.

Behandling med medikamenter tar sikte på å redusere glukoseproduksjonen i leveren (metformin), øke betacellenes utskilling av insulin (sulfonylurea/inkretiner) og øke sukkerutskillelsen fra nyrer (SGLT2 hemmere). Noen må også få insulin gjennom injeksjoner.

– Dette gjøres for å få blodsukkeret under kontroll. Har du diabetes type 2, betyr det at kroppen fremdeles produserer insulin, og det kan du utnytte. Nøkkelen er livsstilsendring, som vi vet er vanskelig å få til, men som både kan forebygge og gjøre deg frisk fra sykdommen, sier Per Medbøe Thorsby.

Kalorioverskudd

Thorsby har sammen med kolleger utarbeidet en hypotese om at insulinresistens kan være kroppens forsvar mot et langvarig kalorioverskudd. 

– De fleste av oss gjør tiltak for å holde vekten nede, både når det gjelder mat og mosjon. Men biologien kjemper mot oss. Kroppen oppfatter sult som et faresignal, samtidig som vi mennesker kan nyttiggjøre oss av de fleste næringskilder, enten det kommer fra plante- eller dyreriket. Dermed får vi i oss for mye energi i forhold til det vi forbruker.

– Løsningen er altså en varig vektreduksjon?

– Det finnes etter hvert forskning som viser at kalorirestriksjon kan reversere den type 2-diabetiske tilstanden. Det oppmuntrende er at det farligste fettet også er det som forsvinner først, og de fleste klarer å overholde en kostplan de har fått fra lege eller ernæringsfysiolog, i alle fall i en kortere periode. Hvor realistisk det er i praksis å gjennomføre et strengt kostholdsregime over lengre tid, er en annen sak. 

Her ligger utfordringen, både for lege og diabetespasient, mener overlegen ved OUS som også har egen fastlegepraksis.

– Når en pasient med en nyoppstått diabetes kommer til meg, starter jeg alltid med tabletter sammen med råd om livsstilsendring. Da får vi blodsukkeret under kontroll, og pasienten slipper følelsen av nederlag dersom vi ikke skulle komme i mål med livsstilstiltak alene. Jeg har hatt mange jublende pasienter på kontoret som har fått beskjed om at de kan slutte med eller redusere medisinbruken, dersom vekten og blodsukkeret har kommet ned, sier Thorsby som minner om at selv om det i dag finnes god behandling, så kan det oppleves dramatisk å få en diabetes type-2 diagnose.

– Det er ikke til å komme forbi at det på mange måter er en livsinngripende sykdom. Du må venne deg til jevnlige blodsukkermålinger, ta faste medisiner, eventuelt sprøyter – og du må passe på hva du spiser. Men gjør det enkelt. Velg det kostholdet du har størst sjanse for å kunne holde ut med over tid.

Det er diabetesforsker Anne-Marie Aas ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo enig i.

– Den mest fornuftige veien for varig vektreduksjon er å innarbeide levevaner som du greier å gjennomføre, trives med og som du vil fortsette med. Det må være såpass stor endring at du ser at vekten går nedover, ellers er det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Spis sunn mat som du liker og begrens kosematen/drikken. Øk aktiviteten ved å gjøre det du liker best; gå en tur, tren på treningsstudio, delta i gruppetreninger – sett deg et mål om når, hvor, hvor lenge og med hvem du skal trimme, og gjennomfør det. En halvtime de fleste av dagene i uka, er et godt mål. Alt er bedre enn ingenting og størst effekt får du når du går fra inaktiv til litt aktiv, sier Aas.

Lavkarbo gir god effekt

– Mange legger om kostholdet ganske radikalt og satser på lavkarbo. Hva tenker du om det?

– Jeg ser ingen grunn til å fraråde moderat karbohydratredusert kosthold der du fjerner en del mat som ikke er så næringsrik, men som gir kalorier og blodsukkerstigning, slik som hvitt brød, kaker, kjeks, bakst, søtsaker, pasta og ris, sier Anne-Marie Aas. Hun advarer imidlertid mot å erstatte karbohydratene med for mye mettet fett. 

– For mye «fjøsfett» i form av feite oster, smør, rømme, bacon og pølser vil bidra med mye kalorier i tillegg til at det øker kolesterolet. Noe som er ugunstig for hjertehelsen. Kutt heller ikke ut de næringsrike karbohydratkildene som grønnsaker, frukt, belgvekster og behold noe grove kornprodukter i kostholdet. 

Aas viser til forskning som underbygger dette. 

– Vi gjorde for noen år siden en grundig analyse av alle studier som er gjort på lavkarbokost blant personer som har diabetes type 2. Den viste at et moderat lavkarbokosthold ga god effekt på blodsukker, vekt, blodfettstoffer og blodtrykk, men ikke bedre effekt enn andre kosthold med høyere karbohydratinnhold. Ekstrem lavkarbokost med mindre enn 50–100 g karbohydrater per dag har vi derimot lite forskning på. Enkelte studier tyder på at både et ekstremt lavt og et ekstremt høyt inntak av karbohydrater er uheldig for helsen.

Lettere sammen med andre

– Hva skal jeg gjøre for ikke å gå lei av å passe på hva jeg spiser hele tiden?

– Det er ingen krise hvis det skjer en gang imellom, og det kan faktisk også bidra til at du i hverdagen greier å holde deg på «den smale sti». Blir det oftere og oftere og vekten begynner å gå oppover igjen, tenker jeg det er på tide å gjøre en liten vurdering av egne vaner. Kanskje kan du registrere hva du spiser og hvor aktiv du er en ukes tid og se kritisk igjennom det du gjør: Har en gammel uvane sneket seg tilbake i kostholdet? Er det nødvendig å forsyne seg to ganger til middag? Og kan du få til litt mer trim i hverdagen ved for eksempel å gjøre en avtale med en venn om å gå en tur to ganger i uken? Er det noen du kan hente støtte hos som kan hjelpe deg å holde fokus på en sunn livsstil? Det er ofte lettere å gjennomføre endringer i levevaner sammen med andre, sier Aas.