Den gang da vi fant kunnskap fra A til Å
NOSTALGI: For noen tiår siden hadde leksikonet en fremtredende plass i bokhyllen i ethvert respektabelt hjem. Det var før Google og Wikipedias tid.
Norge ligger i verdenstoppen i antall solgte leksika per innbygger. Bare av Store norske leksikon ble det i årene fra 1978 til 2007 solgt 270 000 sett. Markedsføringen var intens. Det underliggende budskapet var at ville du følge med og være oppdatert, måtte du ha et moderne oppslagsverk. Og når leksikonselgeren kom på døren var det vanskelig å si nei, spesielt siden det var mulig å få de tolv bindene på avbetaling til et overkommelig månedsbeløp.
Alfabetisk
Forløperen til konversasjonsleksikonet var den store franske Encyklopédie, ofte kalt «opplysningstidens fyrtårn». Verket besto av 17 bind med tekst og 11 bind med plansjer. Et viktig mål med encyclopedien var å innlemme kunnskap om praktiske og teknologiske fagområder.
Ved å sortere de 75 000 oppslagsordene etter alfabetet, ble rekkefølgen i oppslagsverket vilkårlig og kunnskapsområdene blandet sammen. I tillegg bidro referansesystemet til å skape forbindelseslinjer mellom ulike kunnskapsfelt – slik vi er vant til i dagens digitale verden, der vi kan klikke oss rundt på internett ved hjelp av lenker. At artikkelen om kannibalisme i Encyklopédie refererer til artikkelen om nattverd, er et av de mest berømte eksemplene på kryssreferanser.
Norges første nasjonalleksikon
Illustreret norsk Konversationsleksikon som kom i 1907, var det første egentlige nasjonalleksikonet i Norge. Utgivelsen startet som et samarbeid med Hagerups forlag i København, men forlagsdirektør William Nygaard gjorde det klart at han ikke ønsket å lage et dansk-norsk verk. Selv om konversasjonsleksikonet er skrevet på dansk, inneholder det flere særnorske oppslagsord. Omtalen av norske forhold er også langt mer detaljert enn utenlandske.
Leksikonets historie
1907 – Aschehoug gir ut Illustreret Norsk Konversationsleksikon i 6 bind.
1930 – Gyldendal Norsk Forlag gir ut sitt første konversasjonsleksikon i 12 bind.
1932 – Arbeidernes leksikon blir gitt ut som motvekt til borgerskapets monopol på kunnskapsformidling.
1948 – Første bind av Norsk Allkunnebok på nynorsk blir utgitt på Fonna Forlag.
1960 – Gyldendal kommer med sitt Store Konversasjonsleksikon i 4 bind.
1975 – Kunnskapsforlaget blir dannet og tar over utgivelsen av leksikon.
1978 – Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon i 12 bind oppstår. Samme år gir Pax Forlag ut PaxLeksikon.
2000 – Store norske leksikon blir gradvis omgjort til en stiftelse knyttet til universitetene, finansiert av Stiftelsen Fritt Ord
2005 – Den fjerde utgaven har til sammen 12 000 sider, 150 000 artikler 2000 tabeller, 800 kart og 15 000 illustrasjoner.
2007 – Store norske leksikon lanseres i en lukket nettutgave.
To år senere blir snl.no et åpent og gratis oppslagsverk på nett.
2010 – Utgivelsen overtas av et ideelt selskap som senere blir Foreningen Store norske leksikon.
I beste opplysende ånd er også tekniske, økonomiske og praktiske emner inkludert, noe tidligere nordiske konversasjonsleksika hadde lagt mindre vekt på. Her kan du også finne praktiske oppslagsord som for eksempel «Brødbagning» og «Brannforsikring». Leksikonet skulle brukes i folks hverdag.
Gyldendal følger etter
Nesten tretti år senere kom Gyldendal forlag med sitt tolvbinds konversasjonsleksikon. Hovedpersonene bak verket var forlagsdirektør Harald Grieg og redaktør Edgar B. Schieldrup. Takket være en ny, helautomatisk presse hos Centralforlaget ble alle tolv bind utgitt i løpet av ett år. Hvert bind kostet 7 kroner og 30 øre Leksikonet hadde et mer praktisk rettet innhold konkurrenten og formatet var mer hendig.
I 1960 kom så Gyldendal med sitt Store konversasjonsleksikon, på folkemunne bare kalt «Gyldendals store». Kunnskapen ble presset inn i fire bind, noe som gjorde prisen mer overkommelig. Salgstallene var da også høye: I 1974 var det samlede opplaget av «Gyldendals Store» på 134 000 eksemplarer.
Venstresidens eget oppslagsverk
I 1978 utga det venstreradikale Pax Forlag den første utgaven av PaxLeksikon i seks bind, inspirert av Arbeidernes Leksikon som kom ut på 30-tallet. Målet var å gi folket et alternativ til tradisjonelle borgerlige konversasjonsleksika. PaxLeksikon solgte ca. 23 000 eksemplarer fram til 1984.
Tidens Leksikon kom ut noen år tidligere, men oppnådde ikke samme popularitet. Og der Tidens Leksikon la vekt på en objektiv korrekt fremstilling, fulgte PaxLeksikon samme linje som forløperen Arbeidernes Leksikon. Redaksjonen var sosialistisk, feministisk og internasjonalt orientert, noe som også preget valg av emner og oppslagsord. PaxLeksikon fulgte suksessoppskriften til Familieboka med artikler som gikk i dybden og forklarte sammenhenger, fremfor korte, leksikalske oppslag.
Nøytralitet, objektivitet og rene fakta
Vi har en forventning om å finne kvalitetssikret, udiskuterbar kunnskap i et leksikon. Men når fakta skal formidles i et oppslagsverk, vil både språklige og innholdsmessige valg spille en rolle. Der et nasjonalleksikon tradisjonelt har vært bærer av et etablert borgerlig samfunnssyn, har ideologiske leksika fungert som en motkulturell stemme.
Et demokratisk basert nettleksikon som Wikipedia åpner for en bredere versjon av kunnskap og sannhet. Men uten en overordnet redaksjon kan det også være en viss fare for feilinformasjon, bevisst eller ubevisst.
Kilder: nb.no/utstillinger/leksikon, snl.no
